Norges Handelshøyskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norges Handelshøyskole
Grunnlagt 1936
Type Vitenskapelig høyskole
Beliggenhet Bergen
Studenter 3370 [1] (2013)
Ansatte 385 [2] (2013)
Medlemskap CEMS PIM EQUIS Erasmus
Nettsted www.nhh.no
Posisjonskart
Norges Handelshøyskole ligger i Hordaland
Norges Handelshøyskole
Koordinater: 60°25′24″N 5°18′08″Ø
Bergen Handelsgymnasium fra 1904 ble en forløper for NHH som praktisk rettet handelsutdanning.

Norges Handelshøyskole (NHH) er Norges eldste vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Skolen ble grunnlagt i 1936 etter stortingsvedtak fra 1917 og åpnet av kong Haakon VII 7.september 1936.[3] Den ble plassert i Bergen til dels på grunn av byens lange handelstradisjoner, men også etter et ønske om å spre de ulike utdanningsinstitusjonene rundt om i landet.

NHH har en internasjonal profil og samarbeider med mer enn 130 universiteter og høyskoler i mer en 30 land.[4] 40 prosent av NHH-studentene tar minst ett semester utveksling i utlandet. Samarbeidsinstitusjoner inkluderer London School of Economics, Cornell University, Duke University, University of California, Berkeley og HEC Paris.[5]

Siviløkonomstudiet ved NHH har i årene 2006-2013 vært Norges meste søkte studium.[6][7][8][9] Mens andelen kvinnelige studenter i 2009 var 29 prosent, var 42 prosent av søkerne kvinner i 2012, der 48% av studietilbudene ble gitt til kvinner. I 2013 var kvinneandelen blant førsteprioritetssøkerne 41 prosent.[10]

NHH har et aktivt studentmiljø der over halvparten av studentene er organisert i en eller flere organisasjoner gjennom Norges Handelshøyskoles studentforening[trenger referanse], som ble grunnlagt allerede i september 1936.

Historie[rediger | rediger kilde]

Norges handelshøyskole har en lang forhistorie, med bakgrunn dels i næringslivets bestrebelser og dels i organiseringen av det to-årige statsøkonomiske studium som Stortinget vedtok opprettet ved Universitetets juridiske fakultet i 1905. Dette skulle være et alternativ til det lange sosialøkonomiske studiet, og skulle ikke gi enerett til spesielle stillinger. Ønsket var å skape en yrkesrettet, praktisk utdanning for næringslivets behov, som ikke krevde artium.

Utviklingen i Bergen og Oslo[rediger | rediger kilde]

I 1875 ble Oslo Handelsgymnasium etablert for å utdanne praktisk rettede ledere for handelsstanden, og et tilsvarende Bergen Handelsgymnasium kom til i 1904. Mot slutten av 1800-tallet startet modningen i næringslivet av tanken om en norsk handelshøyskole, etter modell av den tyske handelshochschule som etterhvert ble realisert med Handelshögskolan i Stockholm (1909) Helsingfors Handelshögskola (1911) og Handelshøjskolen i København (1917). Utvalgsarbeid i næringslivet i Oslo og Bergen ledet parallelt til konkrete ønsker om handelshøyskoler , og i Bergen var Kristofer Lehmkuhl en sentral forkjemper. Stortinget vedtok i prinsippet oppretting av en norsk handelshøyskole i 1917, men krigen og etterkrigskrisen i 1920-årene umuliggjorde en realisering av vedtaket.[11]

Samtidig underviste Ingvar Wedervang i sosialøkonomi ved Oslo handelsgymnasium, og i statsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Øvrige forelesere var Nicolai Rygg og Gunnar Jahn. Blant dem som startet med denne utdanningen som sitt førstefag, var Ragnar Frisch (1919), og statsøkonomien hadde tung, men praktisk rettet undervisning i statistikk og sannsynlighetsregning. Dette siste førte til at studiet fra 1916 kom til å fungere som førsteavdeling for påbygging med det nye aktuarstudiet. Det store flertallet som tok statsøkonomi, havnet i det private næringsliv, selv om antallet som ble rekruttert til offentlig virksomhet steg utover mellomkrigstiden – særlig statsbedriftene og Statistisk sentralbyrå. Endel selvstendige næringsdrivende tok faget, men alt i alt var studentene en lite homogen gruppe.[12] Statsøkonomi ble «en handelshøyskole før Handelshøyskolen».[13]

Sosialøkonomien og statsøkonomien skilte lag på 1930-tallet, i takt med den økende teoretiseringen og spesialiseringen av embetsstudiet i sosialøkonomi som skjedde ved universitetet – etterhvert under innflytelse av Ragnar Frisch.[14] I 1934 ble den økonomiske embetseksamen i sosialøknomi opprettet, opprinnelig av Ingvar Wedervang for å styrke undervisningen i bedriftsøkonomi, og historiske, sosiologiske og institusjonelle aspekter av økonomien.[15] Han ville tegne et skarpere skille mellom politikk og fag og onsentrere utdanningen om det strengt økonomisk-faglige, og reagerte både mot Frisch' politiske ambisjoner for faget og mot den overdrevne matematiseringen.[16] Etterhvert stod den kortvarige statsøkonomi-utdanningen tilbake som det eneste tydelige praktisk rettede alternativet. Wedervang stilte seg i spissen for et opprør mot de teoretisk orienterte «keynesianerne» (Osloskolen) og den mer tverrfaglige, historisk-juridiske skolen som hadde utgangspunkt i juristutdanningen. Wedervang ble til slutt en forkjemper for å bringe det praktisk rettede økonomistudiet ut av Universitetet i Oslo, og opprette et helt eget lærested med siviløkonomisk utdanning etter utenlandsk modell.

Da Norges handelshøyskole ble opprettet 7. september 1936, ble derfor tradisjonen fra statsøkonomi-faget videreført der med mange av lærekreftene som hadde undervist i den historisk-juridiske tradisjonen i det statsøkonomiske studium. Wedervang ble den nye skolens første rektor. Det startet da også med et toårig studium for de 60 studentene, som tok tittelen Handelskandidat. Etter bare to år ble det derimot igangsatt et ettårig tilleggsstudium.[17]

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Fra 1946 fikk NHH en reglært treårig Handelsdiplomutdanning. En annen nyvinning var Solstrandprogrammet for videreutviklong av ledere, som hadde sitt grunnlag i behovet for gjenoppbygging etter krigen og ble etablert i 1953. Samtidig ble innflytelsen fra såkalte «Business schools» i USA stadig sterkere. Handelshøyskolen fikk i 1956 tillatelse til å tildele doktorgrad, og den første dr.oecon fra høyskolen ble senere finansminister Ole Myrvoll. Siste halvdel av 1950-tallet gikk ellers med til å utvikle et eget, større campus nord for Bergen. Mange kandidater tok doktorgraden i USA, og kom tilbake til NHH med nye ideer og faglige perspektiver – ikke minst økt fokus på forskning. En av dem var Finn E. Kydland, senere norsk nobelprisvinner i økonomi. Kandidattittelen Siviløkonom ble innført fra 1963, og ti år senere ble Høyere Revisorstudium etablert. Foreløpig siste akt i modningen av fagutviklingen skjedde da siviløkonomstudiet i 1975 ble økt fra tre til fire år.[18]

Utover 1980-tallet ble forskningen stadig bredere i flere nye institutter og stiftelser, og handelshøyskolen oppnådde etterhvert høy rangering i studier av høyere økonomiske læresteder. Utvekslingsavtaler med utenlandske høyskoler ble etablert, og NHH ble del av det prestisjefulle Community of Management Schools (CEMS). Utdanningsprogrammer i samarbeid med andre ble etablert i Warszawa i 1992 og St. Petersburg i 1995. På denne tiden ble det også utviklet mer tverrfaglige studieløp sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Tidligere rektorer ved skolen[rediger | rediger kilde]

  1. Ingvar Wedervang (1936–1956)[19]
  2. Eilif W. Paulson (1956–1957)
  3. Rolf Waaler (1957–1963)
  4. Dag Coward (1964–1972)
  5. Olav Harald Jensen (1973–1978)
  6. Gerhard Stoltz (1979–1984)
  7. Arne Kinserdal (1985–1990)
  8. Leif Methlie (1990–1995)
  9. Carl Julius Norstrøm (1995–1998)
  10. Victor Norman (1999–2001)
  11. Per Ivar Gjærum (2001–2005)
  12. Jan I. Haaland (2005–2013)
  13. Frøystein Gjesdal (2013–-)

Rangeringer[rediger | rediger kilde]

Financial Times European Masters in Management-rangering[rediger | rediger kilde]

År Posisjon
2005 19
2006 21
2007 34
2008 33
2009 35
2010 40
2011 43

[20]

MBA[rediger | rediger kilde]

NHH tilbyr ikke et fulltids MBA-program (kun Executive MBAs), og er dermed ikke listet i hovedrangeringene.[21]

Studentliv[rediger | rediger kilde]

Studenter, alumni og professorer[rediger | rediger kilde]

Forskning og undervisning[rediger | rediger kilde]

Kunst og underholdning[rediger | rediger kilde]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Offentlig forvaltning, juss, ideelt arbeid[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ 1900-1936: En norsk handelshøyskole etableres i BergenNorges Handelshøyskole.
  4. ^ Studietilbud – UtvekslingNorges Handelshøyskole.
  5. ^ Studentsider – UtvekslingNorges Handelshøyskole.
  6. ^ Landets mest søkte studiumParaplyen (internavis), NHH.
  7. ^ Siviløkonomstudiet ved NHH mest populærtDagens Næringsliv, 28. april 2010.
  8. ^ Stadig gode opptakstall for NHHParaplyen (internavis), NHH., 19.07.2012.
  9. ^ «"Alle" vil gå på NHH». Dagens Næringsliv. 22.04.2013. Besøkt 31. oktober 2014. 
  10. ^ «"Alle" vil gå på NHH». Dagens Næringsliv. 22.04.2013. Besøkt 31. oktober 2014. 
  11. ^ 1900-1936: En norsk handelshøyskole etableres i BergenNorges Handelshøyskole.
  12. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 102-105.
  13. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 106.
  14. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 145-146, 204.
  15. ^ Trond Berh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 146.
  16. ^ Trond Bergh og Tore Jørgen Hanisch, Vitenskap og politikk – Linjer i norsk sosialøkonomi gjennom 150 år, Aschehoug 1984, side 147.
  17. ^ 1936-1963: NHH åpner og arbeidet starterNorges Handelshøyskole.
  18. ^ 1963-1980: Nytt høyskoleområde og rask vekstNorhes Handelshøyskole.
  19. ^ Past rectors at NHH
  20. ^ FT Business School Rankings - Masters in Management
  21. ^ FT Business Education Rankings

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]