Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-52

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Overvåkningsliste – maks 250 endringer?

Når jeg trykker på "overvåkningsliste" får jeg på toppen av siden en tekst som sier at "Nedenfor er de siste 250 endringer i de siste 3 dagene". Jeg kan så velge å utvide dette til den siste uken eller endog alle endringer ("Vis siste 1 | 2 | 6 | 12 timer 1 | 3 | 7 dager alle"), men for meg fungerer dette ikke. Jeg får ikke noen mer omfattende oversikt hvis jeg velger 7 dager. Er det en øvre grense på 250 endringer? Tskoge 14. des 2006 kl. 23:43 (CET)

Ved å variere hvilket navnerom jeg vil overvåke kan jeg omgå dette. Tskoge 14. des 2006 kl. 23:46 (CET)

250 er ingen grense. Jeg har mer enn 10 ganger så mange på min, og det skulle ikke forundre meg om et par stykker har ytterligere 10 ganger så mange på sin. Haros 15. des 2006 kl. 00:13 (CET)

Jeg godt over 1000 sider som overvåkes. Det er kanskje det du mener? Jeg har problemer med å se alle endringer som er foretatt de siste dagene. Tskoge 15. des 2006 kl. 00:29 (CET)

Jeg har samme problemet som Bruker:tskoge. Jeg visste ikke om navnerom-trikset, det kommer godt med. Kjetil r 15. des 2006 kl. 00:17 (CET)

250 kan ikke være øvre grense; jeg sjekket nå, og fikk teksten «Nedenfor er de siste 352 endringer i de siste 3 dagene». Cnyborg 15. des 2006 kl. 00:58 (CET)

Det er noen maksgrenser i systemet. I tillegg så endres maks antall viste i det øyeblikk du passerer en grense i antall overvåkede artikler. Akkurat hva disse grensene er husker jeg ikke i farten. For øyeblikket har jeg 838 sider i overvåkningslisten, fratrukket alle diskusjonssidene. — Jeblad 15. des 2006 kl. 03:51 (CET)

Jeg har også samme problem som Bruker Tskoge. Veldig begrenset antall artikler jeg får se i oversikten, selv om jeg har satt det til å være et stort antallt... Nå om dagen får jeg stort sett aldri sett mer enn dagens endringer, og en del eller hele gårsdagens, og i enkelt tilfeller littegranne fra to dager siden... Galar71 15. des 2006 kl. 07:33 (CET)

Jeg har følgende overvåkningsinnstillinger:

• «Utvid overvåkningsliste til å vise alle endringer i valgt tidsrom»

ah... "Antall redigeringer som skal vises i utvidet overvåkningsliste: [250]"

• «Forbedret siste endringer (ikke for alle nettlesere)»
• ikke «Skjul mine endringer fra overvåkningslisten» (ellers begynner jeg å lure når jeg selv er den siste bidragsyteren: "det bidraget der er da allerede lagt til" tenker jeg når jeg ser at jeg ikke står øverst)

Jeg økte 250 til 1000. Nå virker det. Tskoge 15. des 2006 kl. 10:00 (CET)

30 000 brukere!

25 000 brukere nådd 7. november, 20 000 25. september.

OG vi haler FRA svenskene og har nettopp gått forbi hebraisk - norsk bokmål er nr. 14 i antall artikler og nr. 16 i antall brukere - vi var nylig nr. 18. (Så vidt jeg kan se haler vi innpå våre finske frender i tallet på artikler, åsså ...)

Så? Runder vi 90 000 ARTIKLER åsså den 15. desember 2006?

I alle fall: GRATTIS, alle samma!

bestehexer Togrim 15. des 2006 kl. 01:18 (CET)

Vi mangler AKKURAT 100 artikler på 90 000 nå - og vi har det vakre tallet på aktivister 30 003! Togrim 15. des 2006 kl. 01:28 (CET)

Og kanskje noen kan rette malen for teksten øverst (hvilken mal er det, forresten?) slik at typografien blir korrekt. Det står Vi er i innspurten for 90 000 artikler… 89 912…, men det skal være mellomrom før hver av ellipsene, altså […] for 90 000 artikler … 89 912 … –Peter Pedant 15. des 2006 kl. 09:32 (CET)

MediaWiki:Sitenotice. Jon Harald Søby 15. des 2006 kl. 10:29 (CET)

90 000

Målfoto ved 90004 — Jeblad 15. des 2006 kl. 19:11 (CET)

«Vi har passert 90 000 artikler og har nå 90 004!» (jf MediaWiki:Sitenotice)

Aqualung? (På Spesial:Newpages er det fire sider som er nyere enn Aqualung.) Telles pekersider med? (Hvis ikke, hva er det som gjøres for at pekersider ikke skal telles med?) Tskoge 15. des 2006 kl. 19:05 (CET)

• Gratulerer til meg og alle andre som har bidratt med K90 artikler--Ezzex 15. des 2006 kl. 19:08 (CET)

Eller er det Poul Bundgaard? Nå er det 90 007 sider, og trekker man fra de 7 nyeste er dette nr 90 000, men i stad passet det med Aqualung. Tskoge 15. des 2006 kl. 19:09 (CET)

Jeg sende min artikkel da det stod 90.000. Så jeg regner med å være nr. 90.001 eller noe sånt--Ezzex 15. des 2006 kl. 19:15 (CET)

Da blir Wappi nr. 90 000 og siden det nå er 90 012 artikler mangler det i så fall 6 artikler. Wappi er neppe nr 90 000. Wappi bør forøvrig hurtigslettes. Tskoge 15. des 2006 kl. 19:25 (CET)

OBS, jeg så minst en tullearikkel som vil bli slettet (artikkelen: Jan Tore Ophaug - denne skal trekkes i fra--Ezzex 15. des 2006 kl. 19:43 (CET)

Jan Tore Opphaug er ikke en tulleartikkel. Det er muligens noen som har drevet med vandalisme. Kjetil2006 15. des 2006 kl. 20:04 (CET)

Jeg er ikke sikker på om Wappi kvalifiserer som artikkel. Den er har hverken iwiki, kategori eller lenker videre. Mener å ha sett at slike artikler ikke telles med som artikler. Skal se om jeg kan finne det ett eller annet sted. Haros 15. des 2006 kl. 19:33 (CET)

Pekersider telles ikke med. — Jeblad 15. des 2006 kl. 19:11 (CET)

Nye sider blir ikke automatisk telt som relle artikler. For å bli tellt med blant disse må artikkelen passere visse minimumsmål. Screendumpet viser recent changes ved 90004 artikler, og da det er en pekerside blant de nye så kan denne trekkes fra. Da har en Aqualung eller en av de umiddelbart forestående, men høyst sannsynlig ikke mer enn en eller to foran om noen overhodet. Jeg endret forøvrig sitenotice for å få øyeblikksantallet for å se hvor langt tilbake en må telle. — Jeblad 15. des 2006 kl. 19:35 (CET)

Da jeg lagret siden om Paul Erdős stod telleren på 89 999. Så jeg ville tippe at artikkel nummer 90 000 enten er denne, eller en av de nærmest foregående. (Jeg har ikke noe bevis på det, men jeg har også inntrykk av at telleren ikke alltid er like oppdatert, så det vil alltid være en viss usikkerhet.) Tjo 15. des 2006 kl. 19:52 (CET)

Jeg fant følgende: «Articles that contain at least one internal link and .. characters readable text, disregarding wiki- and html codes, hidden links, etc.; also headers do not count (excl. redirects)» på statistikkside. Er ikke sikker på om det er slik telleren fungerer, men det er vel sansynlig. Hva antallet tegn er vet jeg ikke. Dette medfører at en av de som ble nevnt over Poul Bundgaard ikke er en artikkel. Haros 15. des 2006 kl. 20:00 (CET)

90.000 artikler er mye, men vi bør arbeide for heving av kvaliteten på disse og spesielt før man når 100.000. Kjetil2006 15. des 2006 kl. 20:06 (CET)

Forresten, når ble 80 000 passert? Tskoge 15. des 2006 kl. 20:12 (CET)

18. okt 2006 kl. 21:52 Haros 15. des 2006 kl. 20:18 (CET)

Finnes det noen oversikt over når vi passerte 10.000, 30.000, 50.000 osv ? --Ezzex 15. des 2006 kl. 20:39 (CET)

Da jeg tippet på Wikipedia:100 000, tippet jeg en fordobling på nøyaktig et år. Derfor kan jeg si med sikkerhet at 50 000 var 6. februar 2006. Haros 15. des 2006 kl. 20:46 (CET)

Hvis noen kan samle sammen informasjonen om når vi passerte de ulike antallene så kan kanskje noen andre lage en fin graf med projisert uviklingskurve. __meco 16. des 2006 kl. 10:57 (CET)

Skal ikke Eddi strykes fra Wikipedia:100 000? Tskoge 15. des 2006 kl. 20:25 (CET)

Vi er ikke ferdig med 15. desember ennå, så rent teoretisk har vel Eddi en mulighet. (Om enn liten) Haros 15. des 2006 kl. 20:28 (CET)

Nå da? Tskoge 16. des 2006 kl. 11:10 (CET)

Jeg lurer på om det som lager problemer er at Aqualung ble lagd fra en IP-adresse. Disse jobber mot sekundære servere og ikke rett mot databasene. Hvorvidt det er denne artikkel eller den foregående blir da et spørsmål om hvordan en teller. egg også merke til at det vil endre seg hvem som er vinneren så fort en eldre side slettes. — Jeblad 15. des 2006 kl. 20:31 (CET)

Så da kanskje det ble Omløpstid? Haros 15. des 2006 kl. 20:35 (CET)

Skolewiki

Jeg har vært med å få opp Skolewiki som nå nylig har rundet 100 artikler – Dere er hjertelig velkommen til å opprette en bruker og lage artikler!
Altså jeg skal lage en stubb-mal, noen som har forslag til et bilde?
Noen som vet hvordan jeg kan få til å lage if-funksjonene og litt forskjellig der? Altså helt konkret.
Takk for hjelpen, tror Skolewiki blir en suksess! Marcus 15. des 2006 kl. 16:01 (CET)

If-funksjonene er forklart med eksempler på m:ParserFunctions. Cnyborg 15. des 2006 kl. 17:59 (CET)

Stubb- bilder finner du på Stubb, og blandt mine bilder på Commons. Hvis du kan tenke deg litt andre, men i min stil, gi meg et pip på hjemmesiden. Har til og med fotos.--Bjørn som tegner 16. des 2006 kl. 23:24 (CET)

et spørsmål ved 100.000 artikler?

kommer vi da på forsiden til wikipedia.org - slik som dette ? http://www.wikipedia.org/ --Ezzex 15. des 2006 kl. 19:52 (CET)

Vi flyttes vel over fra 10.000+ til 100.000+ på lik linje med de andre 12 språkene. Kjetil2006 15. des 2006 kl. 19:55 (CET)

Dersom ikke layouten forandres blir nowiki bare bumpet opp til 100.000+. De ti som står rundt logoen er de som til enhver tid er de ti største (russisk har ca. 121.000 og kinesisk 104.000, og er dermed de minste av de tolv som er over 100.000). Cnyborg 15. des 2006 kl. 20:34 (CET)

Historisk blei spansk og portugisisk lagt til rundt "wiki-ballen" da de runda 100 000. Russisk og kinesisk er altså ikke lagt til. Men jeg kjenner ikke til no policy som sier at fx svensk blir dumpa blant de 10 første og kinesisk ført opp hvis kinesisk går forbi svensk (slett ikke umulig, på noe sikt?) Jeg har ei mistanke om at sånne spørsmål ikke blir avklara før de oppstår i virkeligheta? Bestehexer Tøgrim 84.48.140.40 16. des 2006 kl. 00:15 (CET)

Det frister å plukke fjøra av svenskene, men da blir det mye småfugler for å få det til… — Jeblad 15. des 2006 kl. 21:40 (CET)

Svenskene er nok langt unna, men for øyeblikket tar vi innpå finnene. Haros 16. des 2006 kl. 00:20 (CET)

Vi haler innpå finnene med mer enn 2000 i månten. Holder det går vi forbi dem, ja.

Vi vokser nå åsså raskere enn svenskene, russera og kinesera. Ikke noe av dette går fort nok til å ta dem igjen innafor et realistisk tidsrom. Men HVIS den norske Wikipediaen fx halte inn på den kinesiske med samme fart som på den finske, kunne vi ta dem på et halvår.

Om dette egentlig er noe mål er et anna spørsmål. (Sjøl har jeg satt meg som mål å hilse 100 000 med å rette opp gamle artikler.) Men det er jo moro, da!

For dere som vil vite mer: http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Multilingual_statistics

Bestehexer Togrim 16. des 2006 kl. 01:21 (CET)

Tror det er en riktig prioritering. Det er ikke veldig vanskelig å lage noen hundre one-linere. Det som er vanskelig er å bringe det opp til det nivå at det er nyttige artikler. Så er det dessuten vanskelig å luke småfeil, men duverden hvor viktig det og er. Haros 16. des 2006 kl. 01:52 (CET)

Jeg tror ikke vi har stor sjanse på å ta igjen kineserne. De har i godt over et år arbeidet med én hånd på ryggen: Tilgangen i Folkerepublikken har vært nesten vedvarende sperret i henimot to år. Til tross for alt arbeidet som nedlegges i å "jamme" kinesisk wiki, tror mange at det ikke vil kunne opprettholdes effektivt i særlig lang tid fremover pga tekniske løsninger (som jeg er for dum til å forstå eller beskrive) som vil gjøre datafingernemme kinesere istand til å komme seg rundt muren uten å etterlate seg spor. Det vil virkelig skyte fart når det ikke "bare" er SAR-, Taiwan- og utenlands-kinesere som står på. Ctande 16. des 2006 kl. 03:50 (CET)

Ta igjen kinesera? Tjah -

På lang sikt kommer de sjølsagt til å slå oss ned i støvla, ihvertfall når det gjelder ANTALL artikler! (På lang sikt kan de komme til å slå ALLE ned i støvla, tilmed engelsk-brukera ... for innen få år er kinesisk det største språket i verden, målt i antall brukere.)

Likkavæl utvikler vi oss akkurat nå fortere enn dem. Vi tar innpå med mellom 650 og 700 artikler i månten. Hvis DEN farta holder, tar vi dem igjen på mellom 2 år og 1 år og ti månter.

Nå er ei sak HELT SIKKER: Farta kommer IKKE til å holde. Den kommer til å gå OPP eller kanskje NED (mest sansynlig noe opp?). Ditto med våre kinesiske venner.

Men altså: Klarer vi å øke til 1000 mer enn dem i månten, 1 år og 4 månter. 1500, litt over 1 år. (2 000, som er den farten vi nå har på finnene, ville gi litt under 6 månter.)

Så HELT UMULIG at vi kan "ta" kinesera på KORT SIKT, ære vel ikke?

BesteHexer Tøgrim, 84.48.140.40 16. des 2006 kl. 19:59 (CET)

Enda et spørsmål: Gikk det raskere enn vanlig å fylle de siste hundre artiklene, eller: Har den indikatoren på toppen noen effekt ved at folk bestreber seg på å skrive flere nye artikler når den står der? Jeg bare lurte, fordi jeg selv tenkte litt mer på nye artikler i dag enn jeg gjør til vanlig. Harald Haugland 16. des 2006 kl. 01:31 (CET)

Det er veldig tydelig at veksten øker rett idet vi passerer men jeg vet ikke om det synes på totalveksten. I tilfelle burde vi kunne se et unormalt vekstmønster over de dagene den var synlig. Jeg har ikke lagd noe grundig statistikk men det er mulig å fordele trafikken over en uke og se på kurver i samme diagram for å se om det er noen trender. — Jeblad 16. des 2006 kl. 01:48 (CET)

Siste 24 timer - 180, før det 183, 137, 145, 145. Tja - jeg vet ikke egentlig, litt, men det er jo noen av de nye som vil bli slettet også, men som ingen har sett lagt merke til. Det er dessuten nys sider jeg har sett på - ikke telleren, så noen av de som står der blir først nye talt med senere når de blir ryttet, kategorisert etc. Haros 16. des 2006 kl. 01:52 (CET)

Sitenotice gikk på idet vi fikk 89900 artikler. Det skjedde vel rundt 03 sist natt. Vi har nok hatt en trafikk topp som er større enn tiden notisen lå på toppen av siden. Det virker somnormaltrafikken svinger rundt 140-160 med topper helt opp i 200-250 artikler. Det kan derfor være vanskelig å bedømme hvor mye slikt påvirker tallene fra et så lite materiale. — Jeblad 16. des 2006 kl. 02:53 (CET)

Politiske ungdomspartier

At vi skal ha artikler om dette anser jeg som hevet over enhver tvil, men er det på sin plass å ha artikler om fylkeslag av Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Unge Venstre, Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom, slik som man finner noen av i underkategoriene til Kategori:Norske_politiske_ungdomspartier? Foreslår at det som måtte finnes av unik fylkesvis info flettes inn i artiklene om det landsdekkende nivået av ungdomspartiet, og deretter slettes fylkesartiklene. bombadil 16. des 2006 kl. 01:11 (CET)

Må si meg enig, fylke/lokallagsforeninger av ungdomspartier er ofte preget av raske utskiftninger om er vansklige å holde oppdatert. En evt. unge nn-forening bør kunne knyttes til en evt. artikkel om moderpartiet (f.eks Oslo RV osv.). Mvh Røed (d · en) 16. des 2006 kl. 01:20 (CET)

Tok en titt gjennom det som var kategorisert i ungdomspartienes kategorier og så på fylkespartiene. Det ville være løgn å si at det var veldig viktig informasjon. Det er nåværende navn på medlemmer i styrer som er gjengangeren. Som Røed sier er dette informasjon som det ikke er lettt å holde oppdatert. På den annen side er det vel gjerne de selv som gjør oppdateringen. En fletting med moderpartiet er nok en ok ide, med en redirect til den seksjonen i modeerpartiet skulle også oppslagsordet kunne finnes. Haros 16. des 2006 kl. 02:14 (CET)

Enig, fylkesgrupper for ungdomspartier har hverken størrelse eller annet ved seg som tilsier at de har allmenn interesse, og bør slettes eller flettes med artikkelen for det respektive ungdomsparti. --Lipothymia 16. des 2006 kl. 23:16 (CET)

Liste over XXXX vs. kategorisering.

I det siste har det blitt populært å lage «Liste over XXX» (ulike emner). Det er to vesentlige problemer med slike lister:

1. Vedlikehold. Slike lister må vedlikeholdes manuelt ved endringer.
2. Oppslagsverdi. Slike lister er ikke noe vanlig oppslagsord, og det må lages henvisning til listen i hver enkelt artikkel som er en del av listen.

Jeg vil ta et eksempel:
Jeg har laget og redigert noen få artikler om flyplasser i Norge. Jeg laget for eksempel en artikkel om Gullknapp flyplass. I likhet med de øvrige flyplassartiklene kategoriserte jeg denne under [[Kategori:Flyplasser i Norge]]. På denne måten laget kategoriseringen automatisk en liste over norske flyplasser. Nå er det noen som har fjernet denne kategoriseringen i artiklene om norske flyplasser, og i stedet kategorisert til «flyplasser i vedkommende xxx fylke». I tillegg er det blitt laget en egen artikkel om Liste over norske flyplasser. Denne listen er nå helt ufullstendig, og må vedlikeholdes manuelt. Jeg mener at en vesentlig hensikt med kategoriseringen er å automatisk produsere slike lister. Slik det nå er blitt, må man i hver enkelt artikkel lage et eget avsnitt: «Se også» og føre «Liste over norske flyplasser» her. --Friman 15. des 2006 kl. 01:36 (CET)

Jeg er enig i at det lages en god del unødvendige lister, dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det er subjektivt hva som inkluderes eller det i praksis er umulig å inkludere alt. Men jeg synes ikke Liste over norske flyplasser nødvendigvis er et godt eksempel på en overflødig liste. Det er et begrenset antall norske flyplasser slik at det skulle være overkommelig å holde den komplett og oppdatert. Gode lister gir oversikt over informasjon som ikke finnes i kategoriene og er nyttige navigasjonsverktøy. Fornadanprat 15. des 2006 kl. 02:01 (CET)

Jeg mener at denne listen nettopp viser at det er mere fornuftig å bruke kategorisering istedet for lister. Jeg antar at ditt poeng er at enkelte lister er subjektive og lite komplette. For eksempel har jo Liste over homoikoner vært diskutert her. På denne listen står f.eks. Wenche Foss. Hadde det vært naturlig å lage en «Kategori: Homoikoner» ? Og kategorisert Wenche Foss til denne? I så fall hadde denne listen blitt laget automatisk. --Friman 15. des 2006 kl. 02:19 (CET)

Angående homoikoner har det vært prøvd å lage en slik kategori, men en del bidragsytere mente det var for subjektive utvalgskriterier og at Wenche Foss ikke hadde noe med homofili å gjøre. -- SLB (diskusjon) 15. des 2006 kl. 07:17 (CET)

Jeg synes ikke Liste over norske flyplasser er noen dårligere ide enn f.eks. Liste over Norges monarker. En kategori viser alltid kun artikkelnavn mens en god liste vil inneholde mer. På flyplasslista kan man f.eks. se hvilke flyplasser i Nordland som drives av Avinor uten å gå inn på hver enkelt. Fornadanprat 15. des 2006 kl. 02:38 (CET)

Slike lister brukes for å få oversikt over dekningsgrad innen fagfelt og for å få artikler ut av ketegoriseringen foreldreløse sider. Det siste er viktig for at de skal bli indeksert av søkemotorer på nettet. Oppslag via ordinære oppslagsord er ikke primært bruksområde for disse listene overhodet. Dette har vært diskutert tidligere blant annet på Tinget. Problemet med vedlikehold kompenseres til en viss grad ved at disse listene er den fullstendige mengden av det vi beskriver mens det som ligger i kategoriene er en delmengde. — Jeblad 15. des 2006 kl. 03:46 (CET)

Lister har sin plass og kategorier har sin plass. En liste som kun er en opplisting av artikkeltittel har ikke så mye for seg, annet enn å sørge for at noe lenker til alle sidene den lister opp, samt eventuelt gi en oversikt over hva som mangler. En liste som har ytterligere informasjon gir en oversikt over temaet. På Liste over norske flyplasser får man raskt oversikten både på landsbasis og på fylkesbasis. Kategorisering kan ikke gi dette. Der må man lete seg frem til hver enkelt og lete i artikkelen etter den informasjonen. For å få oversikten må man gjøre mye arbeid. På denne måten er en liste utformet som en tabell med organisering nyttig. Den vil også være en erstattning for å lage en serie med one-linere. Alle flyplassene som står på listene er nevnt i Wikipedia hva enten de har en egen artikkel eller ikke. I noen sammenhenger er det kanskje ikke verd å lage egen artikkel, og med en liste kan det være unødvendig.

En slik liste må selvfølgelig strebe etter å være komplett. Den må inneholde både de som har egne artikler og de som ikke har det. Den må også beskrive sin egen begrensning. Nå ser jeg det er tatt med helikopterplasser, men hadde det ikke vært det, kunne listen ha fortalt at den ikke hadde med helikopterplasser eller flyplasser med mindre enn xxx meter laningsstripe. Hvis listen er ufullstendig bør den i tillegg fortelle om det, men da er den ikke fullt ut nyttig.

For å ta homoikonene kort - det passer best i artikkelen om homoikoner som en liste av eksempler. Det er helt håpløst som kategori, for det er subjektivt. Det passer heller ikke som en liste fordi det er umulig å sette en generell avgrensning av listen. Haros 15. des 2006 kl. 08:25 (CET)

Jeg vil si noe om subjektive lister, men først vil jeg foreslå at vi stiller et minstekrav til lister om at de må inneholde informasjon i tillegg til å liste opp navn for på den måten klart å vise sin berettigelse framfor en kategorisides tilsvarende opplisting.

Når det gjelder subjektive lister eller kategorier, i denne omgang Liste over homoikoner så har vi hatt denne tematikken oppe gjentatte ganger, hver gang med samme resultat; de har blitt slettet:

• Kategori:Homoikoner
• Kategori:Norske friluftsfolk
• Kategori:Norske rikssynsere
• Kategori:Norske pionerer
• Kategori:Innvandrerfiendtlige partier

Jeg mener vi har en for rigid praksis på dette området. Selv om jeg ikke ønsker å åpne for et fullstendig frislepp her, skulle jeg ønske at vi i større grad tillot Wikipedia å gjenspeile holdninger og oppfatninger i det norske folk, altså den gruppen bokmålswikipediaen har som sitt primære nedslagsfelt. Vi bør være i stand til å drøfte oss fram til hva som er fornuftig å inkludere i en del slike tilfeller. Så kan vi heller, dersom en slik prosess kjører seg helt fast, konkludere med at denne kategorien eller listen blir for vanskelig for oss å forholde seg til.

Et relatert problem slik jeg opplever det, er at en del redaktører er grovt ukritiske til det å skulle ta høyde for sin egen inkompetanse på spesielle fagområder. Dette synes jeg gjenspeiler seg i slettingsdiskusjonene der folk avgir sine slettingsstemmer til dels basert på suveren synsing om emner de «aldri har hørt om før» på tross av at det har blitt fremført redegjørelser fra andre redaktører med konkret kjennskap om temaet. (Jeg mener ikke da de som anfører manglende referanser, som alltid vil være et gyldig ankepunkt). __meco 15. des 2006 kl. 11:40 (CET)

Misforstå meg rett! Jeg mener at lister ført som tabell med tilleggsopplysninger som ikke vil fremkomme i en kategoriliste kan være nyttige. Problemet er at de må ajourføres manuelt. Og det blir ganske feil når man fjerner kategoriseringen og bare baserer seg på slike lister. I Liste over norske flyplasser er det i innledningen henvist til alfabetisk oversikt over flyplassene i [[Kategori:Flyplasser i Norge]]. Her ligger det nå bare 3 flyplasser på Svalbard og en på Jan Mayen.

Mitt andre poeng er at dersom det ikke er naturlig å henføre en artikkel til en kategori, bør det heller ikke lages en egen «liste over xxxx». Dersom noen ønsker å lage en «Liste over komplette idioter på no:Wikipedia», så burde f.eks. en artikkel om Bruker:Friman naturlig kunne kategoriseres under [[Kategori:Komplette idioter på no:Wikipedia]]. Hvis ikke det er naturlig å henføre denne artikkelen til en slik kategori, bør en slik liste heller ikke lages! --Friman 15. des 2006 kl. 13:08 (CET)

Lister er et verktøy for å få oversikten i et fagfelt uavhengig av hva vi har av artikler. Kategorier er derimot hvordan våre eksisterende artikler kategoriseres. Når settet av artikler i en kategori er sammenfallende med oppføringene på samme liste vil lista ha utspilt sin rolle, hvis den da ikke har ytterligere informasjon. — Jeblad 15. des 2006 kl. 13:23 (CET)

• XXX gir meg gale assosiasjoner. Typisk nerder/smarte/leksikon-folk, tenker bare på det faglige ;) Marcus 15. des 2006 kl. 16:01 (CET)

At Liste over norske flyplasser er «helt ufullstendig» er bare Frimans ubegrunnede påstand. Jeg har gjort mye for å spore opp det som finnes av flyplasser i Norge, og jeg påstår at Liste over norske flyplasser er den mest komplette listen over flyplasser i Norge noe sted på web-en. Den inneholder alt fra store lufthavner til små private flystriper. Hvis Friman eller andre mener det er noe som mangler, så er det bare å legge det inn selv eller gi meg beskjed.
 Generelt er det vanlig å splitte opp en stor kategori i flere små. Det har andre brukere gjort med mange andre kategorier (innsjøer, personer, dyrearter, m.m.), og det gjøres på andre wikipedier. Det var over hundre flyplasser i kategorien Flyplasser i Norge. Er det noe spesielt med norske flyplasser som tilsier at de ikke bør inndeles etter fylke? I så fall, vær så snill å opplyse meg, for jeg forstår ikke.
 For øvrig er det også bare å omorganisere eller slette Liste over norske flyplasser eller be meg om å gjøre det. Inndelingen i fylker var forøvrig en idé jeg fikk fra en:List of airports in Norway. –Peter J. Acklam 16. des 2006 kl. 18:02 (CET)

Jeg synes denne listen er et verdifullt bidrag som ikke bør slettes. Haros 16. des 2006 kl. 19:46 (CET)

Jeg vil gjerne også legge til et forsvar for listene, de er en utmerket måte å få oversikt på, dersom det gjelder et avgrenset tema. I ei liste kan du raskt få mye informasjon, som det ellers ville vært nødvendig å klikke 100 / 50 / 20 ganger for å få. Noen eksempler:

1. Lista USAs delstater inneholder et sammendrag av fakta om alle delstatene som det vil ta svært mye tid å hente fra 50 enkeltartikler i Kategori:Amerikanske delstater.
2. Liste over norske flyplasser er et lignende sammendrag av informasjon, og jeg synes godt at lista kunne hatt flere kolonner, med mer informasjon. For eksempel etableringsår, rullebanelengde eller persontrafikk pr år. (og nå bare drodler jeg i vei, litt, jeg vet for lite om luftfart, selv om jeg fortsatt i noen uker er infosjef i et virksomhet som både eier ei lufthavn og et flyselskap. Kanskje er det helt andre data som er relevante som stikkordsfakta om flyplasser?)
3. Liste over tysk-romerske keisere er et eksempel på en annen fordel med listene: De omfatter alle som skal være på lista, uansett om artikkelen er skrevet eller ikke. Og de sorteres kronologisk/geografisk, ikke alfabetisk.

Jeg kan legge til at i en sammenlignende artikkel om/anmeldelse av flere norske leksika i fagbladet Bibliotekaren nr 4, 2005; så blir det framhevet at Store Norske Ettbindsleksikon er dyktige på "lister". --MHaugen 16. des 2006 kl. 19:52 (CET)

Med litt omtanke så kan lister få tillegg av referanser som gjør dem brukbare for de som ønsker å skrive artikler, og gjøres sorterbare slik at det er enklere å søke i dem. Tilsammen kan de da bli vel så nyttige som kategorier. — Jeblad 17. des 2006 kl. 21:22 (CET)

Sletting

Jeg begynte å lure om jeg kanskje har misforstått. To artikler var foreslått til sletting i dag tidlig. Grunnen var at de var dumpet fra svensk uten å bli oversatt. Jeg oversatte dem, slettet slettetaggene og skrev beholdt i slettediskusjonen på slettesiden, til og med før noen andre enn den som nominerte dem hadde sagt noe. Skulle vi hatt slettediskusjon en uke før vi beholdt Bonnier og Bonnier (slekt)? Var jeg for rask? Harald Haugland 15. des 2006 kl. 22:19 (CET)

Med mindre det er konflikt (mellom erfarne brukere) om de skal slettes trenger den ikke å bestå i en uke, de aller fleste artiklene blir slettet etter et døgn eller to. Mvh Røed (d · en) 15. des 2006 kl. 22:22 (CET)

Jeg satte inn slettetaggen igjen på begge artikler. Inntil en admin har sagt beholdt/slettet er vel ikke diskusjonen avsluttet? (her var jeg nok noe formalistisk…) nsaa 15. des 2006 kl. 22:51 (CET)

Når grunnen til at de foreslås slettet ikke gjelder lenger ser jeg ingen grunn til å skulle ha dem som fortsatte slettingskandidater. Jon Harald Søby 15. des 2006 kl. 23:17 (CET)

Tiltres! --Friman 15. des 2006 kl. 23:21 (CET)

Det er lov å være «noe formalistisk» av og til, oss adminer imellom :-), men nå kan du ta den bort, nsaa Harald Haugland 15. des 2006 kl. 23:25 (CET)

Hm, jeg satte strike through på dem.. :D — Jeblad 15. des 2006 kl. 23:47 (CET)

Jeg mener ikke man må være admin for å kunne ta den avgjørelsen om at noe er beholdt, så lenge alle andre er enige i den avgjørelsen selvsagt. ;) -- Atluxity^wp:ea 16. des 2006 kl. 17:17 (CET)

Ja, jeg er enig, men klarte ikke å formulere det tidligere (det fikk helt feil mening). Vær djerv og ignorer alle regler… ;-) Jon Harald Søby 16. des 2006 kl. 22:28 (CET)

Jeg trodde der var enighet om at måten å unngå slike ting på var å skrive noen ord på hovedsiden, lagre, åpne diskusjonssiden for å laste uoversatt stoff dit. Så har man i hvertfall tid til å gjøre det nødvendige oversetterarbeidet uten å få tagger om sletting. Rydder man pent til slutt, går det vanligvis ganske så bra, og man har et forum for besøk av de som synes noe om det en holder på med.--Bjørn som tegner 17. des 2006 kl. 17:00 (CET)

Mer standariserte film/tv og skuespiller relaterte sider?

Bør ikke sider for tv-serier, skuespillere, regissører osv. være mer standardiserte med hensyn til filmer/tv-produksjoner og årstall o.l. slik at de blir mer oversiktlige? Ellers blir det mye rot. Jeg har vel selv rotet en del også ;)

Og det kunne vært praktisk hvis man la til en film/serie på en skuespiller eller andre film/tv-relaterte personers side , så ble det også automatisk lagt til på den aktuelle film/series side og omvendt? Ellers blir det mye dobbeltarbeid og det blir lett mange feil. Håper dere skjønner hva jeg mener :) TVFan 16. des 2006 kl. 23:40 (CET)

Automatisk kryssredigering mellom artiklerer ikke lett å få til. I noen tilfeller kan det brukes maler, men det blir fort mye rot. Det som kanskje vil hjelpe på situasjonen er om du skriver en stilmanual for disse artiklene, eventuelt starter på en slik. Kanskje kan en Wikipedia:Stilmanual/skuespiller være løsningen du ser etter. 85.166.6.58 17. des 2006 kl. 00:00 (CET)

Kart

Finnes noe nettsted der vi kan hente kart, zoome til det område vi ønsker å bruke og laste opp til commons? Jeg publiserer stoff om Oslo og savner å kunne bruke tilpassede bykart for artikler om gater, strøk osv. Å lage det utsnittet man ønsker fra telefonkatalogen.no, kvasir.no og lignende kommersielle nettsteder, for så å printe, skanne og publisere på commons vil vel bryte med copyrightbestemmelser? Jeg er også interessert i tips om kilder til historiske kart. Helge Høifødt 17. des 2006 kl. 21:10 (CET)

Det er en prosjektside en:wikipedia:maps på en for kart. Der er det referanse til noen steder, men jeg fikk nettopp vite at det ene merker kartene med copyright, så gjør en vurdering. Haros 17. des 2006 kl. 21:14 (CET)

Ny Brukermeldings-mal ønskes

Hei, her er en etterlysning. Min erfaring fra de siste ukenes ryddearbeid, er at vi mangler én bestemt brukermeldingsmal. Vi har et par ulike velkommen-maler, for registrerte og uregistrerte, og vi har malen {{Velkommen-test}} som sier "testen din er fjernet; registrer deg og les bruksansvisningen". Jeg har flere ganger de siste ukene savnet en mal som er rettet mot de som allerede er registrert, men som brukte sine første timer innlogget til å skrive tull, og derfor trenger en melding av typen "hei og velkommen, testen din er fjernet, les dette og dette før du skriver noe mer". --MHaugen 14. des 2006 kl. 11:21 (CET)

Da har jeg laget denne malen sjøl. Sjekk {{Regtestvelkommen}}, og så trenger jeg hjelp til å føye den inn på Wikipedia:Maler/Brukermeldinger, ettersom syntaksen der var alldeles gresk for meg. --MHaugen 18. des 2006 kl. 19:04 (CET)

Mal: Blokkert

Jeg blokkerte et par brukere, se f.eks. Brukerdiskusjon:82.147.32.62, men malen hentet ikke dato slik jeg forventet. Bruker jeg feil mal, eller er det en bug i malen? Eller bruker jeg den feil? Ssu 17. des 2006 kl. 20:23 (CET)

Den må substes, skriv {{subst:Blokkert}}, da vil den fungere. Mvh Røed (d · en) 17. des 2006 kl. 20:25 (CET)

Jeg sletta diskusjonssiden til ip-en, siden datoen ville blitt feil hvis jeg substa den nå... OPus- (mld, film) 18. des 2006 kl. 07:28 (CET)

Ikke undervurder muligheten til å redigere den substede malen slik at datoen blir riktig i forhold til redigeringen. -- Atluxity^wp:ea 18. des 2006 kl. 14:04 (CET)

Gjentatt vandalisme

Se Bidragene til 193.156.192.60: [[1]]. Hva gjør vi? Blokkerer for lang tid? Ssu 18. des 2006 kl. 10:33 (CET)

Blokker for lang tid. --Finn Bjørklid 18. des 2006 kl. 12:28 (CET)

Blokkert - for.. tja.. lang tid.. en mnd.. det er snart juleferie, så det blir vel i praksis ett par uker. -- Atluxity^wp:ea 18. des 2006 kl. 13:47 (CET)

bokstaven Å har problemer her

runningen over syns nesten ikke på ordinære sider - Åå - --Ezzex 18. des 2006 kl. 10:51 (CET)

Det er et browserspesifikt problem knyttet til fonter. — Jeblad 18. des 2006 kl. 11:32 (CET)

Helsesenteret.no

Bare så det er sagt så har jeg ingenting med det nåværende www.helsesenteret.no å gjøre :)

Jeg har avsluttet mitt eierforhold til det domenet for lengre tid siden, og kom aldri så langt som til å hoste noen reell side. Jeg jobbet (og jobber) bare med "content" (innholdet). Og kom aldri så langt som til å publisere.Tore Olai 18. des 2006 kl. 12:57 (CET)

Lenke til SNL

Jeg synes å huske at jeg en gang leste her at vi skulle unngå å lenke til SNL (og andre tilsvarende betalingstjenester) fordi den vanlige bruker ikke kan lese dette leksikonet uten å ha et betalingsabonnement. Men jeg klarer ikke å finne det igjen. Husker jeg feil, eller er det en polcy? Harald Haugland 18. des 2006 kl. 23:36 (CET)

Står i Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker, men er riktig nok bare anbefalte. Mvh Røed (d · en) 18. des 2006 kl. 23:39 (CET)

Redigeringskonflikt

PS Sjekk Pyrolyse og kildebruken der, her er det lagt ut postadresser til kunnskapsforlaget tre ganger i den genererte referanselista. Er det ikke nok å bare skrive forlagsnavn og ikke ha disse betalingslenkene? Harald Haugland 18. des 2006 kl. 23:45 (CET)

Vi skal fortrinnsvis bruke primærkilder når vi gir referanser. I den grad vi lenker til nettversjoner bør dette være i form av anonyme nummrerte lenker, hvor selve produktet angis som ren tekst. — Jeblad 19. des 2006 kl. 01:05 (CET)

Bindestrek?

Hva er riktig? Fibonaccitall eller Fibonacci-tall, Catalantall eller Catalan-tall, Mandelbrotmengden eller Mandelbrot-mengden? Når jeg har opprettet artikler, har jeg ikke brukt bindestrek siden jeg synes det ser penere ut, men det er kanskje sånn at det er riktig(st) med bindestrek? Kan noen opplyse meg? Tjo 19. des 2006 kl. 02:53 (CET)

Språkrådet har en egen side om bruk av bindestrek. Hovedregelen er at bindestrek ikke skal benyttes i sammensatte ord i norsk. --Stigmj 19. des 2006 kl. 03:14 (CET)

Fra Språkråd-referansen over: «Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet.». Siden Fibonacci, Catalan og Mandelbrot alle er egennavn bør man vel her ha bindestrek? nsaa 21. des 2006 kl. 00:17 (CET)

Norges 11 mest inflytelsesrike forskere ikke i WP

Jeg gjorde et oppslag i ISI om hvem som var Norges mest siterte forskere innen naturvitenskaplige fag. Det viste seg at kun én av tolv ser ut til å ha omtale i norsk WP. Noen med kjennskap til fagområdene til disse som kunne skrevet artikler? --H@r@ld 19. des 2006 kl. 10:58 (CET)

Her er lista over de 12 mest siterte naturvitenskaplige forskerne i Norge:

• Nils Christophersen, UiO Ecology/Environment
• Terje Espevik, NTNU Immunology
• John S. Gray, UiO Plant & Animal Science
• Rolf Anker Ims, UiT Ecology/Environment
• Malcolm Jobling, UiT Plant & Animal Science
• Bror Jonsson, Norsk Institutt for Naturforskning Plant & Animal Science
• Ole Petter Ottersen, UiO Neuroscience
• Tore Slagsvold, UiO Plant & Animal Science
• Olav Aa Smidsrød NTNU Agricultural Sciences
• Nils Christian Stenseth, UiO Ecology/Environment
• Jon Storm-Mathisen, UiO Neuroscience
• Richard F. Wright, NIVA Environment Engineering

Kanskje det burde lages en noe mer omfattende oversikt. Siteringer er en grei måte å vurdere notabilitet. 82.199.0.130 19. des 2006 kl. 13:53 (CET)

År 0

På artikkelen om år 0 står det: Fødsler: - Jesus Kristus, frelser. Dette er vel uencyklopedisk? Jeg sletter det... Alexanderkg 19. des 2006 kl. 12:33 (CET)

Hans tittel er vel kanskje diskutabel, men han er samtidig utgangspunktet for tidsregningen. Slett tittel, behold mannen. C 19. des 2006 kl. 13:04 (CET)

Lykke til. (Se på historikken til artikkelen og tilbakestillinger gjort rundt jul i fjor.) Tskoge 19. des 2006 kl. 13:13 (CET)

Hans tidligere antatte fødsel er utgangspunktet for vår tidsregning. I dag regner man med at han ble født tidligere, men intet enkelt år kan verifiseres. Siden det som står i Wikipedia skal kunne verifiseres kan vi ikke skrive at Jesus ble født et gitt år. -- SLB (diskusjon) 19. des 2006 kl. 13:22 (CET)

Å plassere Jesus på år 0 er meningsløst (rent bortsett fra at året ikke finnes annet enn i astronomiske kalendere og derfor ikke brukes for fødselsdager); det har aldri vært hevdet fra noe hold at han ble født da, ettersom den kriste era ble regnet ut med Kristi fødsel plassert på slutten av 1 f.Kr. (konseptet 0 var ikke kjent). Skal man plassere ham må man sette det på 1 f.Kr. og markere at det er en tradisjonell datering, og evt. på en eller flere av de mulige dateringene ut fra regjeringsperioder, folketellingsår og himmelfenomener. Cnyborg 19. des 2006 kl. 13:30 (CET)

Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, er Kristi fødsel allikevel utgangspunktet for vår tidsregning, og det er dermed berettiget en eller annen for for omtale på det aktuelle årstall. Hvordan det så skal skal formuleres, slik at både troende og ikke-troende tilfredsstilles - se det har jeg ikke noe entydig svar på! --Lipothymia 19. des 2006 kl. 17:37 (CET)

År 0 eksisterer ikke og bør heller ikke ha en artikkel. Hva som angår Jesus, bør stå i artikkelen om Jesus. Kjetil2006 19. des 2006 kl. 18:20 (CET)

Det er viktig å ha en artikkel om år 0, som forklarer hvordan det hele henger sammen (noe artikkeln gjør). Når det gjelder referanser til Jesus er det vel ikke noen grunn til å være reddere for å nevne ham enn andre; når hvem som helst ellers som vi har artikler skal settes opp på fødsels- og dødsår bør det samme gjøres for ham. Men da er det som nevnt 1 f.Kr. som er tradisjonelt fødselsår. Når det gjelder beskrivelsen er vel den knapt nødvendig, de fleste drar vel kjensel på navnet uansett. Cnyborg 19. des 2006 kl. 18:51 (CET)

Jeg kan være enig med deg at det er et poeng med en artikkel å forklare hvordan det hele henger sammen. Angående Jesus, så kan man vel ha en artikkel om Jesus Kristus fødsel Jesu Kristi fødsel uavhengig av hvilket årstall man tror han ble født i. Kjetil2006 19. des 2006 kl. 18:56 (CET)

Tall i parentes

Hva er disse tallene i parentes som har kommet på "Siste endringer"? Ssu 19. des 2006 kl. 21:11 (CET)

Ser ut som det er endringer i antall tegn i artikkelen. Mvh Røed (d · en) 19. des 2006 kl. 21:14 (CET)

Førjulstreff 22. desember

Foreløpig er det satt opp et førjulstreff fredag 22. desember. Det er et lite forbehold om stedet, men jeg regner med at det blir Presseklubben. — Jeblad 10. des 2006 kl. 14:16 (CET)

22. desember! Må nesten ta med julegaver! :-) --Finn Bjørklid 10. des 2006 kl. 15:55 (CET)

You better do! Og husk kaneraet! — Jeblad 10. des 2006 kl. 16:49 (CET) (Forresten, skulle ikke du fikse bilder???)

- Jeg er blitt en smule forsinket med bilder. Det er litt pinlig, men jeg klarte å legge kameraet igjen i drosjen på mandagen. Der lå det mens jeg lurte på hvor det var blitt av. I slutten av uka klarte jeg å dra en Sherlock Holmes og ringe politiet. Voila, kamera igjen. Lykken står den kjekke bi. --Finn Bjørklid 10. des 2006 kl. 19:29 (CET)

22. februar? Det var da veldig lenge før jul også… Jon Harald Søby 10. des 2006 kl. 16:56 (CET)

Noen av administratorene er i Oslo på julehandel. — Jeblad 10. des 2006 kl. 17:10 (CET)

22. desember er svært tett inn på jul. Jeg er usikker på om folk vil tro jeg er gal hvis jeg bestemmer meg for å komme. Men det er jeg jo også. Vi får se? Chrisglie 10. des 2006 kl. 17:54 (CET)

Vi er vel alle litt sprø som driver med det her! ;) — Jeblad 10. des 2006 kl. 21:45 (CET)

…og så blind en blir noen ganger! Ha ha ha! — Jeblad 10. des 2006 kl. 23:13 (CET)

Bekrefta at det blir på presseklubben? Togrim 20. des 2006 kl. 04:31 (CET)

Ja, vi har fått reservert litt plass. 213.187.175.58 20. des 2006 kl. 08:46 (CET)

Utmerkede og anbefalte artikler

Vi må avgjøre hva forskjellen på anbefalte og utmerkede artikler skal være før vi kan fortsette å utdele utmerket-statusen. Det ble ikke noen konklusjon forrige gang jeg tok dette opp, så jeg prøver igjen. Nedenfor følger et forslag til kriterier. Hvis ingen har innvendinger er de å anse som vedtatt om en uke fra nå. Kph 11. des 2006 kl. 23:52 (CET)

Som tidligere varslet så er jeg skeptisk til å ha utvalgte artikler. Vi har så mange artikler som trenger vedlikehold at vi heller bør konsentrere oss om det og heller ta opp utmerkede artikler om et par år. Ulf Larsen 12. des 2006 kl. 19:45 (CET)

Anbefalte

En anbefalt artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være faglig holdbar

Utmerkede

En utmerket artikkel må:

• ha et feilfritt språk, og med god flyt
• være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig
• være av fremragende faglig kvalitet
• det er en fordel om de mest relevante biartiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet.

(ikke del av kriteriene, men vil stå på kandidatsiden: Det ligger i disse kravene at denne statusen er ekstraordinær og er ment å utdeles til et forholdsvis begrenset antall artikler)

Jeg har tidligere foreslått i en mer privat ordveksling med Kph at en Utmerket artikkel bør gjenspeile en drøftende holdning. Forstå meg rett; jeg mener ikke tvil og diskusjon for diskusjonens egen del, men en utmerket artikkel bør avspeile og presentere flere ulike gyldige synspunkt på et emne, gjerne med sitater eller referanse til ulike kilder og teorier. Vi bør kunne forvente innsikt i flere ulike, faglig begrunnede syn på hvorfor ting ble som de ble, eller er som de er, både innenfor historie, biologi og andre fag. Enkildejournalistikk har aldri vært noe ideal, aller minst i et leksikon. --MHaugen 12. des 2006 kl. 14:55 (CET)

Det er også en av mine kjepphester at norskspråklig viten og norske teorier om emnet skal avspeiles i utmerkede artikler. Det er ikke riktig av oss å la leserne våre tro at vi er de beste eller lengste tekstene på norsk om et emne. --MHaugen 12. des 2006 kl. 14:55 (CET)

Hva med de tilfellene der vi er det? Det er er greit at man bør henvise til norskspråklig litteratur der det finnes, men at man skal ha fokus på norske teorier der det ikke er saklig å ha det blir feil. (F.eks.) teorier bør inkluderes fordi de er viktige innen emnet, ikke fordi de er norske. At de er norske bør ikke ha noe å si. Jon Harald Søby 12. des 2006 kl. 19:02 (CET)

Enig med Jon Harald. Å formulere dette som faste kriterier mener jeg blir feil, fordi kriterier må være tilpasset forskjellige typer artikler og dette ville gripe veldig direkte inn i form på artiklene. Dette med drøfting er det ikke alle som klarer på en leksikalsk måte og ikke alle steder det forekommer naturlig, og jeg er derfor redd et slikt kriterium ville være kontraproduktivt om det gjaldt for alle artikler. Vi kan heller ha en guide som supplement til kriteriene der vi kan nevne noe av dette i "bør-form der det er naturlig". Kph 12. des 2006 kl. 20:30 (CET)

Jeg må be om ideen tas i beste mening. Det har aldri vært min hensikt at et krav om å henvise til norsk forskning skulle drives ut i det absurde. Det er klart at det er forskjell på emnene, og vi har konstatert at det ikke er skrevet noe vesentlig på norsk om f.eks. Den amerikanske uavhengighetskrigen. Derimot er jeg ikke helt ut bekvem med at en artikkel som Eirik Håkonsson gjennomgående viser til engelsk litteratur, og ikke gjenspeiler norsk middelalderforskning. Kravet om å inkorporere norsk forskning vil i mange tilfeller også være en kontrollmekanisme som gjør at vi ikke slipper gjennom enkildeartikler. (Hvordan kan vi stole på at bidragsyterne til The Rolling Stones vet hva de skriver om, når ingen av dem kjenner til, eller nevner, de fire bøkene om bandet som er utgitt på norsk?) (Og jeg presiserer at de tre nevnte artiklene er tilfeldige eksempler, all respekt til vedkommende bidragsytere forøvrig!) --MHaugen 13. des 2006 kl. 14:52 (CET)

Dette er jeg enig i. Men derfor er jeg også skeptisk til bastante formuleringer i kriteriumsform. Når noe formuleres på en slik måte bør det være noe som gjelder like mye i alle arikler. Mer spesielle regler og regler hvor skjønn i stor grad er inne i bildet er det bedre å formulere mer som veiledning i tilknytning til kriteriene. Spørsmål som dette vil man jo uansett også ta stilling til i forslagsprosessene. Kph 13. des 2006 kl. 15:06 (CET)

Legger man til «dersom det er naturlig» burde denne saken være løst. Kph 13. des 2006 kl. 15:08 (CET)

En utmerket artikkel bør ha en solid referranseliste, og bør ikke, men må være fri for røde lenker, mener jeg. Referranse/litteraturliste og fri for røde lenker må være et minimumskrav for at en artikkel skal være utmerket. -marius 13. des 2006 kl. 15:43 (CET)

Felleskrav

Både anbefalte og utmerkede artikler må være harmonisk satt opp, riktig formatert og i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak). De må ha en god introduksjon. De bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig ha referanser.

Jeg synes ikke kildehenvisninger er noe A&U artikler bør ha, men noe de skal ha. I hvert fall for utmerkede artikler bør det være et absolutt krav at hver eneste opplysning skal kunne tilbakeføres til de kildene som er angitt. Fornadanprat 12. des 2006 kl. 04:10 (CET)

Dette har vi diskutert før gjentatte ganger og det er ikke aktuelt å gjennomføre noe slikt. Et slikt krav ville være absurd og gjøre all artikkelskriving umulig, i tillegg til å gjøre artiklene direkte leseruvennlige (les Oslo eller Norge og se hvor mange faktaopplysninger artiklene inneholder - de fleste av disse er selvfølgeligheter som det bare er latterlig å sette fullstendig tilfeldige referanser på). Kilder (=referanser) brukes i dag for opplysninger det er nødvendig å verifisere og slik bør det fortsette. Egentlig hører fotnoter ikke hjemme i leksikon, og bruken i Wikipedia er derfor begrenset. På no: og andre utgaver, som f.eks. de:, har man funnet en fin balanse på dette området der både praktiske behov, leservennlighet og behovet for å verifisere opplysninger er tatt hensyn til. Ellers er det slik at man i prosessen med å bedømme om en artikkel skal bli anbefalt tar stilling til spørsmålet om det finnes påstander som kan trenge kildehenvisninger. Kph 12. des 2006 kl. 04:23 (CET)

Hva er absurd med å liste opp de kildene som ble brukt til å skrive artikkelen? Fornadanprat 12. des 2006 kl. 04:29 (CET)

Det er absurd å kreve noe som ikke er mulig (referanse på hver eneste faktaopplysning - jeg er ikke sikker på om du har tenkt igjennom hva dette innebærer) og som vil gjøre artikler til et eneste mess^{[trenger referanse]}. Selvfølgeligheter trenger ikke og bør ikke ha noen referanse. Kontroversielle påstander bør ha en referanse. Vanskeligere er det ikke. Det er heller ikke slik at alle artikler skrives på samme måte. Mange artikler er oversettelser. I artikler om land og byer er referanser svært lite relevante. Når vi utformer en regel må den ta hensyn til forskjellige typer artikler og arbeidsmetoder. Kph 12. des 2006 kl. 04:35 (CET)

Jeg mener heller ikke at hver eneste opplysning skal ha sin egen fotnote, men jeg synes ikke det er et urimelig krav at disse skal kunne bekreftes dersom man leser gjennom kildene som angis i den generelle litteraturlista. Med oversettelser går jeg ut fra du mener fra andre wikier? Det er som kjent fritt for alle og enhver å legge ting in i Wikipedia, jeg synes ikke en artikkel fortjener å kalles utmerket dersom den ikke kan verifiseres av uavhengige kilder. Jeg synes heller ikke referanser er uviktige for artikler om land og byer. Det er umulig å anslå ved øyemål om tallene som oppgis stemmer eller ikke. Fornadanprat 12. des 2006 kl. 05:02 (CET)

Det ville være en uheldig praksis om ikke artikler som i større eller mindre grad er basert på oversettelse skulle kunne bli utmerkede, som ville diskriminere artikler innen noen områder mens det for artikler innen andre områder ville være mindre problematisk. Det er gjennom avstemningsprosessen det avgjøres om artikler er holdbare. De som foreslår og stemmer for artikler går god for dem. Alle påstander skal kunne verifiseres fra uavhengige kilder. Men av den grunn må det ikke være referanser for alle disse påstandene inne i artiklene. Tall er lette å verifisere og uansett liten grunn til å forfalske. Du misforstår også hvordan folk skriver artikler på Wikipedia: Her har vi et mangfold av arbeidsmetoder. Ikke alt som skrives står i en spesiell kilde som man fører opp i artikkelen. Mange artikler består av en blanding av oversettelse, av ting skrevet ut fra almene kunnskaper og informasjon man har fra bestemte kilder. Slik ting fungerer på Wikipedia skal ikke påstander i utgangspunktet ha referanse. De skal ha det hvis noen stiller spørsmåltegn ved den konkrete påstanden, eller artikkelforfatteren kan gi dem referanse hvis han/hun anser det som nødvendig. Kph 12. des 2006 kl. 05:26 (CET)

Jeg er enig med begge. Alle artikkler skal ha litteratur og /eller eksterne lenker. Disse vil kunne understøtte det som står i artikkelen og ha opplysninger utover den. Om noen oversetter en artikkel så bør en sjekke de opplysningene som er i den og da vil en måtte finne slike kilder. Når det gjelder rene referanser så er jeg enig med Kph de bør brukes med forsiktighet og der det trengs. Viktigst er:

1. Når artikkelen inneholder noe som trenger en nærmere forklaring.
2. Ved rene sitat av tekst fra en kilde.
3. Når det er forskjellige opplysninger eller syn i kildene.
4. Blir det diskusjoner om enkelte ting i en artikkel kan en legge til en referanse da dette viser hvor en har hentet opplysningen fra. --Nina 12. des 2006 kl. 11:54 (CET)

Når jeg snakker om referanser/kilder mener jeg fotnotereferanser eller referanser brukt for å skrive artikkelen. Dette er noe annet enn det som står under «litteratur» (dvs. videre lesning). Videre lesning skal man helst ta med der det finnes noe relevant, men det skiller seg fra referanser ved at man ikke nødvendigvis har brukt disse verkene for å skrive artikkelen. Kph 12. des 2006 kl. 20:36 (CET)

For ordens skyld, utfra tidligere diskusjoner så er det ganske klart at det er stort sprik i hvordan brukere tolkinger hva som ligger i referanser, litteratur og eksterne lenker. — Jeblad 13. des 2006 kl. 00:20 (CET)

Innspill om hva vi trenger å oppgi kilder for; Jeg leste følgende eksempel om god sitatskikk en gang: Hvis du skriver at Gerhardsen gikk av som statsminister i 1951, så trenger du ikke belegge det med en referanse; men dersom du gjengir en teori om hvorfor han gikk av, så vil det være riktig å belegge teorien med kilder. --MHaugen 15. des 2006 kl. 09:15 (CET)

Støtter Kphs forslag til krav, og håper at saken denne gangen ikke renner ut i sanden. mali 18. des 2006 kl. 22:35 (CET)

Opplegget ser bra ut. Bare dette nå ikke utløser "revisjonisme", at man gåt tilbake og endrer på kanoniseringer som allerede er foretatt. Det blir en lang og trasig prosess. Ellers kunne man ha uoffisielle måltall som f.eks. at det er naturlig at antallet utmerkede ikke overskrider 1,5 promille, og antallet anbefalte ikke over 3,5 promille -- kommer man for nær, kunne man diskutere å øke kravene til antall for-stemmer og regulere på den måten. Ctande 20. des 2006 kl. 16:23 (CET)

Jeg kan ikke se grunnlaget for en grense i promille/prosent av antall artikler som anbefalt/utmerket. Er en artikkel bra - så er den bra, bør ikke være verre enn det. Ulf Larsen 20. des 2006 kl. 17:20 (CET)

Avstemning om adminstatus

Hvordan skal nøytrale stemmer telles i en avstemning om administratorstatus? Jeg prøvde å spørre på IRC-kanalen, men der kom vi frem til at det ikke var en enighet om dette. Det er da to alternativer, det ene alternativet er at nøytral-stemmer telles med i antallet avgitte stemmer, det andre alternativet er at nøytral-stemmer ikke telles med, men at det kun er for-stemmer som settes opp mot mot-stemmene.

Argumentet imot det første alternativet er at da blir i praksis en nøytral-stemme til en mot-stemme ved at den stemmen er med på å øke kravet til antallet for-stemmer som trengs.

Argumentet imot det andre alternativet er at alle stemmer bør telles med, som er logisk matte for å regne ut hvor mange prosent for-stemmer noen har fått.

Dette er nok et resultat av at vi har valgt tre avstemningsvalg, og en dårlig definert nomineringsprosess. Hvordan gjøres det i andre wikipediaer, og skal vi følge disse? -- Atluxity^wp:ea 12. des 2006 kl. 18:38 (CET)

Andre steder teller ikke med nøytrale stemmer, og det ville vært helt teit å gjøre det. Man stemmer nøytral fordi man ikke vil stemme imot (eller for, alt ettersom), og når ens stemme da får samme vekt som en imot-stemme blir det helt feil (og det må da alle skjønne ). Jon Harald Søby 12. des 2006 kl. 18:43 (CET)

Jeg synes det er underlig å åpne for nøytrale stemmer dersom de ikke skal telle. Det er full anledning til å komme med kommentarer uten å avgi stemme, og dermed unngå at man i praksis er med på blokkere. Det er også mulig å endre sin stemme når som helst frem til avstemningen er ferdig, eller til å trekke tilbake en nøytral stemme hvis man ser at den blokkerer. Man kunne formulert kravet annerledes, f.eks. si at forholdet mellom for- og mot-stemmer skal være minst 75/25 i for-stemmenes favør, og dermed utelate de nøytrale, men reglene omtaler nå bare stemmer generelt; 75% av avgitte stemmer må være for, og nøytrale stemmer er også avgitte stemmer. Cnyborg 12. des 2006 kl. 18:52 (CET)

Har lurt på det samme. Det er vel naturlig å ignorere nøytrale stemmer, slik at man unngår at de blir til mot-stemmer. Kjetil r 12. des 2006 kl. 18:53 (CET)

Problemet er at det er udefinert hvordan en teller stemmer, og like viktig, det er udefinert hvordan en skal bedømme antall neistemmer. Når blir antall nei-stemmer signifikant? Skal det være 25% nei-stemmer? 25% av hva? Hva hvis det er 3 ja-stemmer, 10 nøytrale og en nei-stemme? En kan komme med en kommentar uten å avgi stemme så en egen nøytral stemme må enten inn i regnestykket eller så må det inn i prosessbeskrivelsen at nøytrale stemmer ikke kan avgis. — Jeblad 12. des 2006 kl. 19:08 (CET)

En naturlig tolkning vil være at minst 75% av summen av for- og mot-stemmer skal være for. Vi bør kanskje også vurdere å slutte å godta nøytrale stemmer. Kjetil r 12. des 2006 kl. 19:10 (CET)

Dette er et problem uten noen naturlig løsning, vi må bare velge en som er entydig. — Jeblad 12. des 2006 kl. 19:16 (CET)

Selvfølgelig dreier det seg om å finne en entydig løsning. Men enkelte alternativer er langt mer naturlige enn andre. Kjetil r 12. des 2006 kl. 19:22 (CET)

Hvis nøytrale stemmer ikke skal telle med, vil de ikke lenger ha noen funksjon. Da bør de fjernes fra prosessen. Jeg syns at vi skal beholde dem, og at de skal (fortsette å) telle med. - Soulkeeper 12. des 2006 kl. 19:25 (CET)

Men på hvilken måte skal de telle? Skal de telle i negativ eller i positiv retning? ZorroIII 12. des 2006 kl. 19:29 (CET)

Etter å ha lest retningslinjene på WP:A en gang til, og innsett at de er både tilstrekkelige og svært enkle, stryker jeg forslaget mitt om å beholde nøytral-stemmene. Verden blir enklere uten. :) - Soulkeeper 12. des 2006 kl. 19:34 (CET)

Jeg har tidligere tatt opp dette uten å få noen konklusjon da det var heller få som faktisk var med i diskusjonen. I forslaget mitt så ville jeg presisere at nøytrale stemmer IKKE teller i noen retning som helst. Deres eneste funksjon er å gi en indikasjon på hvor mange som forholder seg aktivt nøytrale (i motsetning til de passivt nøytrale som ikke avgir noen stemme) og dermed også kommer med eventuelle kommentarer. --Stigmj 12. des 2006 kl. 20:41 (CET)

I dagens tekst fungerer nøytral som en "imot light" hvor man ikke er helt avivisende, om nøytral skal/bør beholdes må reglene endres slik at man trenger minimum 3/1 forhold mellom for og imotstemmer. (eventuelle nøytralstemmer vil da bare få betydning for å oppnå 4 stemmer som i dag er kravet for å få et godkjent valg). Men, slik som teksten er i dag skal nøytrale stemmer telles som neistemmer (selv om dette muligens ikke var hensikten). Mvh Røed (d · en) 12. des 2006 kl. 20:58 (CET)

Dagens tekst sier kravet er at "... minst 75 % av disse er for ..." ,jeg foreslår å endre teksten til "... minst 75% av unøytrale stemmer er for ...". Jeg mener det er slik orginalteksten er ment å brukes. -- Atluxity^wp:ea 12. des 2006 kl. 23:40 (CET)

Hva med "... minst 3 ganger så mange for-stemmer som mot-stemmer"? ZorroIII 12. des 2006 kl. 23:44 (CET)

Leste reglene nøye og de er entydige, det er navnet på "nøytral"-stemmen som er villedende, den er i praksis en "ikke-for"-stemme. Btd 12. des 2006 kl. 23:51 (CET)

Kanskje vi bør bytte ut Nøytral ved å fjerne det som en stemme, og erstatte det med Kommentar eller noe i den duren. Hvis man skal stemme, så bør man enten stemme for eller imot. De som ikke klarer å bestemme seg kan enten legge inn en kommentar på forhold de er usikre på, eller la være å stemme. Mvh Beagle84 13. des 2006 kl. 00:18 (CET)

Støttes. - Soulkeeper 13. des 2006 kl. 11:55 (CET)

Jeg gjentar her det jeg opprinnelig foreslo da det ikke ser ut til at noen leste det:

Foreslår at følgende passasje:

• «Administratorrettigheter innvilges når det etter nominasjonsperioden er fire eller flere stemmer, og 75 % av disse er for utnevnelse til administrator.»

endres til:

• «Administratorrettigheter innvilges når det etter nominasjonsperioden er fire eller flere stemmer samlet enten for eller imot, og 75 % av disse er for utnevnelse til administrator. Nøytrale stemmer telles ikke med.»

Dermed teller ikke nøytrale stemmer i noen retning. Disse blir da kun brukt for å ta en stilling som aktivt nøytrale. --Stigmj 13. des 2006 kl. 12:58 (CET)

Da vil det være bedre å spesifisere at nøytrale stemmer ikke skal brukes. På den måten vil de bli holdt ute av hele regnestykket (KISS). - Soulkeeper 13. des 2006 kl. 15:45 (CET)

Enig med Soulkeeper; enten tillatt nøytrale stemmer og tell dem, eller kutt dem ut. Det er som nevnt fullt mulig å komme med kommentarer uten å stemme. Nøytrale stemmer har en mer fornuftig funksjon i konsensusdebatter, fordi man kan se hvor mange det er som deltar (f.eks. om anbefalt artikkel, hvor det kreves at minst fire uttaler seg; da kan man med tre for og en nøytral raskt se at den oppfyller det kravet). Cnyborg 14. des 2006 kl. 14:31 (CET)

Men om nøytrale stemmer skal telle, i hvilken retning skal de telle? ZorroIII 14. des 2006 kl. 16:27 (CET)

Hvis de skal telles med, må de enten telle som én for-stemme, én mot-stemme, eller som en halv mot- og en halv for-stemme. Å telle dem som for-stemmer blir villedende og meningsløst. Å telle dem som mot-stemmer blir mindre villedende, men fortsatt meningsløst. Hvis man skal telle dem som halve for- og halve mot-stemmer, vil de i praksis fungere som svake mot-stemmer siden kravet til for-stemmer er høyere enn 50 %. Men dette er en unødvendig komplisert måte å gjøre det på. Jeg stemmer for at vi kvitter oss med dem. - Soulkeeper 14. des 2006 kl. 21:27 (CET)

Så da er vi kommet til en enighet om å slutte å bruke nøytrale stemmer? -- Atluxity^wp:ea 20. des 2006 kl. 19:22 (CET)

Endring av navnet på brukergruppen «Administrator»

Er det mulig å finne et bedre navn på brukergruppen «Administrator» som gir litt mindre følelse av at dette er noen som sjefer over andre? Wikipedia har ikke redaktører men vi som sitter med administratorrettigheter blir gjentatte ganger omtalt som redaktører, også av store bidragsytere på 'pedia. Klarer vi å finne frem til et begrep som signalerer litt bedre at det er en ryddejobb og ikke en redaktørjobb. — Jeblad 14. des 2006 kl. 13:04 (CET)

Jeg har sett «vaktmestere» bli brukt.Johannes Kaasa 14. des 2006 kl. 13:25 (CET)

Helt uenig. Diskutert før, og både betegnelsene administrator og byråkrat er internasjonalt fastsatt av utviklerne og brukes på alle språk (den gamle betegnelsen var sysop). Vaktmester er helt misvisende og gir dessuten Narvestad-assosiasjoner. Administrator er en dekkende betegnelse som signaliserer at administratorene utøver administrative funksjoner, og jeg kan ikke skjønne at noen vil blande det sammen med «redaktør» - i tilfelle ville det nok også gjelde de fleste andre alternative betegnelser. Kph 14. des 2006 kl. 13:31 (CET)

På et punkt er jeg ikke enig med deg Kph, moderator er en tittel som brukes på nl-wiki, som JHS sier nedenfor. For min del er ikke merkelappen virkelig viktig, men heller mod(erator) enn vaktmester.

Noorse 15. des 2006 kl. 12:09 (CET)

Jeg skjønner ikke hvorfor vaktmester er helt missvisende, en vaktmesters oppgave er å rydde, planlegge, organisere, ordne ting og dessuten holde beboerne litt i ørene - det er vel akkurat det som er en administrators oppgaver.Johannes Kaasa 14. des 2006 kl. 14:15 (CET)

På mange debattboard bruker de moderator og tildels administrator. Vaktmester er ikke et OK ord å bruke etter min mening--Ezzex 14. des 2006 kl. 14:19 (CET)

Vaktmester er en yrkesbetegnelse av samme type som «kirurg», og passer ikke inn i en sammenheng som har med leksikonpublisering å gjøre. Betegnelsen virker spøkefull og ikke helt seriøs, og det har jo nettopp vært et poeng at Wikipedia skal fremstå på en seriøs måte, siden det etablerte leksikonmiljøets fremste ankepunkt er at det ikke finnes personer som tar ansvar for at det som står er riktig og at «hvem som helst kan skrive hva som helst». Jeg mener også administratorrollen omfatter mer en ren «rydding», det innebærer et helhetlig ansvar for at Wikipedia fungerer, bl.a. betrodd redigering (forside, grensesnitt osv.). Kph 14. des 2006 kl. 14:32 (CET)

Jeg støtter at "administrator" endres til "vaktmester". God forslag. Administratorrollen har i dag et altfor strekt preg av å være et belønningssystem som gis til mange som ikke har behov for mulighetene admfunkjsoner gir. Vaktmesterjobbing er i virkelighetns verden (utenfor lesekassen Wikipedia) en seriøs og ansvarsbetont jobb. Det er ikke en lek. 193.214.228.107 14. des 2006 kl. 18:47 (CET)

Jeg må minne om at vaktmester er en person som vanligvis er håndverker. Her driver vi ikke med håndtverk, men med kunnskap. Vakmester gir helt feil assiasjoner--Ezzex 14. des 2006 kl. 18:51 (CET)

Hvilke administratorfunksjoner er det som gjør at du du kan drive med håndverk? Hvis det er slik at administraorerer får spesielle funksjoner som lar dem skrive enda bedre artikler, hvorfor er disse forbeholdt administratorer?

En annne viktig grunn til å døpe om administrator til vaktmester er at flere av dagens administratorer tilsynelatende ikke vil være vaktmester fordi de ser ned på begrepet. Det ser ut til at administratorrollen går enkelte personer til hodet og de tror at de er administrator fordi de er "best". Vaktmester nå!!! 193.214.228.107 17. des 2006 kl. 13:51 (CET)

Vaktmester er ok. Jeg er helt enig i at administrator gir en uheldig klang av autoritet som vi bør bestrebe oss på å avkle rollen, og en viktig måte å gjøre det på er nok å finne en betegnelse som har litt mindre autoritære konnotasjoner. __meco 14. des 2006 kl. 13:38 (CET)

Vaktmester er et bra begrep å bruke. Kjetil2006 14. des 2006 kl. 13:40 (CET)

Enig med Kph, Administrator er et dekkende begrep, mens vaktmester for meg gir andre assosiasjoner. Beagle84 14. des 2006 kl. 14:22 (CET)

En tanke i den andre enden er å gi et navn eller en posisjon for de brukere og bidragsytere som har gjort en innsats, f.eks. gjort 2000 redigeringer eller lignende. Hvis vi kunne knytte et privilegium til å bli, f.eks. wikiveteran, så hadde vi kanskje noe som det ville være ålreit å trakte etter og hvor det var en viss prestisje knyttet til det. --Finn Bjørklid 14. des 2006 kl. 14:23 (CET)

Synes ikke det virker nødvendig, vi vet hvem som gjør en god innsats uten å gi dem en spesiell tittel. Jeg ser ikke på administratorrollen som privilegium eller knyttet til prestisje, men som et ansvar. Kph 14. des 2006 kl. 14:34 (CET)

Jeg er enig med kph i at administratorrollen er knyttet til et ansvar, men jeg ser også på det som en vaktmesteroppgave. Kjetil2006 14. des 2006 kl. 14:37 (CET)

(redigeringskonflikt) Jeg skjønner ikke helt hva som er dårlig med assisasjoner til Narvestad. Han er da en kjernekar, er han ikke? Uansett synes jeg at ordet administrator gir mye galere assosiasjoner enn ordet vaktmester. Administratorrollen bør ikke være mer enn det Kaasa bekriver ovenfor – legger man mer i den blir det feil. Jeg synes forøvrig at «Modertor» også er et godt forslag som hjelper til å tone ned stillingens rolle litt (og det brukes bl.a. på Wikipedia på nederlandsk). At ordet er internasjonalt er også feil; på es: brukes «Bibliotecario», og det er også andre variasjoner andre steder. Som med det meste annet er det opp til hvert enkelt prosjekt å bestemme hva denne funksjonen skal hete. Jon Harald Søby 14. des 2006 kl. 14:39 (CET)

Jeg vil ikke være vaktmester, jeg synes "administrator" er best. Vår jobb er faktisk ikke bare tungt arbeid, men å ha autoritet og hjelpe andre og oppføre oss ordentlig og balansert i diskusjoner for å hjelpe til med å holde en god ånd og holdning på Wikipedia. Vi admininstrerer Wikipedia. Moderator blir feil. Dette har vært diskutert før så jeg ser ikke helt meningen med å ta det opp. Enig med Kph. Marcus 14. des 2006 kl. 17:08 (CET)

Her eksemplifiserer i grunnen du hovedårsaken til at dagens administrator-tittel er et uheldig valg. Jeg syns det er viktig at vi ikke signaliserer gjennom valg av tittel at dette er en funksjon som bærer med seg en opphøyd autoritet. Dette tiltrekker umodne personer som søker å kompensere en ellers følelse av litenhet med en fjong tittel.

Det er ikke en administratorfunksjon «å ha autoritet og hjelpe andre og oppføre oss ordentlig og balansert i diskusjoner for å hjelpe til med å holde en god ånd og holdning på Wikipedia». Dette er noe vi alle har et kollektivt ansvar for. Vi ønsker ikke at Wikipedia-samfunnet skal modelleres etter skolevesenet der lærerne har definert inn i sin yrkesrolle å skulle fungere som oppdragere. Her er vi et egalitært samfunn, og de som søker å kullkaste det prinsippet bør og får møte motbør. __meco 15. des 2006 kl. 12:33 (CET)

Jeg er enig med Jeblad om at det kan være en god idé å bytte ut navnet «administrator» med noe annet. Som mange andre har sagt gir administrator assosiasjoner til noen som bestemmer (som i administrasjon), og dette er et inntrykk vi har slitt hardt med å unngå. «Moderator» høres også ut som noen som har overformynder-funksjon og kan overstyre andre. Personlig synes jeg vaktmester høres riktig ut. Vaktmestere har den svært viktige jobben å holde oppsyn og gjøre vedlikeholdsoppgaver, og har derfor som kjent stort nøkkelknippe. Jeg skjønner at mange ikke synes vaktmester høres høytidelig nok ut som tittel, men jeg synes det er grenser for hvor selvhøytidelige vi skal være. En høytidelig utseende tittel bidrar sannsynligvis i seg selv til «konspirasjonsteoriene» som har blitt lansert mot oss den siste tiden. -- SLB (diskusjon) 14. des 2006 kl. 17:35 (CET)

Enig med SLB. Synes vaktmester hørres ut som en fin tittel og kan forbindes mer med den vedlikeholdsjobben som administratorene gjør i dag. --Futti 14. des 2006 kl. 17:39 (CET)

Det handler ikke om å være selvhøytidelig, men om å bruke en saklig tittel. Humoristiske titler som «låner» yrkestitler fra helt andre forhold passer ikke i denne sammenhengen, og beskriver heller ikke en administrators funksjon. Vi kan ikke la konspirasjonsteoretikere diktere oss, og det stanser ikke konspirasjonsteoretikerne om vi kaller oss noe annet - spesielt ikke siden det internasjonalt uansett vil hete administratorer og de fleste er kjent med engelsk Wikipedia. Fungerer tittelen på engelsk fungerer den på norsk også. Kph 14. des 2006 kl. 17:54 (CET)

Jeg mener det er feil å anta at et uttrykk fungerer på et språk fordi det fungerer med et annet. Jeg ser ikke på «vaktmester» som noen humoristisk eller usaklig tittel, og det tror jeg alle landets vaktmestere og andre som vet hva vaktmestere driver med er enig med meg i. Tvert imot det du sier mener jeg «vaktmester» beskriver på en prikk hva de nåværende «administratorene» på no.wikipedia gjør, nemlig beskytte og avbeskytte sider, slette og gjenopprette sider, slette bilder og andre filer, blokkere og avblokkere brukere, og redigere brukergrensesnittet og andre beskyttede sider (fra WP:A). Dette er grunnleggende oppsyns- og vedlikeholdsarbeid som man trenger litt flere «nøkler» enn den jevne medarbeider for å utføre, ganske likt det arbeidet en vaktmester utfører. -- SLB (diskusjon) 14. des 2006 kl. 18:17 (CET)

Man kunne også benytte tittelen «driftsleder» Kjetil2006 14. des 2006 kl. 18:53 (CET)

Med utgangspunkt i Siljes ovenstående beskrivelse, er «nøkkelperson» et aktuelt begrep ?--Bjørn som tegner 14. des 2006 kl. 20:42 (CET)

Vi må skille mellom vanlig bruk av norsk som brukes i artiklene, og noen få begreper som alle mulige grupper og miljøer danner seg for eget behov. Etter relativt kort tid oppdager enhver bruker av norsk Wikipedia hva vi internt mener med administrator, byråkrat, tinget, oraklet, unøyaktighet, sletting osv. Disse ordene må vi akseptere som vår "fagterminologi" og slik fagterminologi må vi ha lov til å ha. Vi bør ikke forandre begrepene uten svært god grunn, og det synes jeg ikke vi har nå. --Reodor 14. des 2006 kl. 20:57 (CET)

Jeg synes Reodors innlegg er veldig godt. Når man kommer inn i et miljø er det vanlig å måtte lære seg betydningen av visse begreper i dette miljøet. Selv om vaktmester kan være beskrivende for mange sider av rollen, er det ikke et navn som er mer selvforklarende for nye brukere enn administrator; det forklarer at personen er involvert i å holde ting i stand, men sier ingenting om hvilke fullmakter som ligger til rollen, ettersom det å være vaktmester kan være alt fra å være en nærmest viljeløs tjener til å bestyre alle praktiske detaljer (i forhold til vårt prosjekt: det er vanlig at vaktmestere bestemmer hva som kan henges opp på oppslagstavler; hvordan skal en ny bruker vite at de ikke trenger å spørre en vaktmester om lov for å legge ut en ny artikkel?). Dette er også et prosjekt innen IT-verdenen, hvor administrator er et langt vanligere ord for de som sørger for at ting går sin vante gang. Når det i tillegg er slik at dette er ord som er definert sentralt, slik at man innen andre deler av Wikimedias prosjekter må forholde seg til betegnelsen administrator, virker det underlig å endre det til noe som egentlig er akkurat like uklart. Cnyborg 15. des 2006 kl. 15:08 (CET)

Til tross for at navnet «Administrator» ikke er det beste og tidvis gir feil asossiasjoner til redaktører og lignende, skal vi leve med navnet og sette strek der? Da beholder vi navnet inntil noen finner et godt alternativ en gang i fremtiden, og legger ballen død frem til minimum neste sommer? — Jeblad 17. des 2006 kl. 23:10 (CET)

Det er allerede funnet et godt navn: vaktmester. Intet å legge død. Dere er vaktmestre. Administrator gir et meget dårlig inntrykk av det arbeidet består i. 129.241.71.235 18. des 2006 kl. 14:41 (CET)

Hm. nesten merkelig diskusjon dette her. Kan noen med god engelsk og norsk bakgrunn forklare forskjellen mellom en administrator på norsk (Søk etter Administrator i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  ) og en på engelsk (M-W). Jeg trodde begrepet i hovedsak dekket det samme. Å endre fra Administrator til ett eller annet er jeg per i dag motstander av (ref. Kph og Marcus). Hvorfor endre noen alle vet hva betyr om man så er inne på engelsk, norsk, svensk el.l. språklig Wikipedia? På Wikipedia oppnår man tyngde ved å jobbe mye og riktig (slik sett uavhengig av adm.min.-rolle). nsaa 20. des 2006 kl. 21:44 (CET)

Helseportal, underprosjekt for helse, etc

Vi har en bruker Tore Olai som ønsker å legge inn sitt materiale om helse i Wikipedia. Hans site er tidligere kjent kjent under navnet Helsesenteret.no. Det er derfor opprettet et underprosjekt for helse, en stilmanual og noen nye maler. For ett eksempel på en av hans artikler, som har vært gjennom en lett omarbeiding, se blant annet Skarlagensfeber og andre i kategorien for dette prosjektet. Denne artikkelen er vurdert av en uavhengig 3. person og vedkommende mente den holdt bra faglig standard. Volumet på hans materiale er av en slik art at vi må gjøre noe automatisk prosessering for å innpasse det på en fornuftig måte. — Jeblad 17. des 2006 kl. 19:33 (CET)

Det er lagd et nytt utlegg for en portal som er tettere på en tradisjonell seksjon i en nettavis enn det vi har lagt oss på når det gjelder portaler. For et eksempel, se Portal:Helse. Denne portalen er snekret over samme lest som forsideforslaget Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside/f7, og har en del elementer for å forenkle vedlikeholdet. Forslaget til forside er ennå ikke ferdigstilt. — Jeblad 18. des 2006 kl. 03:39 (CET)

Helseprosjektet har fått en ganske utrolig drive på kort tid, lykke til alle som jobber på prosjektet! — Jeblad 20. des 2006 kl. 03:46 (CET)

Norsk Hydro og «Pågående hendelse»

Norsk Hydro er i fusjonsforhandlinger med Statoil, en fusjon forventes gjennomført iløpet av 8-10 måneder. Som en følge av disse forhandlingene har artikkelen om Hydro blitt merket med malen for «Pågående hendelse» uten at noen har lagt inn noen nærmere opplysninger i artikkelen eller på diskusjonssiden. Jeg synes det blir litt for lettvint når vi klistrer inn maler i full fart uten å gi en beskrivelse av hvilken pågående hendelse det dreier seg om. Har vi noen politikk på dette? mvh Janas 18. des 2006 kl. 21:19 (CET)

Tanken bak {{pågående hendelse}} er at den skal brukes på artikler hvor det skjer hyppige oppdateringer og endringer. Dersom det ikke skjer noe med artikkelen er det heller ikke noe poeng i å ha malen der. Cnyborg 18. des 2006 kl. 22:43 (CET)

Det ble lagt inn en egen setning om dette i Statoil, men kom ikke så langt i Hydro. Jeg bestemte meg for å legge mesteparten til en ny artikkel da det er bestemt at selskapet skal ha et nytt navn (men, la det under arbeidsnavnet Hydroil som også har blitt brukt i media. Mvh Røed (d · en) 18. des 2006 kl. 23:06 (CET)

Om den blir utdatert, kan man bruke malen {{Potensielt utdatert}}. Marcus 19. des 2006 kl. 18:31 (CET)

Burde være en utmerket kandidat til Wikinytt, men her ser jeg ikke noe.--Helland 20. des 2006 kl. 15:56 (CET)

Wikikafé fredag 22. desember

Husk at det er fredag og siste treff i 2006. — jeblad 19. des 2006 kl. 15:41 (CET)

Men, når på dagen (les klokkeslett) den 22? klokka 03:00 natt til 22.? Mvh Røed (d · en) 19. des 2006 kl. 20:31 (CET)

Vi kommer 18-19 og går når vi blir lei. En av de faste på gjestelista skal prøve å være der tidlig. En liten forskjell fra tidligere er at vi går som en gruppe når vi bare er noen få igjen, så vi er sikre på at alle har gjort opp og at ingen ender med en diger regning. Det inkluderer også de som sover under bordet. ;) — Jeblad 19. des 2006 kl. 22:58 (CET)

En liste med forslag til stamgjester fra Wikipedia er oversendt, så får vi se hvem som blir godtatt. ;) — Jeblad 20. des 2006 kl. 00:32 (CET)

Malen helsenotis

malen {{helsenotis}} må vises som standard. I dag fungerer ikke dette og må bringes i orden snarest. Dette er en advarsel til lesere for å ha ryggdekning i forhold til eventuelle søksmål. Vi kan derfor ikke under noen omstendigheter ha slike notiser som ikke vises for lesere. I disse tilfellene kan vi bli møtt med påstander om at advarsler slik som helsenotis er ikke-eksisterende for brukerne. Hvis dette ikke kan løses må malen tilbakestilles til den vi hadde tidligere. — Jeblad 19. des 2006 kl. 22:53 (CET)

Sliksom. Koden i NavStart sjekker bare om det er skrevet noe i parameteren "skjult", ikke om det står ja eller nei der. Etter at jeg fjernet parameteren fra helsenotis vises malen som standard. Zaarin 19. des 2006 kl. 23:58 (CET)

Legge til bilder

Jeg jobber med en artikkel om Joe Satriani for tiden, men sliter med å få lagt inn bilder. Jeg henter bildene fra den engelske versjonen av wikipedia, men når jeg skriver inn navnet på bildet kommer det enten ikke noe bilde opp i det hele tatt(infoboks), eller bare en hvit rute (vanlig bilde). Hva skyldes dette? Kan noen ta en titt på redigeringen av artikkelen og fortelle meg hva jeg har gjort feil? Er en del feil i artikkelen som jeg jobber med å rette opp, ikke bry dere med de.:)

Bildene som er lagret lokalt på den engelske wikipediaen er bare tilgjengelige fra den engelske wikpediaen. Bare bildene som ligger på commons er delte mellom wikipediaene, vi har derfor bare tilgang til disse i tillegg til de få som ligger lokalt på den norske. Btd 20. des 2006 kl. 01:52 (CET)

Bildene av platecover som ligger på den engelske wikipediaen http://en.wikipedia.org/wiki/Joe_Satriani har en ikke fri lisens og kan dessverre ikke flyttes til commons og brukes her. --Nina 20. des 2006 kl. 01:58 (CET)

Hva kan jeg da gjøre for å få disse album bildene? --Rbk90 20. des 2006 kl. 02:33 (CET)

Du kan ikke bruke dem dessverre fordi engelsk wp har en lisens på dem som ikke kan brukes noen andre steder. Beklager! --Nina 20. des 2006 kl. 02:52 (CET)

Årets Hvem

Hvem Hva Hvor har en seksjon Wikipedia:Årets Hvem som lister personer som er vurdert å være viktige det enkelte år. Jeg tror vi burde sette opp disse på en liste over personer som burde ha en biografi. Tidligere har jeg startet på en slik liste, da begrenset til de som manglet ett enkelt år (1998). Siden den gang har to lenker blitt blå. Publikasjonene går relativt langt tilbake i tid og er en fenomenal kilde for essensiell informasjon om disse personene. — Jeblad 20. des 2006 kl. 20:07 (CET)

En til ble blå i kveld. — Jeblad 21. des 2006 kl. 01:54 (CET)

Ukens dugnad:Wikipedia, og 100.000 artikler

Med fare for å irritere (dette er blitt nevnt flere ganger før)....:

Om ikke så alt for lenge vil det norske prosjektet passere 100.000 artikler - som forhåpentligvis vil avstedkomme oppmerksomhet fra norske medier. Det ville være fint om flere kunne bidra til å løfte artikkelen Wikipedia til et langt høyere nivå enn hva den er i dag, til noe som er lesverdig utenfor den indre krets av wikipedianere. Happy editing! --Lipothymia 18. des 2006 kl. 02:59 (CET)

tengte jeg skulle gå igjennom mine artikler på nytt på januar. Vi runder vel 100.000 på slutten av februar?--Ezzex 18. des 2006 kl. 10:55 (CET)

Kanskje vi også kunne klart å ha alle artiklene fra Wikipedia:Liste over artikler vi bør ha -- Atluxity^wp:ea 18. des 2006 kl. 07:54 (CET)

Ja, eller så kan vi erkjenne at vi faktisk er litt mer ferdige med den lista allerede enn vi tror. Den er en litt tilfeldig liste med nordamerikanske bias. Det er vanskelig å forstå hvorfor Nathaniel Hawthorne og Carl Sandburg er må-ha-artikler, mens August Strindberg, Martin Andersen Nexø og Halldór Kiljan Laxness ikke er det. Kanskje vi bør lage en kortversjon av de reelle manglene? --MHaugen 18. des 2006 kl. 19:02 (CET)

Støtter en redigering av listen, til et mer universelt perspektiv. Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 19:51 (CET)

Holder ellers på å rydde i hendelser, i hendelser for januar neste år er det flere bilder som mangler, noen som kan ta seg av det? Samme gjelder for februar, i tillegg er det på enkelte datoer ganske mange punkter; vi var vel tidligere enig om å begrense det til 5-6 for hver dag. Ulf Larsen 18. des 2006 kl. 21:16 (CET)

Det er glimrende. Men kanskje vi også burde se på utvalget. Det er en del hendelser i år som ender på 7 som det ville være fint å få inn, mens en del hendelser i år som ender på 6 kanskje kan lukes ut.

For eksempel - 1. januar:

• 1707 – Johan V blir konge av Portugal.
• 1807 – Napoleon satte i verk «Fastlandsblokaden» mot England.
• 1887 – Dronning Victoria av Storbritannia erklæres som keiserinne av India.
• 1897 – Brooklyn, New York slås sammen med New York City.
• 1937 – Anastasio Somoza blir president i Nicaragua.

Problemet er jo at noen av disse har røde lenker. Haros 18. des 2006 kl. 21:38 (CET)

For spesielt interesserte når det gjelder minnedager kan jeg anbefale betalingstjenesten NRKs bibliotek har her: [2] bombadil 21. des 2006 kl. 14:22 (CET)

Morsom kveldsunderholdning med objektivitet

Satte opp noen søk for en tid siden, og når jeg igjen testet dem fant jeg at de stadig er aktuelle! Andre kan sikkert utvide listen med sine egne erfaringer. — Jeblad 20. des 2006 kl. 21:41 (CET)

• glimrende
• glitrende
• utmerket
• fantastisk
• banebrytende

Banebrytende er faktisk ikke et superlativ. Om man skriver at noe er nyskapende, betyr ikke det nødvendigvis at man ikke er objektiv. -marius 21. des 2006 kl. 00:56 (CET)

Av disse søkeordene er det vel bare glimrende som stort sett utelukkende brukes subjektivt. Glitrende er en fysisk egenskap, utmerket er fortid av verbet utmerke (f.eks. å utmerke seg, dvs. skille seg ut) og fantastisk brukes for å kategorisere for verk og forfattere innen sjangeren fantastisk litteratur. Banebrytende er et ord man bør være forsiktig med, men det er ikke subjektivt å kalle f.eks. forskning som bryter med etablerte prinsipper for banebrytende. Tiny green 21. des 2006 kl. 03:09 (CET)

At ord kan brukes som superlativer vs. at de alltid er det er to forskjellige ting. Det ene utelukker ikke det andre. Hvis vi skriver at noe er banebrytende må vi belegge det med kilder, om vi skriver at noe er glitrende og det ikke er en fysisk egenskap så er det lite trolig det er en objektiv vurdering, og så videre. Lista over ord brukt for lite objektive vurderinger kan gjøres svært mye lengre. 213.187.175.58 21. des 2006 kl. 07:57 (CET)

Mitt poeng var at om du ser på resultatene fra søkene, så er det stort sett bare glimrende som gir en overvekt av treff på subjektiv bruk av ordet. Men jeg skal ikke hevde at de andre ikke også er nyttige søk. Jeg ble selv tilstrekkelig engasjert av bruken av glitrende om næringslivet i en kommune i Nord-Trøndelag at jeg endte opp med å gå gjennom den... Tiny green 22. des 2006 kl. 02:12 (CET)

Litt mer...

Vanity-artikler inneholder ofte

• ledende
• nasjonalhelt

Superlativer (slutter på -st)

• størst
• tyngst
• minst
• lettest
• best
• først

...osv. - Soulkeeper 21. des 2006 kl. 15:09 (CET)