Tours

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tours
Rådhuset og Place Jean Jaurès

Flagg

Våpen

LandFrankrikes flagg Frankrike
RegionCentre-Val de Loire
DepartementIndre-et-Loire
ArrondissementTours
StatusKommune
Postnummer37000
Retningsnummer247
Areal34,67 km²[1]
Befolkning137 658[2] (2021)
Bef.tetthet3 970,52 innb./km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste

109
44
Høyde o.h.76 meter
Nettsidetours.fr
Kart
Tours
47°23′34″N 0°41′18″Ø

Tours er hovedstad i det franske departementet Indre-et-Loire i regionen Centre-Val de Loire og ligger i den nedre delen av elven Loire, mellom Orléans og atlanterhavskysten sentralt i Frankrike. Touraine, området rundt Tours er et kjent vindistrikt, og området er også kjent for den lokale franske dialekten og det kjente slaget ved Tours i 732.

Historie[rediger | rediger kilde]

Domkirken i Tours: Den gotiske vestfronten fra 1400-tallet med spir fra renessansen i 1547.

Navnet på byen kommer fra den antikke galliske stammen som ble kalt Turones. I romertiden ble kalt byen kalt Turonensis eller Caesarodunum. Det moderne navnet Tours er det samme som det franske ordet for «tårn». På midten av 200-tallet ble Gaitanus sendt fra Roma for å organisere et lite, kristent samfunn. Martin av Tours var biskop i Tours mot slutten av 300-tallet, og graven hans ble en viktig pilegrimssted, og kirken Saint-Martin ble en av de store romanske pilegrimskirkene som Saturnin i Toulouse og Santiago de Compostela og de mektige biskopene i Tours, som Gregor av Tours, var personer som de merovingiske kongene regnet med.

Flere konsilet ble holdt i Tours, blant annet i 461, 567 and 755.

Karl Martell klarte å slå en islamsk hær ved byen i 732 og slaget ved Poitiers og Tours er regnet som vendepunktet for de vestlige kristne i kampen mot muslimske erobringene i Europa. Touraine var en provins på den tiden de karolingiske herskerne (751 til 987). Vikingane plyndret byen i 853 og 903. I 1044 kom byen inn under hertugene i Anjou. Under styret til Filip II ble Livre Tournois (Tours-pund) vedtatt som internasjonal valuta i Frankrike.

1500- og 1600-tallet hadde Tours en større befolkning av hugenotter, og mange av disse var med på å starte den store silkeindustrien. Da ediktet i Nantes ble avskaffet i 1685, ble tusenvis av protestanter massakrert. Hugenottene flyktet fra landet, og den en gang så blomstrende silkeindustrien i Tours forsvant for alltid. Enkelte hugenotter slo seg ned i Irland, hvor deres vevekunnskaper var med på å etablere de store irske linfabrikkene.

Fra 7. oktober 1870 til 6. februar 1871 var Tours provinshovedstad for Le Gouvernement de la Défense Nationale under den fransk-prøyssiske krig. Léon Gambetta valgte Tours som reservehovedstad, siden Paris på denne tida var beleiret av den prøyssiske hæren.

Under første verdenskrig var Tours forholdsvis nær frontlinjen og ble garnisonsby. Andre verdenskrig forårsaket betydelig skade i byen, særlig på grunn av tysk bombing med påfølgende ukontrollerte brann i midtbyen i 1940.

Personer med tilknytning til Tours[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]