Theodor Blank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Theodor Blank
Bundeswehr-Foto BVM001 Theodor Blank.jpg
Theodor Blank
Født 19. september 1905
Elz
Død 14. mai 1972 (66 år)
Bonn
Søsken Joseph Blank
Yrke Politiker
Parti Christlich Demokratische Union
Nasjonalitet Tyskland
Språk tysk
Tysklands forsvarsminister
1955 til 1956
Regjering Adenauer II
Forgjenger Ingen
Etterfølger Franz Josef Strauss
Tysklands arbeidsminister
1957 til 1965
Forgjenger Anton Storch
Etterfølger Hans Katzer
Medlem av Forbundsdagen
1949 til 1972

Theodor Blank (født 19. september 1905 i Elz i Landkreis Limburg-Weilburg, død 14. mai 1972 i Bonn) var en tysk politiker for CDU. Han var Forbundsrepublikken Tysklands første forsvarsminister og ble senere også Tysklands arbeidsminister.

Blank gikk yrkesskole og ble formsnekker, et fag som tidligere var nødvendig for støping av sandstein. Han ble i 1930 sekretær i sentralforbundet for kristelige fabrikk- og transportarbeidere (Zentralverband Christlicher Fabrik- und Transportarbeiter), men ble i 1933 arbeidsledig. Blank tok abitur (videregående skole) i 1936 og studerte fysikk og matematikk i Münster. Theodor Blank deltok som soldat i den andre verdenskrigen og satt i alliert fangenskap. Etter krigen ble han valgt inn som medlem av bystyret i Dortmund.

«Amt Blank» - forløperen til Tysklands forsvarsdepartement[rediger | rediger kilde]

Medarbeidere i Amt Blank i 1955. Blank fremst, Heusiger nr. to fra høyre.
Adolf Heusinger, Theodor Blank og Hans Speidel.

Etter den andre verdenskrigen vedtok okkupasjonsmaktene en lov mot gjenopprusting av Tyskland. [1] Landet hadde således intet eget forsvar. Det var også av andre grunner utenkelig at Vest-Tyskland skulle ha en selvstendig sikkerhets- og forsvarspolitikk.[1] Blant tyskerne var det en utbredt holdning at «det blir i så fall uten meg.»[1] Også blant okkupasjonsmaktene var det stor skepsis til en opprustning av Forbundsrepublikken Tyskland.

Ved starten av Koreakrigen i juni 1950 hvor Nord-Korea ble støttet av Kina og Sovjetunionen, mens Sør-Korea ble støttet av USA, økte spenningen mellom øst og vest. Det dannet seg en oppfatning blant vestlige land, om at uten et tett samarbeid med Vest-Tyskland, også i militære spørsmål, kunne man ikke forhindre at landet ble dominert av Sovjetunionen. Forbundskansler Adenauer i 1950 fikk samtykke fra de tidligere okkupasjonsmaktene til å begynne etableringen av et vesttysk forsvar.[1] For Adenauer var et selvstendig forsvar en nødvendighet for en suveren stat.

Oppdraget gikk først til general Gerhard von Schwerin. Han forhandlet i 1950 med vestmaktene om blant annet et væpnet føderalt politi (Bundesgendarmerie). Dette var tiltenkt en rolle som kjernen i en senere vesttysk arme. I DDR ble det i denne perioden opprettet kaserner for det bevæpnete Volkspolizei i DDR.[1]

Etter forhåndssamtaler med den amerikanske militærguvernøren utarbeidet et tysk militært ekspertutvalg i oktober 1950, det såkalte Himmeroder-notatet. Notatet som er navngitt etter klosteret hvor møtene ble holdt, beskriver et fremtidig tysk militærvesen og anses som spiren til dagens tyske forsvar. Vestmaktene ønsket etter dette ikke lengre bare et bevæpnet politi, men også militære stridskrefter. Lederen måtte imidlertid være sivil. Schwerins kontor ble derfor nedlagt og dette kontorets oppgaver med politiet ble overført til innenriksdepartementet.

Theodor Blank fikk deretter oppgaven med opprettelsen av et fremtidig tysk forsvar. Blanks lange tittel var fra 1950 til 1955 Forbundskanslerens fullmektig for spørsmål knyttet til de allierte troppene.[2][3] Navnet ble valgt for å skjule kontorets egentlige arbeid for offentligheten.

Kontorets navn fikk kortformen Amt Blank (Blank-kontoret). Ved starten i 1950 hadde kontoret ca. 20 medarbeidere for i løpet av 1953 å øke til 700 ansatte. Blant de ansatte fantes ved starten tidligere soldater. Den første militære leder i kontoret kom først i 1952 da det ble opprettet en militær avdeling under ledelse av den tidligere general Adolf Heusinger. En annen fremtredende militær rådgiver i Blank-kontoret var Hans Speidel, senere den første tyske NATO-øverstkommanderende i Europa.[4]

Theodor Blank ble ved opprettelsen 7. juni 1955 av Amt Blank som Tysklands forsvarsministerium, landets første forsvarsminister, en stilling han hadde til 1956. Deretter var han fra 1957 til 1965 landets arbeidsminister. Blank var medlem av Forbundsdagen fra 1949 til 1972.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Das Bundesarchiv: Auf dem Weg zum Verteidigungsministerium besøkt 30. juni 2014
  2. ^ Beauftragter des Bundeskanzlers für die mit der Vermehrung der alliierten Truppen zusammenhängenden Fragen
  3. ^ Konrad Adenauer-stiftelsen:CDUs historie
  4. ^ Biografiske opplysninger om Speidel i LeMO - nettleksikon fra Deutsches Historisches Museum besøkt 11. juli 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]