Paul Erdős

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Erdős
Erdos head budapest fall 1992.jpg
Født26. mars 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest, Østerrike-Ungarn[5][1]Rediger på Wikidata
Død20. sep. 1996[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (83 år)
Warszawa[5][1][7][8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker[9]Rediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Budapest (19301934)[10], Stephen I of Hungary High School (19261930)[11]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Lipót FejérRediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Far Lajos ErdősRediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Gravlagt Kozma Street Jewish Cemetery[12]Rediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society (1989), Det ungarske vitenskapsakademiet (1957), American Academy of Arts and Sciences, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1980–), Det polske vitenskapsakademiRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1945)[13], Cole-prisen (1951)[10], Kossuthprisen (1958)[14], Akadémiai Aranyérem (1991)[15], Wolf Prize in Mathematics (1983)[10], æresdoktor ved Haifa-universitetet (1994)[16], utenlandsk medlem av Royal Society (1989)[17], æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha (1992)[18]Rediger på Wikidata

Paul Erdős [ˈɛrdøːʃ] (født 26. mars 1913 i Budapest, død 20. september 1996 i Warszawa) var en av de mest betydningsfulle matematikerne i det 20. århundret, og ble regnet som en legende allerede da han levde. Erdős samarbeidet med hundrevis av kolleger, i områdene kombinatorikk, grafteori og tallteori. I sitt voksne liv hadde han i praksis aldri noe fast bosted eller stilling, men reiste rundt i verden for å delta på konferanser eller treffe andre matematikere.[trenger referanse]

Liv[rediger | rediger kilde]

Erdős ble født som tredje barn i en ikke-praktiserende jødisk familie i Budapest, den gang i Østerrike-Ungarn. Siden søstrene hans døde før han ble født i en alder av tre og fem år, var han det eneste barnet til Anna og Lajos Erdős, som begge var matematikklærere. Faren hans ble tatt til fange av russiske styrker i 1914, og siden moren hans underviste, ble Paul oppdratt av en tysk guvernante. Allerede da han var tre år gammel kunne han regne, og da han var fire kunne han regne ut i hodet hvor mange sekunder venner av familien hadde levd.[trenger referanse] I frykt for smittsomme sykdommer lot hans mor ham undervise av en privatlærer.[trenger referanse] Også da han ble eldre gikk han bare på skolen annethvert år, siden moren hans ofte forandret mening.[trenger referanse]

I 1920 ble faren hans løslatt fra krigsfangenskap.

Da han var 17 år ble Erdős immatrikulert ved universitetet. Fire år etterpå, i 1934, tok han doktorgrad i matematikk.[trenger referanse] Siden antisemittismen var på fremmarsj flyttet han samme år som gjesteforeleser til Manchester.[trenger referanse]

I 1938 fikk han sin første amerikanske stilling som stipendiat i Princeton. Denne stillingen beholdt han ikke lenge, siden instituttledelsen anså ham for å være "merkelig og ukonvensjonell".[trenger referanse] På denne tiden begynte han også å utvikle vanen å reise fra universitet til universitet. Han holdt ikke ut å oppholde seg lenge på det samme stedet, og fortsatte å reise mellom matematiske institusjoner til sin død.[trenger referanse]

I desember 1948 besøkte han Ungarn for første gang på ti år for igjen å treffe sin mor og sine ungarske venner (Paul Turán, Vera Sós, Miklós Simonotis m.fl.) Det lyktes ham først i februar 1949 å forlate landet, siden Stalin begynte å sperre grensene. Deretter pendlet han i tre år mellom England og USA, inntil han i 1952 fikk en stilling på det amerikanske University of Notre Dame.

Da han i 1954 ville besøke en konferanse i Amsterdam, ble han etterforsket av McCarthy-kommisjonen og ble fortalt at hvis han forlot USA, ville han ikke få innreisetillatelse igjen. Han valgte likevel å dra til konferansen, og kom ikke tilbake til USA før mange år senere.

På 1960-tallet fikk han en stilling på det hebraiske universitetet i Jerusalem. Denne stillingen beholdt Erdős offisielt i 30 år: Han reiste alltid fra universitet til universitetet for å samarbeide med matematikere. Han offentliggjorde rundt 1500 artikler, mer enn noen andre, og hadde tilsammen flere medforfattere enn noen andre matematikere.[trenger referanse] Av dette oppstod Erdős-tallene.

I 1984 ble han tildelt Wolfprisen.

Erdős døde av hjerteinfarkt på en konferanse i Warszawa i 1996, i en alder av 83 år. Han var ugift og hadde ingen barn.

Matematisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Sammen med Leonhard Euler er Erdős den mest produktive i matematikkens historie.[trenger referanse] Erdős publiserte flest artikler, men Euler publiserte flere sider.[trenger referanse] Han hadde tilsammen rundt 500 med medforfattere, og anså matematikk som en sosial aktivitet.[trenger referanse]

Utviklingen av Ramsey-teori og den probabilistiske metode er de bidragene han er mest kjent for. Sammen med Atle Selberg fant han et elementært bevis for primtallteoremet.

Erdős-tall[rediger | rediger kilde]

Som et uttrykk for anerkjennelse og beundring av Erdős' arbeid, har Erdős-tallene blitt en del av matematisk folklore. Enhver matematiker har et Erdős-tall. Erdős selv har Erdős-tallet 0. Enhver som har skrevet en artikkel sammen med Erdős har Erdős-tall 1, en som har skrevet en artikkel sammen med en matematiker med Erdős-tall 1 har Erdős-tall 2, og så videre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 24. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id erdos-paul[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, oppført som Paul Erdös, Guggenheim fellows ID paul-erdos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ KNAW Past Members, oppført som P. Erdös, KNAW past member ID PE00000161, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, d-nb.info, besøkt 24. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6q36w1v, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ biography.yourdictionary.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ books.google.cat, side(r) 4[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID paul-erdos[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Det ungarske vitenskapsakademiet, «Akadémiai Aranyérem», besøkt 13. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ iraq.haifa.ac.il[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 113[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ cuni.cz[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]