Périgueux

Périgueux
Rådhuset i Périgueux
Land		Frankrike
Region		Nouvelle-Aquitaine
Departement		Dordogne
Status		Kommune
Ligger ved		Isle
Postnummer		24000
Areal		9,82 km²
Befolkning		29 516 (2021)
Bef.tetthet		3 005,7 innb./km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		189 75
Høyde o.h.		101 meter
Nettside		perigueux.fr
Politikk
Maire		Michel Moyrand (2008–2014)
Périgueux 45°11′03″N 0°43′05″Ø
Périgueux på Commons

Périgueux er en kommune i departementet Dordogne i regionen Nouvelle-Aquitaine i det sørvestlige Frankrike. Périgueux er hovedstad i departementet.

Historie

Périgueux' historie begynner med grunnleggelsen av den gallisk-romerske byen Vesunna. Fra denne tid er misjonæren, helgenet og biskopen Fronto (Front de Périgueux) som kristnet Périgord på 100-tallet. Stedet var omgitt av en bymur og det hadde blant annet et amfiteater. De fleste av Vesunnas bygninger ble revet på 200-tallet, men enkelte rester finnes forsatt.

Omkring 900 ble det bygd en kirke på en høyde utenfor Vesunna ved elven Isle til den hellige Frontos ære. Rundt kirken oppstod en bosetning, Puy-Saint-Front, som vokste i betydning, ikke minst ettersom denne bosetningen lå langs pilegrimsveien, Jakobsleden, til apostelen Jakobs grav i Santiago de Compostela.

På 1100-tallet begynte den store Saint Front-katedralen å reise seg i Puy-Saint-Front. På samme tid fikk byen en bymur med 28 tårn. I 1240 ble Vesunna og Puy-Saint-Front sammenslått til Périgueux som samtidig ble hovedstad i grevskapet Périgord. Det gamle Vesunna ble en bydel som kom til å bli kalt La Cité og middelalderens Puy-Saint-Front kom til å bli kalt Le Bourg. Dette ble en blomstringstid for byen, ikke minst med båttrafikken på Isle og handelen med Bordeaux. Under hundreårskrigen ble Périgueux militært viktig, ikke minst ettersom grensen mellom engelsk og fransk territorium gikk 50 kilometer sør for byen, ved elven Dordogne. På 1400-tallet fikk byen nye bymurer.

En andre blomstringsperiode kom i samband med at handelen over Atlanterhavet ble utviklet etter oppdagelsen av Amerika i 1492. Bordeaux var atter blitt fransk, og fikk en særstilling i handelen med blant annet slaver mellom Europa, Afrika og Amerika. Périgueux fikk prektige hus i renessansestil, som fortsatte preger byens eldre deler.

Deretter fulgte en periode med stagnasjon og nedgang. Religionskrigen ledet til at mange forlot Périgord, og i Ludvig XIVs regjeringstid mistet den regionale adelen sin politiske betydning. Dette bidro til regionens minskende økonomiske og militære betydning.

Mot slutten av 1700-tallet ble departementet Dordogne opprettet. En økonomisk oppgang inntraff i 1800-tallets andre halvdel da Périgueux ble knyttet til jernbanenettet. På denne tiden rev man bymurene, og de ble erstattet av en boulevard mellom den gamle bykjernen og de bydeler som ble bygd ved jernbanestasjonen. Den romanske Saint Front-katedralen gjennomgikk en svært omfattende restaurering. Arkitekten Paul Abadie anla blant annet kupler på katedralen for å forsterke dens bysantinske karakter. Senere ble Saint Front-katedralen inspirasjon for byggingen av kirken Sacré-Cœur i Paris.

Ved århundreskiftet 1900 ble regionen rammet av vinlusen og en krise for jordbruksproduksjonen i Périgord.

På 1900-tallet falt befolkningstallet. På 1970-tallet ble Périgueux' bykjerne kulturminnesmerke og en omfattende sanering ble påbegynt. I dag er Périgueux en av Frankrikes best bevarte byer og Saint Front-katedralen en del av Unescos verdensarv, Jakobsleden.

Befolkningsutvikling

Antall innbyggere i kommunen Périgueux

Referanse: INSEE Referanse: INSEE

Eksterne lenker

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Périgueux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Périgueux – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Kommunedata INSEE