Manfred Wörner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Manfred Wörner
Manfred Woerner 1993.jpg
Født24. september 1934
Stuttgart
Død13. august 1994 (59 år)
Brussel
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg, Universitetet i Paris, Sorbonne, Ludwig-Maximilians-Universität München, Johannes-Kepler-Gymnasium
Beskjeftigelse Politiker, jurist, diplomat
Parti Christlich Demokratische Union (1956–)
Nasjonalitet Tyskland
Språk Tysk
Medlem av Junge Union (1953–), Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser Baden-Württembergs fortjenstorden (1994), Eric-M.-Warburg-Award (1994), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994), Æresborger (1994–), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991)

Manfred Hermann Wörner (født 24. september 1934 i Stuttgart, død 13. august 1994 i Brussel) var en tysk konservativ politiker (CDU) og diplomat.

Han var forsvarsminister i Tyskland fra 1982 til 1988, og generalsekretær i NATO fra 1988 til sin død i 1994. Den kalde krigens avslutning fant sted i hans embedsperiode. Han fikk kreftdiagnosen i perioden som generalsekretær, men han valgte å bli i stillingen til få dager før han døde av sykdommen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wörner var barnebarn av Luftwaffe-generalen Hermann Aldinger, sjef for 1. tunge luftvernbatteri i Legion Condor under den spanske borgerkrigen. Han vokste opp i bestefarens hus i Stuttgart-Bad Cannstatt og gikk på Johannes-Kepler-gymnasiet der. Etter at han tok abitur i 1953, studerte han rettsvitenskap i Heidelberg, Paris og München. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1957 og sin andre i 1961, og tok samme år den juridiske doktorgraden med et arbeide innen internasjonal rett.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han gjorde deretter karrière som embedsmann, og var dessuten jagerpilot og reserveoffiser i Luftwaffe. Han ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1965, og var viseformann for den konservative fraksjonen og dessuten formann for forsvarskomitéen. I 1982 ble han utnevnt til forsvarsminister i Helmut Kohls regjering. Han gikk av som forsvarsminister den 18. mai 1988 og ble generalsekretær i NATO den 1. juli samme år.

Siden 1996 har det tyske forsvarsministeriet utdelt en Manfred Wörner-medalje til offentlige personer som har gjort en særlig innsats for fred og frihet i Europa. Mottagere av medaljen inkluderer Richard Holbrooke, Ewald von Kleist, Javier Solana, Christian Schwarz-Schilling, Martti Ahtisaari, Jörg Schönbohm og Klaus Naumann.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Peter Carington 
NATOs generalsekretær
Etterfølger:
 Sergio Balanzino