Count Basie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

William «Count» Basie (født 21. august 1904 i Red Bank, New Jersey, død 26. april 1984 i Hollywood, Florida) var en afroamerikansk jazzmusiker, komponist og orkesterleder.

Spilte som ung med Sonny Greer, før han flyttet til New York 1924 for å studere orgelspill og stride piano under Fats Waller. Derpå turnerte han vaudeville med Theater Owners Booking Association, antok tilnavnet «Count», og flyttet til den sterkt voksende jazzscenen i Kansas 1927, først under Walter Pages «Blue Devils» (1927-28), dernest i Bennie Motens orkester (1929-35). Etter Motens bortgang dannet Basie eget orkester «Barons of Rhythm» på Reno Club. De flyttet til Chicago 1936 og New York 1937, og ble via radiosendingene nasjonalt kjent som «The Count Basie Orchestra», med innspillinger på Decca. Basie's orkester var kjent spesielt for One O’Clock Jump 1937, Jumpin’ at the Woodside 1938 og Taxi War Dance 1939. Av besetningen før 1940 var i hovedsak Jimmy Rushing vokal, Freddie Greene gitar, Lester Young, Herschel Evans og Earl Warren på saksofon, Buck Clayton og Harry Edison på trompet, Benny Morton og Dickie Wells på trombone, Walter Page bass og Jo Jones trommer.

Orkesteret ga seg 1950, hvorpå Basie utover 50- og 60-tallet etablerte oppfølgere som bl.a. turnerte Europa (inkludert Oslo, 1954) og Japan 1963. Perioden ga Neil Heftis komposisjon til Basie, The kid from Red Bank, som ble fast intro til NRK-programmet «Reiseradioen». Etter hans død (kreft) ble hans siste orkester videreført under Thad Jones (1984-86) og Frank Foster (1986-95). Man finner «Count Basie Theatre» i hjembyen Red Bank, hvorfra man deler ut de årlige «Basie awards» innen musikkfaget. Basie mottok en rekke Grammy og utmerkelser fra Down Beat.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]