Jacques Ibert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacques Ibert
FødtJacques François Antoine Marie Ibert
15. aug. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
Død5. feb. 1962[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (71 år)
Paris[8][6]
BeskjeftigelseDirigent, komponist, musikkforsker, filmmusikkomponist Rediger på Wikidata
Embete
  • Direktør (French Academy in Rome, 1937–)
  • direktør (French Academy in Rome, 1944–1960) Rediger på Wikidata
Utdannet vedConservatoire de Paris
NasjonalitetFrankrike[9]
GravlagtCimetière de Passy
Medlem avAcadémie des beaux-arts (19561962) (erstatter: Guy Ropartz, erstattet av: Georges Auric)[10]
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen[11]
Prix de Rome (1919)

Jacques François Antoine Ibert (1890–1962) var en fransk komponist. Han skrev flere orkesterverk, operaer, kammermusikkverk, klavermusikk, sanger, kormusikk og også musikk til film fram til rundt 1960. Iberts musikk beskrives som lett og vital, ofte vittig og fantasifullt orkestrert med gode melodier. Han var også leder for Villa Medici, det franske akademis institutt i Roma, fra 1937 til 1960 med unntak av årene under andre verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jacques Ibert studerte musikk ved konservatoriet i Paris og i Italia. Han studier ble avbrutt av første verdenskrig, da han tjenestegjorde som marineoffiser.

Komponist[rediger | rediger kilde]

I 1919 vant han Prix de Rome for kantaten «Le Poète et la fée», noe som gav han mulighet til å bo og arbeide i Villa Medici, det franske akademi i Roma. Her skrev han den populære symfoniske suiten Escales (1922). I 1937 ble Ibert utnevnt til direktør for Det franske akademi i Roma, en stilling han hadde fram til 1960.

Under andre verdenskrig ble musikken hans forbudt av Vichy-regimet, og han måtte etterhvert reise i eksil til Sveits.

I 1955 ble Ibert utnevnt til leder av Réunion des Théâtres Lyriques Nationaux, som var ansvarlig både for Operaen i Paris og Opéra-Comique. Helsen gjorde at han måtte trekke seg fra stillingen etter mindre enn ett år. Kort tid etter ble han valgt inn til Académie des Beaux-Arts. Han døde i Paris.

Verk[rediger | rediger kilde]

II. Andantion fra Cinq pieces en trio.

Ibert komponerte musikk frem til rundt 1960. Han skrev musikk innen de fleste sjangrer: Orkesterverk, opera, kammermusikk, klavermusikk, sanger, kormusikk og filmmusikk. Populære verk var den symfoniske suiten Escales (1922), operaen Angélique (1926) og kammerorkesterverket Divertissement (1930).

Av andre komposisjoner kan nevnes Le Roi d'Yvetot (1928), L'Aiglon Cardinal (1937, med Arthur Honegger), La Ballade de la geôle de Reading (1921, et symfonisk dikt etter Oscar Wilde, som ballett i 1947), Escales (1922, ballettutgåve i 1948), konsert for fløyte og orkester (1934), Concertino da camera for altsaksofon og 11 instrument (1934), Symphonie concertante for obo og strykere (1951) og en strykekvartett fra 1942.

Jacques Iberts musikk er blitt skildret som vital og vittig, med sterkere lyriske trekk i senere verk. Han var en dyktig instrumentator og er kjent for sine fargerike orkesterverk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Ibert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009817, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16491, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 30479, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 24. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.academiedesbeauxarts.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]