Moscovium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ununpentium)
Hopp til: navigasjon, søk
Moscovium
Mc-TableImage.png
Basisdata
Navn Moscovium
Symbol Mc
Atomnummer 115
Utseende ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe 15
Periode 7
Blokk p
Kjemisk serie metall (antatt)
Atomegenskaper
Atomvekt 299 u
Empirisk atomradius ukjent pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f14 6d10 7s27p3
(antagelse basert på vismut)
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 32, 18, 5
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff (antatt)
Smeltepunkt ukjent °C
Diverse

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Moscovium, tidligere kalt Ununpentium, er et kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff. Det har det kjemiske symbolet Mc og atomnummer 115.

Historie[rediger | rediger kilde]

2. februar 2004 kunne det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Physical Review C rapportere at et forskningsteam med russiske forskere fra Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland, og amerikanske forskere fra Lawrence Livermore National Laboratory, hadde framstilt ununpentium og ununtrium.

I rapporten kom det fram at forskningsteamet hadde bombardert americium med kalsium, og hadde slik framstilt fire atomer av moscovium (grunnstoff 115). Disse atomene ble brutt ned, mens de avga alfa-stråling, til nihonium (grunnstoff 113) i løpet av anslagsvis 100 millisekund. Disse eksisterte så i 1,2 sekund, før de igjen ble brutt ned til naturlige grunnstoff:

Grunnstoffet hadde frem til juni 2016 det midlertidige navnet ununpentium, en løsning fra International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC). Det er en kvasi-latinisering av grunnstoffets atomnummer 115, fram til et endelig navn er bestemt. Stoffet er også kjent som eka-vismut.

30.desember 2015 kunngjorde IUPAC at et forskersamarbeid som ble innledet i 2010 mellom USA-laboratoriene Lawrence Livermore National Laboratory og Oak Ridge, samt Joint Institute for Nuclear Research i Dubna i Russland, hadde oppfylt kriteriene for oppdagelse av grunnstoff 115 og 117. [1] Oppdagerne vil få anledning til å foreslå nytt navn og kjemisk symbol.

Ununpentiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Man vet foreløpig lite om de kjemiske og fysiske egenskapene, da det bare er framstilt noen få atomer av grunnstoffet. Stoffets plassering i periodesystemet kan imidlertid gi indikasjoner på hvilke kjemiske og fysiske egenskaper det har. Det er forventet å være et metall i fast form ved romtemperatur.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Av de 5 isotopene som hittil er kjent er alle ustabile (og dermed radioaktive): 291Mc med halveringstid 1 minutt, 289Uup og 290Mc med halveringstid 10 sekunder, 288Mc med halveringstid 1 sekund, og 287Uup med halveringstid 0,5 sekund.[2]

Moscovium er i sentrum av den tenkte stabilitetsøya. Selv om man ikke har greid å framstille noen stabile isotoper, er det forutsagt ved hjelp av modeller av stabilitetsøya at stabile isotoper kan bli framstilt. De vil isåfall trenge et «magisk nummer» på 184 nøytroner, noe som vil bli 299Mc. De til nå framstilte isotopene har hatt 176 nøytroner (291Mc) på det meste.

CAS-nummer: 54085-64-2

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Moscovium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra til forskningsformål, har ikke moscovium noe bruksområde per i dag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IUPAC - Discovery and Assignment of Elements with Atomic Numbers 113, 115, 117 and 118 (publisert 30. desember 2015) Besøkt 11. januar 2016
  2. ^ Periodictable.com – Technical data for Ununpentium