Heipiplerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Heipiplerke
 Foto: Andreas Trepte
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anthus pratensis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: heipiplerke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Erlefamilien
Slekt: Anthus
IUCNs rødliste:
nær truet
Habitat: nær bakken, i ukultivert, åpent landskap
Utbredelse: hekker nord i Europa og Asia, trekker til søndre Europa og Asia, samt nord i Afrika, er standfugl vest i Europa

Heipiplerke (Anthus pratensis) er en art i erlefamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl.

Utseende og låt[rediger | rediger kilde]

Heipiplerka er knapt 15 cm lang og dermed noe mindre enn trepiplerka som ellers ligner mye. Sammenligna med denne er heipiplerka litt gråere i fargen og brystet er mindre gulaktig og finere streka. Bakkloa hos heipiplerka er mye lengre enn på trepiplerka. Beina er rødaktige og nebbet tynt og spisst.

Lokkelåten til heipiplerka er et skarpt "ist" eller "ististist", i nærheten av reiret høres ofte et utholdende og monotont "tlitlitli". Sangen, som fuglen framfører i korte sangflukter, er høy og fin. Fuglen starter å synge før sangflukta, og stiger deretter opp fra ei tue eller en stein, og vender som regel ikke tilbake til utgangspunktet når den glir ned.

I felt skiller man heipiplerka fra trepiplerka snarere på grunn av omgivelsene og låta enn på utseende. Heipiplerkas sangflukt er heller ikke like iøynefallende som trepiplerkas.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Heipiplerka hekker i de fleste område i det nordlige Eurasia og også på østsida av Grønland.[1] Storparten av verdenspopulasjonen er trekkfugler som overvintrer i vestlige og sørlige deler av Europa, det nordlige Afrika og sørøst i Asia. Fuglene som hekker på De britiske øyer og i kystområda vest på det europeiske fastlandet er derimot standfugler.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Heipiplerka blir delt opp i to underarter:

  • Anthus pratensis pratensis – storparten av verdenspopulasjonen hører til nominatforma.
  • Anthus pratensis whistleri (Clancey, 1942) – standfugl på Irland og i det vestlige Skottland.

Forekomst i Norge og trekkforhold[rediger | rediger kilde]

Heipiplerka er en av de vanligste fugleartene i Norge, og bestanden har blitt regna til godt over 1 million par. Den trives best til fjells i område med lite vegetasjon, i vierregionen og lavregionen, på myrer i bjørkebeltet og til dels også i lavereliggende områder, og på åpne heier langs kysten. Den er vanlig over det meste av landet, men i sørøst er heipiplerka sjelden, og skyr skogen, og om sommeren også jordbrukslandskapet.

Heipiplerkene trekker ut av landet i september-oktober, og kommer tilbake i april-mai. På trekket sørover ser en fuglene ofte i flokker i åpent landskap og ved vatn. De overvintrer rundt Middelhavet og i Vest-Europa fra Belgia og sørover.

Biotop og hekking[rediger | rediger kilde]

Heipiplerka hekker i åpent landskap. Reiret blir lagt på marka, oftest gjemt inn under ei tue, og er et lite byggverk av strå og mose fora med hår. Hunnen legger 4-6 lyst gråflekkete egg som blir ruga i 13 dager. Ungfuglene blir siden mata av begge foreldra i 12 til 14 dager. Heipiplerka er en av de vanligste vertsfuglene for gjøken sin unge.

Føde[rediger | rediger kilde]

Heipiplerkene livnærer seg i sommerhalvåret hovedsakelig på små dagaktive insekt og edderkoppdyr av alle slag, i vinterhalvåret også på små snegler og frø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Larsson (2001) Birds of the World, CD-rom

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norsk Fugleatlas, 1994.
  • Roland Stav og Thord Fransson, Nordens fåglar, Norstedts, 1991, ISBN 91-1-913142-9
  • Lars Larsson (2001) Birds of the World, CD-rom

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]