Magda Goebbels

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magda Goebbels
FødtJohanna Maria Magdalena Behrend
11. nov. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin
Død1. mai 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (43 år)
Førerbunkeren
BeskjeftigelsePolitiker, propagandist Rediger på Wikidata
EktefelleJoseph Goebbels (19311945)
Günther Quandt (19211929)[5]
FarRichard Friedländer
Barn
7 oppføringer
Harald Quandt
Helga Susanne Goebbels
Hildegard Traudel Goebbels
Helmut Christian Goebbels
Holdine Kathrin Goebbels
Heidrun Elisabeth Goebbels
Hedwig Johanna Goebbels
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland[6]
Nazi-Tyskland
UtmerkelserNSDAPs partimerke i gull

Johanna Maria Magdalena Goebbels, mest kalt Magda (født 11. november 1901 i Berlin, død 1. mai 1945 i Berlin) var gift med propagandaminister Joseph Goebbels i det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig. Hun ble i den nasjonalsosialistiske propagandaen fremstilt som et forbilde for Det tredje rikes mødre.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Magda var født utenfor ekteskap av tjenestepiken Auguste Behrend og hadde derfor morens etternavn. Farens identitet var ukjent, men det antas at dette var Oskar Rietschel. Da Magda var fem år, ble hun sendt for å bo hos ham i Köln. De flyttet videre til Brussel, Belgia hvor Magda begynte på skolen.

Magda greide seg godt på skolen og hadde mange interesser, blant annet for filosofi og buddhisme. Moren giftet seg med den jødiske hotell- og restaurantarbeideren Richard Friedländer (som senere ble drept i Buchenwald), og de flyttet til Brussel. Magda fikk også hans etternavn. Ved utbruddet av den første verdenskrig måtte de forlate Belgia og ble sendt blant annet til en flyktningleir i Øst-Prøyssen.

Ekteskap med Günther Quandt[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig flyttet Magda til Berlin og fortsatte skolegangen. Hun var svært vakker, og allerede i en alder av 19 år hadde hun en holdning, utseende og fremferd som vakte oppsikt. På vei til skolen traff hun på toget den rike og tyve år eldre industriherren Günther Quandt. Magda sluttet skolen for å være sammen med Quandt. Da de vurderte å gifte seg, fikk hun endret fødselsattesten slik at det her gikk fram at hun var Rietschels datter og endret navn til det, bort fra det jødiske Friedländer. Dette var nok ikke et utslag av Magdas egen anti-semittisme, men mer et utslag av den allmenne anti-semittiske holdningen på denne tiden.

Magda og Quandt giftet seg 4. januar 1921, og 1. november 1921 fikk de sønnen Harald. Under den andre verdenskrig var Harald løytnant i Luftwaffe. Han satt ved krigens slutt i amerikansk krigsfangenskap, og ble slik den eneste av hennes barn som overlevde krigen. Harald ble senere en sentral industriherre i etterkrigstidens Tyskland, men døde i 1967 da hans privatfly styrtet i Italia. Han etterlot seg fem barn.

Magda ble etterhvert lei av ekteskapet med den eldre Günther. Da han oppdaget at hun bedro ham med en jevnaldrende jødisk student, sionisten Chaim Arosorov, kastet han henne ut i 1928. De skilte seg i 1929. Det at hun hadde dette forholdet, kan tyde på at anti-semittisme på denne tiden ikke var viktig for Magda.

Ekteskap med Joseph Goebbels[rediger | rediger kilde]

Fra bryllupet mellom Magda og Joseph Goebbels 19. desember 1931. Bak sees Adolf Hitler i sivil, mens SA-menn gjør Hitler-hilsen.
Joseph og Magda Goebbels med sine seks barn Helga (født 1932), Hildegard (født 1934), Helmut (født 1935), Hedwig (født 1937), Holdine (født 1938) og Heidrun (født 1940). Bak står Harald Quandt (1921-1967), Magdas sønn fra første ekteskap, i Luftwaffe-uniform. Barna ble drept av moren 1. mai 1945 før hun og mannen begikk selvmord, mens Quandt ble en mektig industrimann i Vest-Tyskland etter krigen.

Hun deltok etterhvert på møter arrangert av NSDAP i 1930, hvor hun blant annet ble imponert av Joseph Goebbels som taler. Goebbels var på denne tiden gauleiter i Berlin, og Magda begynte å arbeide som frivillig i hans stab.

Høsten 1931 ble Magda personlig kjent med Adolf Hitler – på Hotel Kaiserhof i Berlin ved Reichskanzlerplatz, der de trakk te. Hitler sa allerede samme kbveld til sin økonomirådgiver og SA-stabssjef Otto Wagener: «Denne kvinne kan spille en stor rolle i mitt liv, uten at jeg giftet meg med henne. Hun kunne i mitt virke spille den kvinnelige motpol mot mine ensidige mannlige instinkter... Det er synd at hun ikke er gift.»[7]

Magda Quandt og Joseph Goebbels giftet seg 19. desember 1931, med Hitler blant vitnene. Magdas og Hitlers beundring for hverandre var gjensidig, og ekteskapet med Goebbels gjorde at hun til en viss grad spilte rollen som det nasjonalsosialistiske regimets førstedame. Det var viktig for Hitler å fremstå som ugift og utelukkende dedikert til rollen som fører, slik at hans elskerinne Eva Braun måtte gjemmes litt diskret unna.

Ekteskapet mellom Magda og Joseph var vanskelig fra første stund. De var to viljesterke mennesker, vant til å få det som de ville. Begge hadde affærer «på si», og Joseph vurderte seriøst skilsmisse. Hitler ble rasende da Joseph ville skille seg fra Magda til fordel for Lida Baarová, en berømt tsjekkisk skuespillerinne han hadde et forhold til. Magda klaget til Hitler, som også kjente Baarová, og tok Magdas parti. At en i toppsjiktet kunne ofre de tradisjonelle familieverdiene var helt utelukket, og Baarová ble utvist. Magda på sin side hadde hatt et forhold til den senere gauleiter i Breslau, Karl Hanke.

Som sin mann var Magda nesegrus lojal overfor Hitler, og sverget troskap til siste slutt. Dette innebar at de også lovet å følge føreren med hele familien i døden. Magda tok egenhendig livet av parets seks barn den 1. mai 1945, rett før ekteparet selv begikk selvmord i Førerbunkeren i Berlin.

Levningene[rediger | rediger kilde]

Ekteparet Goebbels kropper ble overhelt med bensin og antent. De forkullede, ufullstendig brente likene ble påtruffet neste dag, 2. mai, av russiske tropper. Barnas lik ble funnet intakte i Førerbunkeren. Samtlige lik ble undersøkt og fotografert av russiske rettsleger. Russerne skal senere i stillhet ha begravet familien Goebbels, Adolf Hitler og Eva Braun. I april 1970 kremerte de likrestene og tømte asken i elven Elben.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 11325, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6906150, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6df6s7z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BMW: the Quandt family caught in its Nazi past (BMW: la famille Quandt rattrapée par son passé Nazi), www.liberation.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Diese Frau könnte in meinem Leben eine große Rolle spielen, auch ohne dass ich mit ihr verheiratet wäre. Sie könnte bei meiner Arbeit den weiblichen Gegenpol gegen meine einseitig männlichen Instinkte spielen... Schade, dass sie nicht verheiratet ist. https://www.abendblatt.de/archiv/1999/article204751065/Die-eiskalte-Schoene.html abendblatt.de] Abendblatt, 1999: Die eiskaklte Schöne, lest 24. juni 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]