Tour de France

Tour de France
3. etappe i 2007 - Cancellara i gul ledertrøye
Detaljer
Dato		Juli
Region		Frankrike
Norsk navn		Frankrike rundt
Lokalt navn		Tour de France
Disiplin		Landeveissykling
Status		Grand Tour
Ritt-type		Etapperitt
Arrangør		ASO
Rittdirektør		Christian Prudhomme
Historie
Første utgave		1 Juli, 1903
Utgaver		109 (per 2022)
Siste utgave		2024
Første vinner		Maurice Garin
Flest etappeseirer		Mark Cavendish (35)
Siste vinner		Tadej Pogačar

Den første utgaven i 1903. Vinneren Maurice Garin (t.h.).

Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.

Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.

Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2023) av arrangøren.

De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrike), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995).

Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020.

I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.

Historie

Christian Prudhomme er sjef.

Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier.

I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake.

Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.

I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe.

Rittdirektører

• 1903 til 1939 – Henri Desgrange
• 1947 til 1961 – Jacques Goddet
• 1962 til 1986 – Jacques Goddet og Félix Lévitan
• 1987 til 1988 – Jean-François Naquet-Radiguet
• 1988 til 1989 – Jean-Pierre Courcol
• 1989 til 2005 – Jean-Marie Leblanc
• 2005 til nå – Christian Prudhomme

Beskrivelse

Alberto Contador med den gule ledertrøya under Tour de France 2009.

Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanlig med én eller flere tempoetapper. Det har tidligere vært vanlig med en lagtempo-etappe, men denne typen etapper har blitt sjeldnere de siste årene. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har raskest tid sammenlagt leder touren og får bære den gule trøya, også kjent som maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har den korteste sammenlagttiden er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et endagsritt. Antallet etapper har variert over tid. Touren består i dag av 21 etapper, eventuelt 20 etapper pluss en prolog, og har vanligvis en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer.

Etappene

Over Mont Ventoux i 2002.

Siste etappe i Paris i 2007.

Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. Tidvis starter Touren med en kort individuell tempoetappe kalt prolog.

Deretter fortsetter etappene vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og L'Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen.

Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen. På den siste etappen inn til Paris, inngår rytterne på etappens første halvdel en midlertidig "våpenhvile". Det er da en uskreven regel at det ikke er lov til å angripe før man kommer til Paris, og rytterne bruker anledningen til å feire at de har fullført rittet. Lederen i sammendraget skåler som regel med champagne med lagkameratene og sportsdirektøren, og syklistene poserer for bildet. Når rytterne kommer inn til Paris, opphører våpenhvilen. Da er det tillatt å forsøke å rykke fra feltet, men de fleste gangene blir etappen avgjort i en massesprint på Champs-Élysées. Å vinne denne etappen anses som noe av det mest prestisjefylte en syklist kan gjøre.

De fleste etappene foregår i Frankrike. I 2013 ble Korsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha ett par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg og Nederland men det har også vært etapper i Irland, Storbritannia og Danmark. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det.

Beregning av sammenlagtid

I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonussekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. På de innlagte spurtene har det vært vanlig å dele ut 6, 4 og 2 bonussekunder til de tre første over streken, samt at de tre beste i mål har fått 10, 6 og 4 sekunder. Fra 2018 ble også såkalte passeringspunkter innført, der de tre første rytterne får henholdsvis 8, 5 og 2 bonussekunder.

For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål.

Tidsgrense

«Bussen» på 10. etappe i Tour de France 2005.

Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss frist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %.

Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.

Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen.

Trøyer og konkurranser i Tour de France

I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. De fire konkurransene er sammenlagtleder, beste sprinter, beste klatrer og beste rytter under 26 år. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya, henholdsvis gul, grønn, polkadott og hvit. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya.

Trøyene rangeres i et hierarki, der den gule trøyen er mest prestisjefylt. Deretter følger den grønne trøya, polkadott-trøya og den hvite ungdomstrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya, og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene.

Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (per 2016).

• Gul trøye – 500 000 euro
• Grønn trøye – 25 000 euro
• Klatretrøye – 25 000 euro
• Hvit trøye – 20 000 euro
• Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 euro
• Etappeseier – 11 000 euro
• Lagkonkurransen – 50 000 euro

Etappeseire

For de fleste ryttere vil det å vinne en etappe i Tour de France fremstå som et av karrierens aller største øyeblikk. Mark Cavendish har flest etappeseiere gjennom rittets historie, med 35 seiere.

Rytter	Antall
Mark Cavendish	35
Eddy Merckx	34
Bernard Hinault	28
André Leducq	25
André Darrigade	22
Nicolas Frantz	20

Sammenlagt - gul trøye

Utdypende artikkel: Gul trøye (Tour de France)

Det er den gule trøya som er hovedkonkurransen i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet, slik Thor Hushovd gjorde i 2011. Hushovd bar den også i 2004 og 2006. Det er Eddy Merckx som har hatt trøya oftest, med 96 dager i gult.

Rytter	Dager i gul trøye
Eddy Merckx	96
Bernard Hinault	75
Miguel Indurain	60
Chris Froome	59
Jacques Anquetil	50

Spurtpoeng - grønn trøye

Utdypende artikkel: Grønn trøye (Tour de France)

Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Peter Sagan har vunnet syv ganger. Norske Thor Hushovd har vunnet den grønne trøya to ganger.

Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye

Utdypende artikkel: Klatretrøya (Tour de France)

Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Richard Virenque har vunnet hele sju ganger.

Ofte vil ryttere gå i brudd (stikke av fra hovedfeltet) for å sikre seg poeng i konkurransen. Dette er gjerne gode klatrere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å hevde seg i sammendraget. Klatretrøya har likevel hatt en tendens til å bli vunnet av rytteren som vinner sammendraget, på grunn av måten løpet er lagt opp på. Sammenlagtfavorittene kjemper gjerne om seieren på etapper som avslutter i en stigning, og på disse etappene er det gjerne mange poeng å hente.

Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye

Utdypende artikkel: Hvit trøye (Tour de France)

Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 26 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999.

Mest offensive rytter

Utdypende artikkel: Mest offensive rytter (Tour de France)

På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd, eller på annen måte har utmerket seg og økt underholdningsverdien i rittet. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt.

Lagkonkurransen

Utdypende artikkel: Lagkonkurranse (Tour de France)

Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Laget med best tid sammenlagt, leder konkurransen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget.

Rød trøye og kombinasjonstrøye (utgått)

Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden.

Deltakere

Det nederlandske laget i 1960.

Discovery-laget prøver å legge til rette for den syvende seieren til Armstrong (i gul trøye og med startnummer 1) i 2005.

Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag. I 2018 er reglene endret og det er 8 ryttere per lag i motsetning til tidligere 9 ryttere.

Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag.

Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk.

Flest deltakelser (etter 1947)

Sylvain Chavanel fra Frankrike stilte i 2018 til start i Tour de France for 18. gang, noe som var rekord. Han fullførte alle utenom to utgaver. Han er også den som har deltatt i flest etapper, med 368. Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført.

Rytter	Antall (fullførte)
Sylvain Chavanel	18 (16)
George Hincapie	17 (16)
Stuart O'Grady	17 (15)
Jens Voigt	17 (14)
Joop Zoetemelk	16 (16)
Haimar Zubeldia	16 (15)
Thomas Voeckler	15 (15)
Lucien Van Impe	15 (15)
Vjatsjeslav Jekimov	15 (15)
Guy Nulens	15 (13)
Christophe Moreau	15 (11)
Mark Cavendish	15 (8)
Erik Zabel	14 (13)
André Darrigade	14 (13)
Raymond Poulidor	14 (12)
Seán Kelly	14 (12)
Alejandro Valverde	14 (11)

Norske deltagere

Utdypende artikkel: Liste over norske deltakere i Tour de France

Edvald Boasson Hagen er den nordmannen som har deltatt flest ganger med tretten deltagelser, deretter følger Thor Hushovd med elleve deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseire (10), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14.-plass.

Navn	År (plassering)
Jonas Abrahamsen	2023 (85), 2024 (55)
Kurt Asle Arvesen	2004 (123), 2005 (89), 2007 (67), 2008 (57), 2009 (–) 1 etappeseier
Edvald Boasson-Hagen	2010 (116), 2011 (53), 2012 (56), 2013 (–), 2015 (82), 2016 (109), 2017 (78), 2018 (84), 2019 (76), 2020 (101), 2021 (–), 2022 (58), 2023 (100) 3 etappeseire
Vegard Breen	2016 (167)
Sven Erik Bystrøm	2019 (110), 2022 (93)
Odd Christian Eiking	2019 (111), 2024 (34)
Sondre Holst Enger	2016 (141)
Thor Hushovd	2001 (–), 2002 (112), 2003 (118), 2004 (104), 2005 (116), 2006 (121), 2007 (139), 2008 (99), 2009 (106), 2010 (111), 2011 (68) 10 etappeseire,10 dager i gul trøye, vant grønn trøye i 2005 og 2009.
Amund Grøndahl Jansen	2018 (139), 2019 (140), 2020 (128), 2021 (–), 2022 (133)
Tobias Halland Johannessen	2023 (30), 2024 (35)
Steffen Kjærgaard	2000 (89), 2001 (101)
Knut Knudsen	1975 (–), 1976 (64), 1979 (27)
Alexander Kristoff	2013 (147), 2014 (125), 2015 (130), 2016 (149), 2017 (130), 2018 (114), 2019 (139), 2020 (132), 2022 (102), 2023 (134), 2024 (131) 4 etappeseire
Johannes Kulset	2024 (47)
Jaanus Kuum	1988 (24), 1989 (–)
Atle Kvålsvoll	1988 (–), 1989 (46), 1990 (26), 1991 (–), 1992 (49), 1994 (79)
Vegard Stake Laengen	2017 (127), 2019 (107), 2020 (82), 2021 (112), 2022 (–), 2023 (102)
Dag Otto Lauritzen	1986 (34), 1987 (39), 1988 (34), 1989 (–), 1990 (56), 1991 (–), 1993 (90), 1994 (50) 1 etappeseier
Andreas Leknessund	2022 (28)
Olaf Lurvik	1991 (73)
Lars Petter Nordhaug	2013 (50)
Atle Pedersen	1991 (–)
Ole Kristian Silseth	1983 (–)
Rasmus Fossum Tiller	2023 (108), 2024 (105)
Torstein Træen	2023 (95)
Jostein Wilmann	1980 (14), 1981 (34), 1982 (–)
Søren Wærenskjold	2023 (140), 2024 (133)

Annet

Lanterne rouge

Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008).

Karavanen

Karavanen under Tour de France 2003.

Karavanen i 1958.

Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell.

Sykkelhjelm

De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm.

Dødsfall

Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet:

• 1910: Den franske rytteren Adolphe Hélière druknet på den franske rivieraen under en hviledag.
• 1935: Den spanske rytteren Francisco Cepeda døde etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier.
• 1967: Den engelske rytteren Tom Simpson døde av hjertesvikt på stigningen opp mot Mont Ventoux. Det ble funnet amfetamin i trøya hans og i blodet.
• 1995: Den italienske rytteren Fabio Casartelli krasjet i omkring 88 km/t på nedkjørselen fra Col de Portet d'Aspet. Casartelli slo hodet i en betongblokk og døde av skadene. Han hadde ikke sykkelhjelm, men legen var i tvil om det hadde kunnet redde ham.

Se også

• Tour de France-vinnere
• Doping i Tour de France
• Giro d'Italia
• Vuelta a España

Eksterne lenker

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Tour de France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Tour de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons