Gordon Lightfoot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gordon Lightfoot
Gordon Meredith Lightfoot Jr.
Gordon Lightfoot
Gordon Lightfoot in Toronto
Født 17. november 1938 (75 år)
Yrke Musiker, Singer-songwriter
Nasjonalitet Orillia, Ontario, Canada
Sjanger Folk, Country, Rock
Instrument Vokalist, gitar, piano
Aktive år 1962 –
Plateselskap United, Reprise, Warner Bros.. Linus

Gordon Meredith Lightfoot, Jr. (født 17. november 1938 i Orillia, 100 km nord for Toronto i Ontario, Canada) er en canadisk singersongwriter som har fått en internasjonal anerkjennelse innen musikksjangrene folk, country og rock. Han ble særlig kjent på 1960- og 1970-tallet og har hatt en meget stor innflytelse på utviklingen av dette miljøet også i Norge. Blant hans kjente sanger fra denne tiden er «If You Could Read My Mind» fra 1970, «Sundown» fra 1974 og «The Wreck of the Edmund Fitzgerald» fra 1976). Sangene hans har blitt brukt av mange av de mest kjente internasjonale artistene, slike som Elvis Presley, Johnny Cash og Bob Dylan. Robbie Robertson fra The Band har uttalt at Lightfoot var en av hans «favoritter blant de canadiske songwriters og i høyeste grad en nasjonal skatt.».[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Som ungdom fikk han sangundervisning av korlederen Ray Williams i kirkekoret i Orillias St. Paul's United Church. Williams, lærte ham i følge Lightfoot, hvordan han skulle synge med følelse og ha tillit til sin egen stemme.[2] Lightfoot hadde som guttesopran en ganske distinkt stemme og opptrådte fra tid til annen på den lokale radioen, opptrådte i lokalt oppsatte operetter og oratorier, og ble vant til å opptre gjennom ulike Kiwanis musikkfestivaler. Da han var 12 år hadde han sin første offentlige opptreden da han vant en konkurranse for gutter før stemmeskiftet. Som tenåring lærte han å spille piano og lærte selv å spille trommer og slagverk. På high school opptrådte Lightfoot i stor grad og ble etter hvert ganske selvlært i å spille gitar i folkemusikk. Han var på denne tiden influert av den amerikanske songwriter Stephen Foster.[3] Han ble også på denne tiden ganske god i sport

Lightfoot flyttet i 1958 til California, hvor han i to år studerte jazzkomposisjon og orkestrering ved Hollywoods Westlake College of Music,[4] hvor det også var en rekke andre canadiske studenter. For å overleve, sang han ved en rekke demo-innspillinger og skrev, arrangerte og produserte reklame jingles. Han ble her inspirert av folkemusikken som ble formidlet gjennom Pete Seeger, Bob Gibson, Ian and Sylvia Tyson og The Weavers.[5] I Canada opptrådte han sammen med The Swinging Eight, en gruppe som var med på CBC TV-show Country Hoedown, og med Gino Silvi Singers. Han ble snart kjent rundt omkring i kaffebarene i Toronto som en som fremmet folkemusikk. I 1962 ga Lightfoot ut to singler som ble hits i Toronto og fikk litt sendetid også andre stedern i Canada. Sangen «Remember Me (I'm the One)» fikk en toppplassering hos CHUM radio i Toronto i juli 1962 og også en top 20 i Montreals CKGM som den gang hadde en stor innflytelse på hva som ble spilt på radio i Canada.[6] Oppfølgeren «Negotiations»/«It's Too Late, He Wins» fikk en nummer 27 på CHUM i desember. Han sang også duett med Terry Whelan, kalt Two-Tones. De spilte inn et live album som ble gitt ut i 1962, med navn Two-Tones at the Village Corner (1962, Chateau CLP-1012).[7]

I 1963 reiste Lightfoot til Europa og bodde i Storbritannia i et år hvor han var vert. BBC TVs Country and Western Show. I 1964 vendte Lightfoot tilbake til Canada og opptrådte på Mariposa Folk Festival. På denne tiden begynte han å utvikle en visst renomme som låtskriver. Ian and Sylvia Tyson spilte inn «Early Mornin' Rain» og «For Lovin' Me;» året etter at disse var spilt inn med Peter, Paul and Mary. Andre artister begynte å spille inn musikk av Lightfoot, blant andre Chad and Jeremy og Johnny Mann Singers. Men også etablerte artister som Marty Robbins («Ribbon of Darkness»), Leroy Van Dyke («I'm Not Saying»), Judy Collins («Early Morning Rain»), Richie Havens («I Can't Make It Anymore») og The Kingston Trio («Early Morning Rain»), og alle disse oppnådde høye listeplasseringer med Gordon Lightfoots materiale.

Lightfoot-sounden[rediger | rediger kilde]

Kjennemerket ved Lightfoots sound, både i studio og på scenen, bygger på hans distinkte baryton-stemme og den folkemusikkbaserte akustiske gitaren. Etter hvert har nøkkelmusikere rundt ham bidratt til å skape den spesielle sounden, blant dem gitaristen Red Shea i perioden 1965-1970, sammen med bassisten Paul Wideman og John Stockfish på arrangementene.

I 1975 tilførte Pee Wee Charles steel gitar inn i bandets sound og benyttet dette tradisjonelle instrumentet på en ny og kreativ måte inn i Lightfoots sanger. Trommeslager Barry Keane kom med i 1976 og i 1981 keyboardist Mike Heffernan fylte ut ensemblet. Denne gruppen spilte sammen fram til 1987, da Pee Wee Charles forlot bandet for andre jobber, mens Haynes, Clements, Keane, og Heffernan har siden spilt sammen med Lightfoot.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Gordon Lightfoot har fått en rekke canadiske priser, særlig i tiåret mellom 1965 og 1975. Han fikk også ASCAP awards for sin sangskriving i årene 1971, 1974, 1976, and 1977 og har fem Grammy Award-nominasjoner. I 1974 ble Lightfoots sang «Sundown» kåret til årets popsang av Music Operators of America. I 1980 ble han utnevnt til den beste canadiske mannlige artisten på 1970-tallet.

I mai 2003 mottok han Canadas høyeste sivile orden, da han ble utnevnt til Companion of the Order of Canada. Lightfoot er også tildelt Order of Ontario, som er den høyeste orden i Ontario-provinsen. I 1977 mottok han Vanier Award av Canadian Jaycee.

Tribute og covers[rediger | rediger kilde]

  • Grateful Dead har spilt inn «Early Morning Rain».
  • Tori Amos har framført «If You Could Read My Mind» på forskjellige konserter.
  • Albumet Beautiful: A Tribute to Gordon Lightfoot ble gitt ut i 2003 og innehold innspillinger av Lightfoot sanger av en rekke artister, blant andre The Tragically Hip, Blue Rodeo, Cowboy Junkies, Ron Sexsmith, Jesse Winchester og Aengus Finnan.
  • Harry Belafonte har spilt inn sangene «You'll Still Be Needing Me», «Oh Linda», «Last Time I Saw Her», «Early Morning Rain», «Softly», og «The Hands I Love».
  • Glen Campbell har spilt inn versjoner av «If You Could Read My Mind» og «The Last Time I Saw Her» og «Wherefore and Why».
  • Johnny Cash spilte inn «If You Could Read My Mind» i 2006 for American V: A Hundred Highways.
  • Vassar Clements har spilt inn «Redwood Hill».
  • Judy Collins har spilt inn «Early Morning Rain».
  • Stompin' Tom Connors har spilt inn og dedikert «Spin, Spin» til Gordon Lightfoot på sitt album «Live at the Horseshoe Tavern».
  • J.P. Cormier spilte inn «The Long River: A Personal Tribute to Gordon Lightfoot» i 2005.
  • Jim Croce har spilt inn «Steel Rail Blues».
  • Bob Dylan spilte inn «Early Morning Rain» i 1970 på albumet Self Portrait. Han har også framført «I'm Not Supposed to Care» på konserter.
  • Elwood spilte inn en rappe versjon av «Sundown» i 2000 på albumet The Parlance of our Time.
  • Flatt & Scruggs har spilt inn «For Loving Me».
  • Nanci Griffith spilte inn «10 Degrees and Getting Colder» i 1993 på hennes album Other Voices, Other Rooms som fikk Grammy.
  • The Guess Who skrev en sang med navn «Lightfoot» i 1968 med en rekke referanser til hans sanger.
  • Richie Havens har spilt inn «I Can't Make It Anymore».
  • Ronnie Hawkins har spilt inn «Home From The Forest», «Bitter Green», «Early Morning Rain» og «Rich Man's Spiritual».
  • The Irish Rovers har spilt inn «Canadian Railroad Trilogy» og «Did She Mention My Name».
  • Waylon Jennings har spilt inn «For Loving Me», «Long Way Back Home», og «Same Old Loverman».
  • Jerry Lee Lewis har spilt inn «Early Morning Rain».
  • The Kingston Trio har spilt inn «Early Morning Rain».
  • The Clancy Brothers & Tommy Makem har spilt inn «Early Morning Rain».
  • Sarah McLachlan spilte inn «Song for a Winter's Night» på hennes album Rarities, B-Sides and Other Stuff fra 1996 og igjen i 2006 på julealbumet Wintersong.
  • Don McLean har spilt inn «Ribbon Of Darkness» og «If You Could Read My Mind».
  • Anne Murray hat spilt inn «Cotton Jenny» og nådde #11 på country-listene og #71 på pop-listene.
  • Mary O'Hara, irsk sanger og harpenist har spilt inn fem Lightfoot-sanger: «Song for a Winter's Night» på albumet Mary O'Hara at the Royal Festival Hall fra 1977, «Rainy Day People» og «Pussywillows, Cat-Tails» på albumet In Harmony fra 1978, «Your Love's Return» på albumet Celebration of Love fra 1989 og «Minstrel of the Dawn» på albumet World of Music fra 1989.
  • Olivia Newton-John har spilt inn «If You Could Read My Mind».
  • Nico spilte inn «I'm Not Sayin'» i 1965. Det senere Led Zeppelin-medlemmet Jimmy Page spilte her 12-strengers akustisk gitar.
  • Peter, Paul and Mary spilte inn «Early Morning Rain» og «For Loving Me».
  • Elvis Presley spilte inn «Early Morning Rain» i 1972 på albumet Elvis Now. Denne versjonen er også med på albumet Aloha from Hawaii fra 1973 og på hans siste konsertalbum Elvis in Concert fra 1977. Det er kanskje interessant å merke seg at Presley endret teksten i fjerde vers fra «as cold and drunk as I can be» til «as cold and drunk as I might be». Lightfoot uttalte senere at han syntes denne endringen var morsom , og selv synger den slik nå. Rett før Presley sang inn denne, hadde Bob Dylan gjort samme endringen på sin innspilling fra 1970, og det er kanskje fra denne Presley hentet endringen.
  • Jerry Reed spilte inn «Early Morning Rain».
  • Tony Rice, bluegrass-gitarist, har spilt inn en rekke av Lightfoots sanger og ga ut albumet Tony Rice Sings Gordon Lightfoot.
  • Marty Robbins har spilt inn «Ribbon Of Darkness».
  • Hank Snow har spilt inn «Ribbon Of Darkness».
  • Barbra Streisand spilte inn «If You Could Read My Mind» på albumet Stoney End fra 1971.
  • Conway Twitty har spilt inn «Ribbon Of Darkness».
  • Hank Williams Jr. har spilt inn «Looking At The Rain».
  • Roger Williams har spilt inn «Your Love's Return».
  • Stars on 54 spilte inn «If You Could Read My Mind» som soundtrack på filmen 54 fra 1998.
  • The Country Gentlemen spilte inn «Don Quixote» på albumet Remembrances & Forecasts (Vanguard, 1974) og «Redwood Hill» på albumet The Award Winning Country Gentlemen (Rebel Records, 1971).
  • Jag Panzer har spilt inn «The Wreck Of The Edmund Fitzgerald» og ga den også ut som single.
  • The Dandy Warhols spilte inn «The Wreck Of The Edmund Fitzgerald» på albumet Come on Feel the Dandy Warhols fra 2004.
  • Eva Cassidy spilte inn «Early Morning Rain» på albumet Imagine fra 2002.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Seely, Mike. «Fantasy Trade: Gordon Lightfoot for Neil Diamond, The Last Waltz: Canadian songwriter passed on the night-of invitation, much to this author's regret.», Seattle Weekly, 22. august 2007. Besøkt 2008-04-05
  2. ^ MacFarlane, David, Gordon Lightfoot artikkel i People spalte, The United Church Observer, januar 2006.
  3. ^ Adria, Marco, «The Myth of Gordon Lightfoot» Music of Our Times: Eight Canadian Singer-Songwriters (Toronto: Lorimer, 1990), side 15.
  4. ^ www.accentlasvegas.com/westlake/index.shtml [for tiden ved 16. mars 2008]
  5. ^ Profile of Gordon Lightfoot i Wilson Biographies. H.W. Wilson Co., 1978.
  6. ^ http://www.las-solanas.com/arsa/surveys_item.php?svid=2043 CKGM (AM), besøkt 16. mars 2008.
  7. ^ Lightfoot! The Gordon Lightfoot Internet Companion. http://www.lightfoot.ca/tonelist.htm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]