Eremitageslottet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eremitageslottet
The Hermitage Palace.jpg
Eremitageslottet sett forfra.
Generelt
Sted:  Dyrehaven
Byggeår:  1734–1736
Arkitektur
Periode: Senbarokk
Arkitekt:  Laurids de Thurah
Interiør
Commons-logo.svg
Eremitageslottet på Commons

Eremitageslottet (ofte bare Eremitagen) er et kongelig lystslott i senbarokk som ligger på det høyeste punkt på Eremitagesletten i Jægersborg Dyrehave nord for København. Det ligger i et kulturlandskap anlagt som jaktterreng av Christian V fra 1690-årene.[1]

Slottet har mansardtak og ble reist etter tegninger av arkitekt Laurids de Thurah i 1734 for Christian VI som et sted, hvor kongen kunne holde taffel under sine parforsejakter og har aldri vært tenkt å fungere som residens. Tidligere fantes det en «taffelmaskin» som kunne heise et dekket bord – eremitagebord – opp fra kjelleren til spisesalen, slik at kongen og hans gjester kunne innta middagen uten tjenere, eller «en ermitage» (i ensomhet), derav navnet på slottet.

Eremitageslottet har tilhørt staten siden grunnloven ble underskrevet i 1849 og forvaltes av Styrelsen for Slotte og Kulturejendomme.[2] Det er stilt til rådighet for kongehuset og brukes av dronning Margrethe II og den kongelige familie til kongejakter og i forbindelse med den årlige Hubertusjakten. Slottet er fredet.[3]

Eremirageslottet og parforsejakten er oppført på Danmarks tentative liste til verdensarven.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Da Christian V var kronprins hadde han besøkt Ludvig XIV av Frankrike og deltatt i hans parforsejakter. Dette var en jaktform hvor jegere til hest og med hunder forfulgte en kronhjort til den var utmattet og ikke lenger i stand til å løpe. Deretter holdt hundene hjorten fast og den fornemste jaktdeltageren drepte byttet med et sverd eller spyd.[1]

Prospekt av Eremitagen av den tyske kobberstikkeren Michael Keyl fra 1745–1749. Utgjør tavle 60 i Laurids de Thurahs Den Danske Vitruvius fra 1749. Fra Det Kongelige Bibliotek.
Eremitageslottet 1865-67 av Ferdinand Richardt.
Eremitageslottet mellom 1890 og 1900. Fotokrom fra Library of Congress

I januar 1670 døde Christian Vs far, Frederik III og Christian tok over den dansk-norske tronen. Samme år tok han initiativ til å utvide og gjerde inn Dyrehaven slik at han kunne drive jakt i området. Dette medførte at befolkningen ble tvangsflyttet og landsbyen Stokkerup lagt ned.

Loftsdekorasjonen i spisesalen.
Trapperommet på Erimitageslottet. Flisene med jaktmotiv er malt for hånd og fremstilt i Danmark.

Den første Eremitagen[rediger | rediger kilde]

I 1694 fikk Christian V reist et lysthus på tomten til en av de nedlagte gårdene i Stokkerup. Det var et bindingsverkhus på 90 kvadratmeter over en kjeller. [4] Her var det spisesal og kongen hadde sitt eget kabinett og i kjelleren var det blant annet stue og kjøkken. Christian V omtaler stedet som «Heremitagen udi Dyrehaffuen» i et dagboknotat fra 1696.[5] Bak dette prosjektet sto arkitekt Hans van Steenwinckel den yngste. Imidlertid opptrer Ole Rømers navn også flere ganger i regnskapene. Det var Rømer som konstruerte det første eremitagebordet som var en integrert del av bygningen.[5]

Også Frederik IV, Christian Vs sønn, brukte Eremitageslottet med jevne mellomrom. Han gjorde eremitagebordet kjent i Europa; både August II av Polen og Peter I av Russland var på besøk og deltok i jakt i Dyrehaven og begge fikk senere anlagt lysthus med eremitagebord. [6][7]

Christian VIs jaktslott[rediger | rediger kilde]

Da Christian VI overtok tronen etter faren Frederik IV i 1730 fikk han bygningen satt i stand av Johan Cornelius Krieger året etter.[8] Kongen startet det som skulle ha blitt en omfattende restaurering under ledelse av Laurids de Thurah i 1734. Etter at håndverkerne kom i gang med arbeidet samme år viste det seg snart at den var i svært dårlig stand og det ble besluttet å rive den til fordel for et nytt bygg.

Christian VI kom ikke til å benytte slottet i særlig grad, han opphevet også parforsejakten. Da hans sønn, Frederik V, ble konge som 23-åring gjenopplivet han parforsejakten og den medfølgende festivitas på slottet. Aktivitetene fortsatte under Christian VII, mens Struensee hadde den reelle makten i kongeriket.

Som kronprins var Frederik VI ofte på jakt i Dyrehaven, som regel sammen med den unge prins Christian Frederik, den senere Christian VIII, og slottet var ofte rammen om disse jaktene. Imidlertid satte engelskmennenes invasjon og beleiring av København en stopper for festlighetene. Engelskmennene tok for seg både av Dyrehavens hjorter og skogen, akkurat som slottet ofte huset de ubudne gjestene.

Etter freden i Kiel endret Frederik VI bruken av Dyrehaven. Kongen ble mer militaristisk innstilt og Eremitagesletten ble benyttet til store tropperevyer og militærøvelser. Slottet var i bruk igjen, men nå til frokoster for kongen og militærfolk i forbindelse med øvelsene.

Da Christian VIII ble konge i 1839 ble jakten tatt opp igjen og Eremitagen ble i den forbindelse igjen brukt til selskapelighet. Som noe nytt i tiden ble slottet sentrum for store forsamlinger og møter.

Etter at Frederik VII overtok som konge i 1848 ble stedet ofte brukt til politiske møter og det ble avholdt statsråd der. Tronfølgeloven av 31. juli 1853 ble underskrevet på slottet og den første store grunnlovsfesten ble avholdt den 5. juni 1854.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Første etasje domineres av en stor spisesal som er rikt utsmykket med marmor, stukk og speil samt marmorert treverk. Kabinettene som er plassert i den sydlige delen av bygningen er i senbarokk mens de nordlige delene er i rokokko. I øverste etasje er det innredet oppholdrom for personalet. Kjøkkenet er sentralt plassert i kjelleren under spisesalen. Langs gavlen mot syd går en trapp gjennom hele huset. Veggene i trapperommet er pyntet med kakler med jaktmotiver.

Taffelmaskinen[rediger | rediger kilde]

Snekkermester Johan Jeremias Reusse satte opp en taffelmaskin i 1736. Den hadde bord og forskjellig tilbehør. En heiseanordning gjorde at man kunne la et veldekket bord stige opp via en lem i gulvet og opp i spisesalen. Man fikk tekniske problemer med maskinen og det ble senere konstruert en ny etter ordre fra Nicolai Eigtved. Men også denne måtte stadig til reparasjon og på slutten av 1700-tallet ble den fjernet.

Restaureringer[rediger | rediger kilde]

Slottet er restaurert flere ganger. I 1798 ble det besluttet å reparere bygningen for å sikre taket og bygningens ytre pynt ble tatt ned. I ledelsen for dette arbeidet sto hoffbyggmester Boye Magens.[9]

Ferdinand Meldahl sto for en omfattende restaurering på 1880-tallet. Han begynte med å legge om og reparere trappene mot vest i 1882. I 1885-86 fikk han med hjelp fra kunstnere, restaurert de skulpturene slottet var smykket ut med opprinnelig. Kroner, skjold og monogrammer ble forgylt. Bygningen ble også gått gjennom innvendig og de gamle overmalte dekorasjonene ble avrenset og restaurert.

I 2010-2013 ble det foretatt en omfattende restaurering av interiøret, som ble ført tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Arbeidet kostet 17 millioner kroner, av dette var 12 millioner en donasjon fra Augustinus Fonden, som krevde at slottet skulle åpnes for publikum.[10] Det arrangeres omvisninger i sommerhalvåret.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Parforcejagtsystemet og Eremitagen fra Kulturarvsstyrelsen
  2. ^ Eremitageslottet/Kongens brug af slottet fra Styrelsen for Slotte og Kulturejendomme
  3. ^ Eremitageslottet fra Kulturstyrelsen / Fredede & Bevaringsværdige Bygninger
  4. ^ Eremitageslottet side 21
  5. ^ a b Eremitageslottet side 22
  6. ^ Eremitageslottet side 28
  7. ^ Eremitageslottet side 29
  8. ^ Eremitageslottet side 70
  9. ^ Boye MagensKunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  10. ^ Eremitageslottet åbner sine døre Berlingske 31. mars 2013 (besøkt 6. februar 2014)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Poul Grinder-Hansen, Ulla Kjær, Claus M. Schmidt, Line Bregnhøi, Johan Fogh og Annette Straagaard: Eremitageslottet, Gads Forlag / Styrelsen for Slotte og Kulturejendomme 2013, ISBN 978-87-120-4840-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 55°47′42,68″N 12°34′16,24″Ø