Westfälische Wilhelms-Universität Münster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Westfälische Wilhelms-Universität Münster
Mottowissen.leben, living.knowledge
Grunnlagt16. april 1780
DirektørJohannes Wessels
BeliggenhetMünster
Studenter44 692 (2016)
Ansatte7 488 (2021)[1]
Medlemskap
10 oppføringer
Deutsches Forschungsnetz[2]
Hochschulrektorenkonferenz[3]
Allgemeiner Deutscher Hochschulsportverband[4]
European University Association[5]
Informationsdienst Wissenschaft[6]
Université franco-allemande[7]
Local Internet registry[8]
arXiv (2021)[9]
NFDI[10]
ORCID (2023)[11]
Nettstedhttps://www.uni-muenster.de/ (tysk, engelsk)
ErstatterKöniglich Preußische Theologische und Philosophische Akademie Münster
Kart
1 = University and State Library Münster
2 = Münster University Archive
3 = Geomuseum at Münster University
Universitetet i Münster
51°57′50″N 7°36′47″Ø

Slottet i Münster er sete for WWU-universitetet

Westfälische Wilhelms-Universität (WWU) i Münster er med 39 000 studenter og omkring 120 fag et av de største universitetene i Tyskland, etter Universität zu Köln og Ludwig-Maximilians-Universität[trenger referanse]. Det ble åpnet i 1780. Universitetets bygninger er fordelt over hele byen; administrasjonen holder til på slottet i Münster. Ved siden av Westfälische Wilhelms-Universität finnes det flere høyskoler i Münster. Den senere pave Benedikt XVI var professor ved universitetet 1963-1966.

Continental og «Fraunhofer Institute for Molecular Biology and Applied Ecology (IME)» ved dette universitetet arbeider sammen på et prosjekt kalt «Taraxagum» som startet opp i 2013. Prosjektet tar sikte på å bruke gummi utvunnet av løvetann som en viktig bestanddel i bildekk.[12] Dette prosjektet førte til en pris på «GreenTec Awards» i 2014 etter å ha blitt nominert i en av de fjorten kategoriene.[13] Den viltvoksende løvetannen gir i utgangspunktet ikke en stabil nok tilgang på gummi til å bruke i industriell produksjon, men det utvikles en egen sort ved prosjektet.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.uni-muenster.de/profil/zahlen.shtml.
  2. ^ www.dfn.de, besøkt 23. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.hrk.de, besøkt 10. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.adh.de, besøkt 17. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.dfh-ufa.org, besøkt 27. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ripe.net, besøkt 4. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Our Members / Tier 4», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nfdi.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Taraxagum». Besøkt 29. april 2021. 
  13. ^ «GreenTec Awards 2014: Winners Announced». Besøkt 29. april 2021. «The winners of the GreenTec Awards 2014 are as follows: Automobility Category: RUBIN from Continental Reifen Deutschland GmbH promotes the cultivation and utilization of dandelions to make natural rubber.» 
  14. ^ «Dandelion rubber gets ready for the market». Besøkt 29. april 2021. «Although Russian dandelion contains more rubber than other species of dandelion, the quantity found in the wild plant is not sufficient for production on an industrial scale. Nor do wild plants provide stable yields. This is why wide-ranging programmes are being carried out at the ESKUSA plant-breeding company to breed a “common” high-yield dandelion» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]