Manfred Wörner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Manfred Wörner
Manfred Woerner 1993.jpg
FødtManfred Hermann Wörner
24. sep. 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
StuttgartRediger på Wikidata
Død13. aug. 1994[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
BrusselRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, jurist, diplomatRediger på Wikidata
Embete
  • NATOs generalsekretær (1988–1994)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1965–1969)
  • forsvarsminister (1982–1988)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1973–1977)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1987–1988)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1983–1987)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1980–1983)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1976–1980)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1969–1972)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1972–1976) Rediger på Wikidata
Akademisk grad Dr.jur. (1961)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg, Universitetet i Paris, Sorbonne, Ludwig-Maximilians-Universität München, Johannes-Kepler-GymnasiumRediger på Wikidata
Parti Christlich Demokratische Union (1956–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Baden-WürttembergRediger på Wikidata
Medlem av Junge Union (1953–), Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Baden-Württembergs fortjenstorden (1994), Eric M. Warburg-prisen (1994), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994), æresborgerskap (1994–), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991)Rediger på Wikidata
Signatur
Manfred Wörners signatur

Manfred Hermann Wörner (født 24. september 1934 i Stuttgart, død 13. august 1994 i Brussel) var en tysk konservativ politiker (CDU) og diplomat.

Han var forsvarsminister i Tyskland fra 1982 til 1988 og generalsekretær i NATO fra 1988 til sin død i 1994. Den kalde krigens avslutning fant sted i hans embedsperiode. Han fikk kreftdiagnosen i perioden som generalsekretær, men han valgte å bli i stillingen til få dager før han døde av sykdommen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wörner var barnebarn av Luftwaffe-generalen Hermann Aldinger, sjef for 1. tunge luftvernbatteri i Legion Condor under den spanske borgerkrigen. Han vokste opp i bestefarens hus i Stuttgart-Bad Cannstatt og gikk på Johannes-Kepler-gymnasiet der. Etter at han tok abitur i 1953, studerte han rettsvitenskap i Heidelberg, Paris og München. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1957 og sin andre i 1961, og tok samme år den juridiske doktorgraden med et arbeide innen internasjonal rett.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han gjorde deretter karrière som embedsmann, og var dessuten jagerpilot og reserveoffiser i Luftwaffe. Han ble innvalgt i det tyske parlamentet i 1965, og var viseformann for den konservative fraksjonen og dessuten formann for forsvarskomitéen. I 1982 ble han utnevnt til forsvarsminister i Helmut Kohls regjering. Han gikk av som forsvarsminister den 18. mai 1988 og ble generalsekretær i NATO den 1. juli samme år.

Siden 1996 har det tyske forsvarsministeriet utdelt en Manfred Wörner-medalje til offentlige personer som har gjort en særlig innsats for fred og frihet i Europa. Mottagere av medaljen inkluderer Richard Holbrooke, Ewald von Kleist, Javier Solana, Christian Schwarz-Schilling, Martti Ahtisaari, Jörg Schönbohm og Klaus Naumann.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012485, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wörner-manfred, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002547, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BMVg.de: Die Träger der Manfred-Wörner-Medaille

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Peter Carington 
NATOs generalsekretær
Etterfølger:
 Sergio Balanzino