Hopp til innhold

Oganesson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ununoctium»)
Oganesson
Basisdata
NavnOganesson
SymbolOg
Atomnummer118
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe18
Periode7
Blokkp
Kjemisk serieedelgass
Atomegenskaper
Atomvekt294 u
Empirisk atomradius152 pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 7s2 5f14 6d10 7p6
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 32, 18, 8
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunktukjent °C
Tetthet13 650 kg/ (antatt)
Diverse

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Oganesson er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 118 og kjemisk symbol Og. Grunnstoffet hadde fram til november 2016 det midlertidige navnet ununoktium (Uuo).

Mot slutten av 1998 publiserte den polske fysikeren Robert Smolanczuk utregninger om fusjon av atomkjerner for fremstilling av transurane grunnstoff, deriblant oganesson. Hans kalkulasjoner indikerte at det kunne være mulig å fremstille oganesson ved å fusjonere bly og krypton. Disse utregningene ble brukt av forskere ved Lawrence Berkeley National Laboratory i USA, og de kunngjorde i 1999 at de hadde oppdaget grunnstoff 116 (livermorium) og 118 (oganesson) med følgende metode:

Året etter trakk de tilbake sin påstand da andre forskere ikke var i stand til å repetere (og dermed bekrefte) funnet. I juni 2002 innrømmet direktøren for laboratoriet at meldingen om oppdagelsen av de to grunnstoffene var basert på feilaktige data fabrikkert av hovedansvarlig for dataanalysene Viktor Ninov. Ninov hevdet på sin side at han ble usaklig oppsagt og benektet at tallmaterialet er «fikset».[1]

16. oktober 2006 kunngjorde forskere fra Joint Institute for Nuclear Research i Dubna i Russland og Lawrence Livermore National Laboratory i California, USA at de i fellesskap indirekte hadde detektert tre atomkjerner av 294Og ved det russiske laboratoriet (ett i 2002 og ytterligere to i 2005). De var fremstilt ved kollisjoner av 249Cf (californium) og 48Ca (kalsium):

Navnet ununoktium var et midlertidig navn gitt av IUPAC. Navnet er en kvasilatinisering av tallene en-en-åtte. Grunnstoffet er også blitt kalt eka-radon.

30. desember 2015 kunngjorde IUPAC at et forskersamarbeid som ble innledet i 2006 mellom Lawrence Livermore National Laboratory og Joint Institute for Nuclear Research i Dubna i Russland, hadde oppfylt kriteriene for oppdagelse av grunnstoff 118.[2]

I juni 2016 kunngjorde IUPAC at de planla å navngi elementet oganesson (symbol: Og) etter den russiske kjernefysikeren Jurij Oganesian, og navnet ble offisielt den 28. november 2016.[3]

Oganessonatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Pr. 2018 er kun én isotop av oganesson kjent; (294Og).[4] Den α-nedbrytes til 289Lv med en halveringstid på 0,89 millisekund. Undersøkelse av stoffet er derfor ekstremt vanskelig, og man vet lite sikkert om de fysiske og kjemiske egenskapene. Oganesson tilhører edelgassene, og det antas derfor å ha kjemiske egenskaper lik de til radon.

CAS-nummer: 54144-19-3

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Oganesson forekommer ikke naturlig. Noen få atomer har vært fremstilt i laboratorier.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Oganesson har ingen anvendelse enda, bortsett fra i forskningssammenheng.

Referanser

[rediger | rediger kilde]