Parasittisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snylteveps er parasitter på andre leddyr. Denne vepsen stikker sitt lange eggleggningsrør ned i jorden for å legge et egg i en sommerfuglpuppe.
Denne parasittvepsen tilhører familiegruppen Torymidae og legger sine egg på larver som lever i gallereik.

Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet.

Mange arter finnes blant planter, som misteltein, og blant dyr som midd, lus, lopper, snyltevepser, lusfluer m.m.

Parasitter på dyr[rediger | rediger kilde]

Mange parasitter lever på eller i andre dyr. Noen er derfor nyttige som biologisk kontroll i jord- og landbruket, for å bekjempe angrep av skadedyr.

Parasitter som dreper verten, kalles parasittoider. Eksempel er en snylteveps som lever innevendig i verten, og som forårsaker dens død, når snyltevepslarven er ferdig vokst og forlater verten. En loppe eller en lus er ikke en parasittoide, da den ikke forårsakerer vertens død.

  • Forparasitter, livnærer seg av innsamlet føde i vertsdyrets bol.
  • Ektoparasitter, lever utenpå verten. (f.eks. loppe og lus)
  • Endoparasitter, lever inne i en vert. Eksempel snyltevepser, som lever inne i et annet dyr i larvestadiene.
  • Hyperparasitt, en parasitt som snylter på en annen parasitt (parasitt i parasitt). Slike finnes blant veps og fluer.

Parasitter som kan være årsak til sykdom hos mennesker[rediger | rediger kilde]

Sykdommer som overføre mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Vi har to typer endoparasitter som gir sykdom hos mennesker, enkelte encellete dyr (protozoer) og innvollsormer (helminther).

I Norge har vi disse sykdomsframkallende endoparasittene:

  • Trichomonalis vaginalis – en protozo som er seksuelt overførbar og heldigvis enkel å behandle.[1]
  • Toxoplasma gondii[2] – en protozo som kan smitte fra katter eller ved infisert kjøtt. Gir vanligvis ikke verten symptomer, men kan skade et eventuelt foster.[3]
  • Barnemark (Enterobius vermicularis) – en innvollsorm som lever i tynntarmen. Om natten kryper de ut av endetarmen og legger egg i området omkring. Kan gi kløe.
  • Spolorm (Ascaris lumbricoides)- en innvollsorm som lever i tarmen og kan bli opptil 15-35 cm lang. Gir vanligvis ingen symptomer.
  • Oksebendelorm (Taenia saginata)- en innvollsorm som overføres, om man spiser infisert kjøtt som ikke er tilstrekkelig oppvarmet. Den kan bli opptil 10 meter.

I tillegg finnes det en rekke forskjellige parasitter man kan bli smittet av ved opphold i utlandet. Blant de mest kjente er:

Flåtter kan være bærer av farlige bakterier eller virus. De er ektoparasitter og kan overføre et virus til mennesker. Den vanligste smitten er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander.

Parasitter på planter[rediger | rediger kilde]

Misteltein (Viscum album) er en plante som lever som parasitt på andre planter, fremfor alt på trær.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skjedekatar med trikomonas. Pasienthåndboka.no. Besøkt 03. juni 2008.
  2. ^ Toxoplasmose. Pasienthåndboka.no. Besøkt 03. juni 2008.
  3. ^ Toxoplasmose i svangerskapet. Pasienthåndboka.no. Besøkt 03. juni 2008.