Mandola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
mandola

Mandola er et strengeinstrument utviklet fra lutt-familien ca. 1500-tallet. Finnes som oktav-mandola eller som tenor-mandola. Etterhvert kom mandolaens lillesøster til – mandolinen. Mandolaen har fire doble strenger, tradisjonelt stemt som en kvint under mandolinens stemming. I nyere tid også stemt som mandolin – GDAE – men da som en oktav under (herav oktav-mandola. Typisk instrument i irsk og engelsk folkemusikk, også mye brukt i svensk folkemusikk.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]