Vetrlidsallmenningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vetrlidsallmenningen
Bergen,Norway (14858093371).jpg
Vetrlidsallmenningens øvre ende nedenfor Skansen brannstasjon med utsikt til nedre havldel av allmenningen.
Basisdata
NavnVetrlidsallmenningen
BydelBergenhus
KommuneBergen
LandNorge
TilstøtendeSkansen, Øvregaten, Lille Øvregate, Bryggen


Vetrlidsallmenningen er en bred gate (allmenning) i Bergen, som går fra Bryggesporen til Skansen. Vetrlidsallmenningen er en del av Bergens historiske sentrum fra middelalderen.[1][2]

Utsnitt av kart fra 1864 viser «Veterlevs Almending» på sitt bredest før Kjøttbasaren ble reist. Ved tallet 75 står en rekke slakterboder. Tallet 103 er Finnegården (huser Hanseatisk museum), 16 er Christi Krybbe skole.

Ved Bryggesporen danner allmenningen et kryss med Bryggen, Torget og Kong Oscars gate. Den nedre delen av Vetrlidsallmenningen har form av et bredt gateløp opp til Øvregaten hvor den tilsynelatende ender i Fløibanens Nedre Stasjon. Vetrlidsallmenningen går videre til venstre og bak stasjonsbygningen og fortsetter bratt oppover i et trangt og svingete gateløp på kryss og tvers oppover fjellsiden, før det etter ni svinger ender i krysset med Søndre Blekevei og Blekebakken på Skansen like nedenfor Skansen brannstasjon. Christi Krybbe skoler ligger langs Øvregaten og har adresse Vetrlidsallmenningen. Den forsvunne Martinskirken lå omtrent der Christi Krybbe skoler er nå, like ved Fløibanens stasjon. Kjøttbasaren ligger nederst ved allmenningen.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den var en av de fire første allmenninger i byen, og markerte sørgrensen for Bryggen. Opprinnelig ble den kalt Auta allmenning, etter en prest Aute som er nevnt 1197, og allmenningen er første gang omtalt i Magnus Lagabøtes bylov 1276. Dette navnet beholdt den i flere hundre år, men på 1600-tallet ble den kalt Aa-alminding, etter en bekk som rant gjennom området. Det nåværende navnet er også gammelt, og skriver seg fra Vetrliden (trolig mannsnavnet Vetrliði) som var den sørligste gården på Bryggen. Navnet har vært gjenstand for mange danske eller tyske forvanskninger, blant variantene er Wetterløven og Vettherleffven.[2] Under Vetrlidsallmenningen har arkeologer påvist spor av stor groper, åkrer og rester av et verft eller båtstø fra 900-tallet. Etter hvert som Vågen ble fylt ut og strandkanten bebygd vokste de frem et sammenhengende byområde fra Koengen til Vetrlidsallmenningen på Vågens østside. Strandkanten ble flyttet lenger ut i Vågen i flere omganger ved utfylling av grunne områder slik at den laveste delen av den nåværende Vetrlidsallmenning tidlig i middelalderen var en bukt av Vågen. Etter brannen i 1198 ble mye av bukten fylt ut. Etter brannen i 1248 ble strandlinjen flyttet omtrent til der Kjøttbasaren står og det ble anlagt en sammenhengende kaifront langs Bryggen mellom Vetrlidsallmenningen og Dreggsallmenningen.[3][4] Bukten ved Vetrlidsallmenningen fungerte trolig som havn for kongsgården Alrekstad og historikeren Ø.W. Grimnes mente området rundt var det opprinnelige Bjørgvin.[5]

Magnus Lagabøtes bylov krevde at Øvregaten skulle være tolv alen bred (6,64 m[2]), mens allmenningene som gikk vinkelrett på gaten skulle være åtte alen brede.[1] Byloven bestemte også at bøkker og karmakere skulle holde til på sørsiden og garvere i øvre ende på nordsiden. I 1582 ble den utvidet ved å bruke Rotmannsgårdens grunn. I 1643 ble allmenningen oppgitt å være 42 alen (26 meter) bred. Etter brannen i 1702 ble den utvidet til 100 alen og isolerte da Bryggen brannmessig fra resten av byen.[2][1]

Fløibanens nedre stasjon midt på Vetrlidsallmenningen. Ovenfor Fløibanestasjonen går veien går i krappe svinger langs allmenningen nesten til Skansen brannstasjon (det hvite tårnet).
Vetrlidsallmenningen sett fra Torget med trikken på vei mot Bryggen.

Til 1625 hadde slakterne sine salgsboder langs nordsiden av allmenningen.[2] Tidlig på 1700 ble det færre slakteboder på Vetrlidsallmenningen og selve slaktingen ble oftest utført i Skuteviken.[6]

Øvregaten går mot nord fra Fløibanens stasjon og Lille Øvregaten mot sør, i middelalderen ble dette regnet som samme gate og var byens hovedgate.[1] Erik Rosenkrantz foreslo i 1562 å anlegge brede allmenninger vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg. I 1580-årene ble det også pekt på behovet for å isolere «Byen» fra Bryggen med brede allmenninger i hver ende.[1] Etter brannen i 1702 ble Vetrlidsallmenningen forbundet med Torgallmenningen (da kalt Vågsallmenningen) ved at det ble anlagt en gate over Torget slik at det ble veiforbindelse mellom Bryggesiden (i øst) og Strandsiden (i vest) av Vågen. Dette skapte for første gang et bredt og sammenhengende gateløp mellom øst og vest i byen. Tidligere var Hollendergaten eneste gateforbindelse mellom øst og vest.[3][7] Indre del av Vågen ble fylt opp med materialer fra brannen. Torget hadde i 1558 blitt flyttet fra Nikolaikirkeallmenningen til Vågsbunnen. Vetrlidsallmenningen ble utvidet etter brannen i 1702 blant annet ved å bruke tomten etter bryggegården Vetrliden.[2][6] I 1874 ble en del av Vetrlidsallmenningen brukt til «Byens Basar» (Kjøttbasaren), lenger oppe ble det også lagt ut tomter slik at allmenningen ble smalere enn planen fra 1702. Området rundt Lille Øvregate sør for allmenningen har beholdt sitt middelalderske preg. Omkring 1900 ble de fleste bryggegårdene mellom Vetrlidsallmenningen og Nikolaikirkeallmenningen revet og erstattet av murbygg.[7]

I 1897 ble trikkelinjen til Sandviken (linje 1) lagt opp Vetrlidsallmenningen, langs Øvregaten og Nye Sandviksvei nesten til Sandvikskirken. Linjen var opprinnelig enkeltsporet og hadde vikespor (krysning) blant annet i Øvregaten.[8] Av hensyn til trikken ble stigningen i 1895 ved hjelp av en rampe redusert fra 1:10 til 1:14, i 1901 endret igjen til 1:12. Sandvikslinjen ble nedlagt i 1961.[2]

I 1870-årene ble den bratte delen ovenfor Øvregaten opparbeidet til park.[1] Allmenningen ble pusset opp i 1993 (blant annet med fortauer dekket av skifer) og fikk da Vakre vegers pris.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  2. ^ a b c d e f g h Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257310360. 
  3. ^ a b The World heritage city Bergen. [Bergen]: City of Bergen. 1993. 
  4. ^ Våre første byer. [Bergen]: Bryggens museum. 1992. ISBN 8290289480. 
  5. ^ Herteig, Asbjørn E. (1969). Kongers havn og handels sete: fra de arkeologiske undersøkelser på Bryggen i Bergen 1955-68. Oslo: Aschehoug. 
  6. ^ a b Fossen, Anders Bjarne (1985). Fra båtstø til storhavn 1070-1900: utgitt av Bergen Havnevesen i anledning 250-års jubileet 1735-1985. Bergen: [Havnevesenet]. ISBN 8299133300. 
  7. ^ a b Koren-Wiberg, Christian (1921). Bergensk kulturhistorie. Bergen: Grieg. 
  8. ^ Aspenberg, Nils Carl (1958-) (1996). Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448140. 
  9. ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen. Nord 4. ISBN 8273260593.