Erklæringen om De forente nasjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Erklæringen om De forente nasjoner var en avtale inngått under andre verdenskrig, signert den 1. januar 1942, av 26 regjeringer. Flere av signatarstatene, deriblant Norge, var eksil-regjeringer fra land okkupert av aksemaktene. Fram til slutten av andre verdenskrig sluttet ytterligere 21 stater seg til. De opprinnelige signatarstatene (samt Frankrike, som allerede før krigsutbruddet hadde inngått allianse med Storbritannia og Polen) utgjør krigsalliansen De allierte under andre verdenskrig. Inntil slutten på krigen ble «the United Nations» eller «De forente nasjoner» brukt synonymt med «the Allies» eller «de allierte». Erklæringen regnes også som opprinnelsen til De forente nasjoner.

Erklæringens innhold[rediger | rediger kilde]

Signatarstatene sluttet seg innledningsvis til prinsippene i Atlanterhavserklæringen inngått 14. august 1941 mellom Storbritannia og USA. De forpliktet seg videre til:

  1. Å sette inn sine fulle økonomiske og militære ressurser mot Aksemaktene
  2. Å inngå i et samarbeide med de øvrige signatarstatene og ikke inngå separatfred eller våpenhvile med fienden

Opprinnelige signatarer[rediger | rediger kilde]

Stater som sluttet seg til senere[rediger | rediger kilde]

Avtaleteksten[rediger | rediger kilde]