Limoges
| Limoges | |||
|---|---|---|---|
 Bysentrum | |||
|
| |||
| Land |  Frankrike | ||
| Region | Nouvelle-Aquitaine | ||
| Departement | Haute-Vienne | ||
| Arrondissement | Limoges | ||
| Kanton | hovedby for 16 cantons | ||
| Status | Kommune | ||
| Postnummer | 87000 | ||
| Areal | 78,03 km²[1] | ||
| Befolkning | 129 760[2] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 1 662,95 innb./km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | 215 231 | ||
| Høyde o.h. | 409 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Maire | Alain Rodet (2008–2014) | ||
 Limoges 45°50′04″N 1°15′42″Ø | |||
Limoges er en by og kommune i regionen Nouvelle-Aquitaine i Frankrike. Den er tidligere administrasjonssenter for regionen Limousin. Byen er verdenskjent for fremstilling av en emalje som brukes på kobber, for sin porselen fra det 19.århundre og sine eiketønner som brukes i Cognac-produksjon.
Historie[rediger | rediger kilde]
Antikk- og middelalderhistorie[rediger | rediger kilde]
Byen ble grunnlagt som Augustorium av romerne rundt år 10 e.Kr. Den romerske byen inneholdt et amfiteater, et teater, et forum, et bad og flere helligdommer. Det sies at et tempel viet til Venus, Diana, Minerva og Jupiter eksisterte i nærheten av dagens katedral. Byen hadde den typiske romerske byplanen, med en åpen plass i midten og to hovedgater som krysset sentrum. Augustorium hadde også sitt eget senat, noe som vitner om byens viktighet på denne tiden.
Limoges ble evangelisert av St. Martial som sammen med to følgesvenner kom til byen i år 250. I det tredje århundre opplevde byen en nedgang, og ble nesten helt forlatt på grunn av invasjonene fra tyske stammer. Byen omorganiserte seg så til å bli lettere å forsvare. Dette var rundt Puy Saint-Étienne som i dag er sentrum i Limoges. Byggingen av klosterkirken St. Martial tok til på 800-tallet, og en ny bosetning begynte å vokse frem rundt denne.
På 1000-tallet, takket være klosterkirken og dens store bibliotek, ble Limoges et samlingspunkt for kunstnere og musikere. Det ble etter hvert opprettet en egen skole for komposisjon av middelaldermusikk.
På 1200-tallet bygde man murer langs elven Vienne for å forsvare seg mot fiender. Biskopene i byen bygget en bro til ære for St. Etienne, og etter hvert utviklet det seg også en liten havn. Havnen ble riktignok revet i 1370 og ble aldri gjenreist. Inne i byen lå slottet med sine 12 meter høye murer, som også inkluderte klosteret. Den dag i dag kan man fortsatt se spor etter murene
I 1370 ble Limoges okkupert av Edvard, den svarte prinsen, som var arving til den engelske tronen. Han massakrerte rundt 3 000 av byens innbyggere, ifølge Froissart.
Moderne historie[rediger | rediger kilde]
Byen og slottet ble forent i 1792, og dannet fra da av én by under navnet Limoges. Under den franske revolusjon ble flere gamle religiøse byggverk ødelagt av befolkningen. Dette inkluderte klosteret St. Martial.
På 1800-tallet opplevde byen en stor vekst av nye bygninger, noe som dessverre ofte gikk utover den eldre bebyggelsen. På grunn av dårlige forhold i byen på denne tiden, fant det sted flere opptøyer i blant annet juli-november 1830, april 1848 og tidlig i 1905.
Klima[rediger | rediger kilde]
Limoges har et kystklima (Köppens klimaklassifisering Cfb) i likhet med det meste av det vestlige Frankrike. Hoveddelen av nedbøren faller mellom oktober og februar. I gjennomsnitt har byen 41 dager med kuldegrader og syv dager med snø hver vinter. I juni, juli og august kommer stort sett nedbøren i forbindelse med kraftige stormbyger som dannes i Biscayabukta.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
- Krypten til St. Martial (900-tallet). Denne inkluderer graven til biskopen som evangeliserte byen. Krypten ble funnet på 1960-tallet. Relikviene etter St. Martial var de høyest aktede i Europa, etter at man på 1000-tallet forfattet en legende om at Martial (som i virkeligheten levde på 200-tallet) angivelig var blant Jesu opprinnelige apostler, og hadde servert under nattverden skjærtorsdag. Apostelen Peter skulle ifølge legenden ha døpt Martial og sendt ham til Gallia for å omvende folket der.[3]
- Rester av det gamle romerske amfiteateret. Dette var et av de største i antikkens Gallia.
- Den gotiske katedralen St. Etienne. Byggingen startet i 1273 og ble ikke fullført før i 1888. Det oktagonale klokketårnet er verdt et besøk.
- Kapellet St- Aurélien (1300–1600). Inneholder levningene til den hellige Aurélien, den andre biskopen i Limoges.
- Broene til St. Martial.
- Biskopens palass. Bare et kapell står igjen etter den originale bygningen. I dag huser det et museum om emaljen fra området.
- Ruinene etter Chalucet-slottet som stammer fra 1100-tallet, 10 kilometer utenfor byen. Under hundreårskrigen var det base for bander med plyndrere som herjet landet.
Porselen[rediger | rediger kilde]
I 1771 ble det funnet kaolinitt, en stein med fin, hvit leire som blir brukt for å lage porselen. Etter oppmuntring fra økonomen Anne Robert Jacques Turgot, som var satt til å utvikle regionen økonomisk, begynte man å utvikle en ny keramikk-industri, og Limoges-porselenet ble berømt i løpet av 1800-tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html
- ^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826
- ^ Ted Olsen: Kristendommen og kelterne (s. 31), forlaget Luther, Oslo 2008, ISBN 978-82-531-4564-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Limoges – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Limoges – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Kommunedata INSEE
