Valentinian III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Valentinian III
Valentinianus III
Solidus ValentinianIII-wedding.jpg
Født 2. juli 419
Ravenna
Død 16. mars 455
Roma
Myrdet
Ektefelle Licinia Eudoxia
Far Constantius III
Mor Galla Placidia
Søsken Justa Grata Honoria
Barn Placidia, Princess Eudocia
Yrke Monark, politiker
Nasjonalitet Romerriket
Navn før tiltredelse Flavius Placidus Valentinianus
Navn som keiser:  
Regjerte 23. oktober 425
16. mars 455
Dynasti Theodosiske
Forgjenger Johannes
Etterfølger Petronius Maximus

Valentinian III (fullt navn: Flavius Placidius Valentinianus Augustus; født 2. juli 419 i Ravenna, død 16. mars 455 i Roma) var vestromersk keiser 424 til 455.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var eneste sønn av Konstantius III og Placidia, og dermed dattersønn av Theodosius den store.

Keiser[rediger | rediger kilde]

Han ble utropt til keiser av lavere rang (Cæsar) 23. oktober 424 i Konstantinopel, og innsatt som keiser (Augustus) over vestriket 23. oktober 425. Han var da bare seks år gammel, og riket ble først styrt av hans mor, og fra 433 av Flavius Aetius.

Hans tid som keiser kjennetegnes av oppløsningen av det vestromerske riket. Vandalene tok provinsen Africa i 439, og Britannia ble oppgitt i 446. Store deler av Spania og Gallia gikk også tapt, og Geiseriks styrker kunne herje nokså uhindret på Sicilia og langs middelhavskysten. Samtidig lyktes Valentinian med noen felttog; spesielt viktig er Aetius' seier over huneren Attila nær Chalons i 451, og felttogene mot visigoterne i det sørlige Gallia (426, 429 og 436) og mot forskjellige fiender langs elvene Rhinen og Donau 428-431.

Det oppsto store problemer med styret av provinsene, da skattepresset ble stadig vanskeligere å godta etterhvert som Roma ble stadig svakere. Valentinian bodde selv stort sett i Ravenna, men omkring 451 flyttet han til Roma da Attilas styrker nærmet seg.

Da hunernes invasjon til slutt ble avverget, følte Valentinian seg sikker nok til å begynne å planlegge å få drept Aëtius, oppildnet av Petronius Maximus, en høyt rangerende senator som var personlig morstander av Aëtius og hans kammertjener, evnukken Heraclius.[1] Aëtius, hvis sønn hadde giftet seg med Valentinians yngste datter Placidia, ble myrdet av Valentinian den 21. september 454.[2]

Den 16. mars 455 ble keiseren selv myrdet av to ikke-romerske tilhengere av Aetius.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Henning Börm: Westrom. Von Honorius bis Justinian. Kohlhammer, Stuttgart 2013, S. 64 ff.
  • Alexander Demandt: Die Spätantike. 2. Auflage. C. H. Beck, München 2007, S. 183 ff.
  • Mark Humphries: Valentinian III and the City of Rome (AD 425-55): Patronage, Politics, and Power. In: Lucy Grig, Gavin Kelly (Hrsg.): Two Romes. Oxford University Press, Oxford 2012, S. 161 ff.
  • Edgar Pack: Valentinian III. In: Manfred Clauss (Hrsg.): Die römischen Kaiser. C.H. Beck, München 1997, S. 395 ff.
  • Otto Seeck: Geschichte des Untergangs der antiken Welt. Bd. 6. Stuttgart 1920 (klassische, aber veraltete Darstellung).
  • Timo Stickler: Aëtius. Gestaltungsspielräume eines Heermeisters im ausgehenden Weströmischen Reich. C. H. Beck, München 2002.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bury, pg. 299
  2. ^ *Heather, Peter, The Western Empire 425–76 in The Cambridge Ancient History: Late antiquity : empire and successors, A.D. 425–600 (ed. Averil Cameron and Bryan Ward-Perkins) (2000), pgs. 1–32