Trepiplerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trepiplerke
Trepiplerke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anthus trivialis
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: trepiplerke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Erlefamilien
Slekt: Anthus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: hekker på bakken i tynn skog og buskskog
Utbredelse: Europa og vestlige Asia, trekker til Afrika og sørlige Asia

Trepiplerke (Anthus trivialis) er en art i erlefamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl.

Trepiplerken er en trekkfugl som for det meste overvintrer sør for Sahara og i sør-Asia. Fra april til september finnes den i skog over hele landet, og går helt opp i bjørkebeltet.

Trepiplerkens kjennetegn er brun overside, brystet er gulaktig med kraftige flekker og streker, og krum bakklo. Den er ca. 15,5 cm lang. Lettest skilles den fra heipiplerkenlokketone og sangflukt; den gynger dessuten mykt med stjerten. Kjønnene er svært like. Trepiplerken daler på løftede vinger under sangflukten.

Trepiplerken lager rede av mose fôret med fine strå, rottråder og hår. Den legger 4-6 egg i mai-juni og iblant juli. Eggene varierer mye i farge, ofte rødlige, lysere eller mørkere grå; grunnfargen kan være nesten skjult av de mørkt rødbrune eller lillarøde flekkene og svarte snirklene. Hunnen ruger 13-14 dager og ungene forlater redet etter 10-13 dager. De mates av begge foreldrene. Trepiplerken har ofte to kull.

Trepiplerkens føde er fluer, biller, gjerne gresshopper, edderkopper og insektlarver.

Blant de mange nokså anonyme småfuglene tar trepiplerken igjen i sangen og sangflukten hva den ikke kan skryte av i fjærdrakten. Man skal helst gjøre dens bekjentskap om våren, når den gir sine konserter over en lysning i skogen en fin kveldsstund. Fra et tre stiger den til værs og innleder sangen forsiktig, for kort etter fra noen meter over tretoppene å dale på høyt løftede vinger, mens den hele tiden gir til beste en serie skiftende, først lystige, siden stadig mer vemodige triller, der særlig lyden "tsia-tsia-tsia" går igjen, iblant avløst av et roligere "tjuu-tjuu-tjuu". Sangen stilner i det øyeblikket fuglen lander i et tre, men kort etter kaster den seg på vingene igjen.

Som navnet sier, er trepiplerken en skogens fugl, selv om den oftest kan sees når den søker føde på enger og plener. Ellers finner vi den helst i litt åpen skog, ut mot åpent lende eller hvor gammel skog skifter med plantefelt. Den nærbeslektede heipiplerken er knyttet til det helt åpne landskapet, heiene og viddene.

Tidlig på høsten har vi anledning til å studere piplerker på nært hold på plenene, og se hvor gylne trepiplerkene er på undersiden i forhold til de blekere, mer hvitaktige heipiplerkene. Ellers er ikke piplerkene lette å komme inn på.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.