Laurids de Thurah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laurids de Thurah
Laurids de Thurah
Laurids de Thurah malt i 1754 av Johan Hörner. Portretttsamlingen på Frederiksborg Slot.
Født 4. mars 1706
Århus
Død 5. september 1759 (53 år)
København
Yrke Arkitekt og fagbokforfatter
Nasjonalitet Dansk

Laurids Lauridsen de Thurah (født 4. mars 1706, død 5. september 1759) var en dansk arkitekt, forfatter av arkitekturverker og godseier.

Laurids de Thurah var tredje sønn av biskop Laurids Thura og ble født i Århus. Ved en tilfeldighet kom han i forbindelse med kongen, som kalte ham til København som landkadett i 1719. I 1725 ble han ansatt som underkonduktør i det holsteinske fortifikasjonskorps og reiste til Rendsburg, hvor han studerte sivil bygningskunst.

Han hadde et stort ønske om å få komme til utlandet, og for å få reisepenger av kongen utførte han nøyaktige tegninger av Rendsborg festning, kirker og hus og senere en modell til en hengebro. Kongen likte hans arbeider og etter å ha utført en del oppmålings-og tegnearbeider for ham, bevilget kongen 400 riksdaler i tillegg til lønn. I 1729 reiste Thurah sammen med en venn til utlandet, hvor de besøkte en del tyske byer, bl. a. Kassel. Over alt gjorde de grundige studier og oppmålinger. Etter hjemkomsten til Danmark ble Thurah overkonduktør i 1732 og hoffbyggmester i 1733 samt ble forfremmet samme år til ingeniørkaptein. I 1736 ble han oberstløytnant, i 1740 adlet under navnet de Thurah, i 1744 oberst, i 1753 etter sin avskjed generalmajor og i 1754 generalbyggmester.

Den 19. oktober 1740 hadde han giftet seg med Anna Rosenørn (1714–1748), datter av generalmajor Poul Rosenørn (1670–1737) og Mette f. Benzon (1693–1752). Tidligere samme år hadde han og broren blitt opptatt i adelsstanden. Etter at ektefellen døde i 1748, giftet han seg på nytt 16. januar 1750 med Christiane Marie født Kiær de Kiærskiold (f. 1714 d. 1760), datter av justisråd Frederik Kiær de Kiærskiold og Inger f. Pop og enke etter Johan Henrik Rantzau til Børglum kloster, som på denne måten kom i Thurahs besittelse. Han døde natten mellom 5. september og 6. september 1759, og ble begravet under gulvet i Trinitatis kirke den 13.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Bispegården ved Roskilde domkirke er et barokkpalé med fire fløyer, tegnet og oppført 1733–1733 for kong Christian VI av Laurids de Thurah. Museet for Samtidskunst har holdt til i bygningen siden 1991[1][2] [3]
Thurahs eget hus fra 1757; huset fra 1782 Fødselsstiftelsen
Eremitageslottet

Thurah stod på høyden av sin tids arkitektoniske og tekniske viten. Han var selvlært arkitekt som lærte hva han kunne på sine reiser i utlandet. Stilen var senbarokk, som var populær på hans tid, men som etter hvert ble fortrengt av rokokkoen som hans samtidige aktitektkollega og -rival, Nicolai Eigtved, var eksponent for.

Thurah har spilt en betydelig rolle i dansk bygningskunst og utfoldet en meget omfattende virksomhet, blant annet:

Ikke fullførte prosjekter[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Et blad fra Thurahs Hafnia Hodierna som viser Trinitatis Kirke

Som generalbyggmester har han sikkert hatt andel i atskillige omdannelser av slott og andre offentlige bygninger, men han hadde ikke sans for å bevare gamle minner. Til gjengjeld har han gjennom sine skrifter ytt uvurderlige bidrag til vår viten om samtidens bygningskunst.

Av Den Danske Vitruvius I-II (17461749) inneholder 1. Bind på 122 tavler oppmålinger og tegninger av de fornemste bygninger i København av enhver art like ned til et par borgerhus på Kongens Nytorv, 2. bind på 161 tavler alle kongelige slottene og andre bemerkelsesverdige bygninger i det øvrige Danmark. Tavlene til et 3. bind finnes på Det Kongelige Bibliotek. Det ble ikke utgitt i samtiden, men først i 1966-67 av Thanning & Appel.

Hafnia Hodierna, et kvartbind med 110 kobberstikk (1748), er en utførlig beskrivelse av alle de mærkelige ting, som København indbefatter, enten de hører til bygningskunsten eller til andre videnskaber og indretninger. Til begge disse verkene finnes dansk, tysk og fransk tekst.

Dessuten har han utgitt illustrerte Beskrivelser over Bornholm, Christiansø, Amager, Saltholm og Samsø (17561758), ledsaget av kart og kobberstikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra Museet for samtidskunst
  2. ^ Om det gule pale fra Roskilde Kunstforening
  3. ^ Laurids de Thurah fra Weilbachs kunstnerleksikon
  4. ^ Kulturarv.dk
  5. ^ Stilling side 300

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arkitekten Lauritz de Thurah 1706-1759, Selskabet for Arkitekturhistorie 1981.
  • Knud Voss, Bygningsadministrationen i Danmark under enevælden, G.E.C. Gads Forlag 1966.
  • Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lauritz de Thurah – bilder, video eller lyd