Krampus

Avistegning fra 1896 som viser to personer utkledt som Krampus og Sankt Nikolas som besøker barnefamilie i Wien. Krampus, i maske med bukkehorn og lang tunge, bærer gavene til Nikolas men holder samtidig et truende ris bak ryggen.

Krampus er en djevelskikkelse eller et truende udyr med bukkehorn som ifølge folketradisjoner fra Øst-Alpene opptrer i førjulstida. Krampus forekommer blant annet i opptog sammen med Sankt Nikolas, forløperen for den moderne julenissen, på hans festdag nilsmesse 6. desember eller på nilsmesseaften kvelden før. Mens Nikolas deler ut gaver til lydige barn, skremmer og straffer Krampus de uskikkelige.

Krampus har vært særlig viktig i Østerrike. Der har skikkelsen hatt rolle som Fanden, en folkelig variant av djevelen, og også vært gaveutdeler 6. desember, på samme måte som Nikolas.

Tradisjoner

«Hilsen fra Krampus», tradisjonelt «krampuskort» (Krampuskarte) fra tidlig på 1900-tallet. Mens den snille jenta har fått epler, fanger Krampus den rampete gutten i konten sin.

Utkledte «krampusser» (på tysk Krampusse) i tradisjonelt «krampusløp» (Krampuslauf) i Altaussee i Østerrike. Variantene her kalles lokalt Miglon og går hver 5. desember i skrikende grupper fra hus til hus. I følget er også den gavmilde Sankt Nikolas som holder krampus-udyra i lenker.

Foto: ca. 2013

En person utkledd som Krampus ved Morzger Pass, Salzburg.

Opprinnelsen til Krampus er uklar, men enkelte folklorister har foreslått en forbindelse tilbake til germanske skikker i førkristen tid. Han sies å være sønn av Hel i Helheim. Tradisjonene varierer gjennom tidene og fra sted til sted, men likheten med heksenes hornkledde gud er tydelig. Bjørkegreiner minner om innvielsesriter i visse heksesamfunn, som innebærer å bindes og piskes som en form for liksom-død. Lenkene kan være et kristent forsøk på «å binde djevelen» eller en levning av en hedensk overgangsrite.

I Østerrike, Bayern, Ungarn, Tsjekkia, Kroatia, Slovakia, Slovenia og Syd-Tirol har skikkelsen under ulike navn siden middelalderen utviklet seg til en av Sankt Nikolas' mange følgesvenner eller hjelpere. Når Nikolas belønner snille barn med gaver, straffer Krampus de som har vært ulydige. Han kan for eksempel fange barna i sekken og rise eller banke dem, eller bortføre og i verste fall ete dem. I andre tradisjoner, som den italiensk la Befana, kommer følget om natta og legger igjen godteri og hyggelige smågaver i strømper og sko, eller isteden riskvaster og kullbiter som tegn på at ungene fortjener straff.

I motsetning til andre av Nikolas' følgesvenner - deriblant Knecht Ruprecht («Rupert Knekt») og Christkind (Christkindl, «Kristusbarnet») i Tyskland, Belsnickel (også kalt Pelzebock, Pelznickel) i Tyskland og tyske miljøer i USA, og den opprinnelig skremmende «negertjeneren» Zwarte Piet i Nederland - kan Krampus opptre som en flokk av flere Krampus-udyr.

I flere byer i særlig Alpene blir det hvert år arrangert opptog der unge menn kler seg ut som Krampus med horn, skinn og skremmende dyre- og djevelmasker, og larmer gjennom gatene med bjeller, pisker og hyl. Opptogene blir på tysk kalt Krampuslauf («krampusløp»). Det har også vært tradisjon for Krampuskarten, førjulskort med bilde av Krampus.

Selv om skikkelsen kan minne om den nordiske julebukken, skal disse ikke direkte ha noe med hverandre å gjøre.^{[trenger referanse]}

Se også

• Perchta (Berchta, Bertha), kvinnelig figur i mørk og lys versjon knyttet til vintersolverv i østerriksk og sørtysk folketradisjon
• Knecht Ruprecht, gaveutdeler og hjelper til Sankt Nikolaus i nordtysk tradisjon
• Belsnickel, gaveutdeler med sekk og risekvist i tysk tradisjon
• Zwarte Piet, «Sorte Piet», en «negerslave» som følger Sankt Nikolaus og er gaveutdeler på nilsmesseaften i nederlandsk tradisjon.
• Le Père Fouettard, «Fader Pisk» som følger Sankt Nikolaus og straffer slemme barn i fransk tradisjon

Eksterne lenker

• (en) Krampus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons