Skala (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

I musikken er en skala et utvalg toner som brukes i hele eller deler av et hvilket som helst musikkstykke. Skalaer skiller seg fra modale skalaer ved at de ikke har noen egentlig grunntone (tonika). Én skala har mange modi, som skilles ved hvilket trinn i skalaen som velges som grunntone. Avstanden mellom to toner i en skala kalles trinn. Komponister kan forandre tonerekker ved å flytte hver tone i rekken det samme antallet trinn; rekken C-D-E kan flyttes ett trinn og bli D-E-F, som ikke har de samme intervallene fordi trinnene i en skala kan være av ulik størrelse. Denne muligheten er en viktig del av kompleksiteten i skalar musikk.

[rediger] Grunnleggende

Tonene i en skala regnes oftest opp fra den laveste til den høyeste. De fleste skalaer gjentas i alle oktaver. Det vil si at alle trinn i skalaen finnes i enhver tenkelig oktav. En slik skala kan betraktes som en ring av toneklasser. For eksempel kan C-durskalaen beskrives som en sirkel av tonene C-D-E-F-G-A-H-[C] der rekken begynner på nytt fra den siste C-en. En hvilkensomhelst skala, som C-dur-skalaen, finnes på mange forskjellige tonehøyder: den kan starte på C4 (midt på pianoet) og gå opp til C5, eller begynne på C7 og gå opp til C8.

Skalaer kjennetegnes av av intervallene de inneholder:

• de kan for eksempel være diatoniske, kromatiske eller heltoneskalaer

og av antallet toner de inneholder:

• Svært vanlig: Pentatone, heksatone og septatone skalaer har henholdsvis fem, seks og sju toner
• I førhistorisk musikk:ditoniske, tritoniske og tetratoniske skalaer med henholdsvis to, tre og fire toner
• I jazz og samtidsmusikk: oktaton skala, med åtte toner.

Gjennomgående skala i et musikkstykke kan enten beskrives utifra fremførelse eller komposisjon, eller brukes før selve komposisjonen tar til. Trening i bruk av skalaer har vært en del av opplæring i musikalsk komposisjon i mange hundre år. I én komposisjon kan det godt bli brukt flere skalaer.

[rediger] Naturskala

I naturskala relaterer frekvensen av hver tone til grunntonen ved at forholdet mellom dem kan uttrykkes med formelen . Dvs at man kan komme fra den ene til den andre ved kun på å dele/multiplisere en rekke ganger med to og/eller tre.

Naturskala har en uendelig antall toner. De intervaller med små x og y i formelen har en mye behageligere harmonisk egenskap i forhold til de med høye x og y tall. For eksempel intervallet mellom en tone og dens oktav er , eller intervallet mellom A (la) og D (re) er .

Folkemusikk pleier å følge naturskala.

[rediger] Temperert skala

Se temperert stemming

I temperert skala relaterer hver tone til den neste med en fast frekvensforhold. I piano er forholdet tolvte rot av to 2^{1 / 12}. En pianotangent har to ganger frekvensen av den som er 12 tangenter borte til venstre (en oktav under). Fordelen med tempererte skala er at en tilfeldig tone harmonerer med en annen på lik linje med alle de andre tonene i skalaen. Dette på grunn av den faste forholdstall imellom frekvensene. I tillegg finnes det et gitt antall frekvenser i en oktav; Dette gjør det enklere å lage instrumenter som kan gjengi alle toner i den skalaen.

Det finnes flere tempererte skala. Den med 12 like intervaller er den som brukes i vestens klassiske og populære musikk. Den med 53 like intervaller brukes i midøsten. Den med 72 like intervaller brukes i sør-indisk musikk.

Tempererte skala har vanligvis intervaller som ligner de mest brukte naturskalaintervallene. Eksempelet er A-E som er 2^{7 / 12}, dvs i 12-tempererte skala og dvs i naturskala. Antallet intervaller i eksisterende tempererte skala (12, 53, og 72) er ikke tilfeldig valgt. De minimaliserer den totale avstanden mellom enkle naturskalintervaller og nærmeste tempererte intervall.

[rediger] Terminologi

Begrepet "skala" brukes på flere ulike måter.

[rediger] Skala/Modus

"Skala" kan vise til en skala i egenskap av å være et utvalg toner uten noen gitt grunntone. Slik nevnes "en diatonisk skala", "en oktaton skala" eller "en heltoneskala", og så videre. Derimot brukes begrepet også om en tonerekke om et gitt modus av en skala, der én av tonene er angitt som den viktigste (grunntonen). I denne artikkelen brukes "skala" om et ordnet utvalg toner uten noen fastsatt grunntone (tonika.

[rediger] Skala/Bestemt skala

Ofte brukes "skala" om et helt bestemt utvalg ordnede toner. En "C-dur-skala" inneholder toneklassene C-D-E-F-G-A-H og ingen andre, mens en "G-dur-skala" består av G-A-H-C-D-E-F# og ingen andre. Men "skala" kan også omtale en større kategori liknende utvalg som er transposisjoner av hverander. Slik kan man snakke om C-diatonisk skala og G-diatonisk skala og regne dem begge med i "en diatonisk skala". Det er vanlig å bruke "skala" både om skalatyper (som "diatonisk" og "dur") og bestemte skalaer (som C-dur og H-moll).

[rediger] Skalaer i klassisk musikk

De vanligste skalaene i klassisk musikk inneholder syv toner og gjentas i alle oktaver. Trinnene i disse skilles av hel- og halvtoneintervaller.

I vestlig musikk fra middelalderen og renessansen ble den diatoniske skalaen av stamtonene C-D-E-F-G-A-H brukt nesten eksklusivt. Fortegn var lite og usystematisk brukt. Når de ble brukt var det ofte for å unngå intervallet tritonus, den forminskede kvinten, som også ble kalt "Djevelens akkord".

I europeisk klassisk musikk (ca 1600-1900) finner man hovedsakelig tre skalaer:

• den diatoniske skala, av syv toner
• melodisk og harmonisk moll, begge av syv noter

Disse skalaene brukes i alle transposisjoner, det vil si med utgangspunkt i alle tolv toner. I denne perioden ble modulasjon innført, systematisk bevegelse fra én skala til en annen. Modulasjon følger ikke nødvendigvis noen faste regler, men det er mange konvensjoner som følges. For eksempel er det svært vanlig at et stykke i dur, begynner i en diatonisk skala fra stykkets tonika, før det moduleres til en diatonisk skala fra dominant.

Senere, i det nittende og tyvende århundre, begynte man å utforske flere typer skalaer:

• den kromatiske skala (tolv toner)
• heltoneskalaen (seks toner)
• den pentatoniske skala (fem toner)
• flere forminskede skalaer (kalt dim-skala) (åtte toner)

Det finnes uendelig mange flere skalaer.

[rediger] Trinn i en skala

I mange musikalske kontektster nevnes én av tonene i en skala som "tonika", skalaens sentrale og mest stabile trinn. Utifra tonika kan de andre trinnene gis anvn eller nummer etter hvor mange trinn over tonika de er. For eksempel: Tonene i en C-dur-skala (C,D,E,F,G,A,H) kan gis nummer {1,2,3,4,5,6,7} i forhold til grunntonene C. Enhver henvisning til en tone med et nummer eller navn forteller hvilken tone som er valgt som tonika.

Slik navnsetting av trinn er avhengig av at man velger en grunntone, så nummerering gjelder ikke skalaen i seg selv (jf. terminologi) men skalens modi. For eksempel: Hvis tar for oss den C-diatoniske skala med A som tonika, får vi A=1, H=2, C=3 og så videre. Avstanden mellom to bestemte trinn i en skala er uavhengig av hvilken tone som kalles tonika.

Trinnene i en durskala har fått navnene tonika, supertonika, mediant, subdominant, dominant, submediant og subtonika. Når tonene i en skala skal få navn er det vanlig å gi hvert trinn navn med utgangspunkt i hver sin bokstav; A-diatonisk skala skrives A - B - C♯ - D - E - F♯ - G♯ snarere enn A - B - D♭ - D - F♭ - E♯♯ - G♯, som er enharmonisk. Slik navnsetting er dog ikke mulig i skalaer med mer enn syv toner.

[rediger] Ikke-vestlige skalaer

Tradisjonell vestlig musikk bruker temperert stemming som deler en oktav inn i tolv like halvtoner, og tonene i en skala er et utvalg av disse tonene med gjentakende avstander; det kan slik kke være mer enn tolv toner i en skala. Mange musikalske tradisjoner bruker skalaer med utgangspunkt i andre intervaller eller andre toner.

[rediger] Skalaer i 53-temperert stemming: Makam

I 53-tempererte skala den andre definisjonen av skala (toner brukt av en melodi) har eget navn: maqam eller makam. Det finnes hundrevis av makam. Oftest holder man seg innenfor en håndfull av disse. For eksempel "Huseyni" er det makam som innholder tonerekken gitt i følgende tabell:

[rediger] Mikrotonale skalaer

Begrepet mikrotonal musikk viser som regel til musikk som har røtter i tradisjonell vestlig musikk som gjør seg nytte av "uvanlige" skalaer og intervaller. En oktav kan deles inn i flere eller færre like intervaller enn tolv. Komponisten John Cage er blant dem som har eksperimentert med slik musikk.

[rediger] Jazz og blues

I jazz og blues har man gjennom bruken av blue notes tatt i bruk intervaller mindre enn en halvtone. "Blue note" er en intervall som teoretisk sett verken er dur eller moll, men midt i mellom, noe som gir en særegen klang. I tonearten E finner man "blåtonen" et sted mellom G og G♯, eller som en bevegelse over begge to.

I blues brukes ofte pentatoniske skalaer og bluesskalaen. I én enkelt jazzkomposisjon finner man ofte mange forskjellige skalaer og en rekke modi av disse. Kromatiske skalaer har vunnet utbredelse, særlig i moderne jazz.

[rediger] Se også

• Modal skala
• Musikkteori
• Temperert stemming