Tour de France 1914

Tour de France 1914
	Detaljer
Dato	28. juni-26. juli 1914
Utgave	12
Etapper	15
Distanse	5405 km
Startby	Paris
Målby	Paris
Snitthastighet	26.835 km/h
	Resultater
Vinner	Philippe Thys
0002. plass	Henri Pélissier
0003. plass	Jean Alavoine
	← 1913000000000000001919 →

Tour de France 1914 var den 12. utgaven av Tour de France og ble avholdt fra 28. juni til 26. juli. Dette var den siste versjonen av Tour de France før 1919, grunnet første verdenskrig. Franz Ferdinand av Østerrike-Este ble drept i Sarajevo samme dag som touren startet. De tre syklistene som vant touren mellom 1907 og 1910 døde under krigen.

Rittet ble vunnet av Philippe Thys som tok sin andre sammenlagtseier på rad. Han vant foran sine lagkamerater Henri Pélissier og Jean Alavoine. Philippe Thys vant første etappe og beholdt ledelsen helt inn til mål i Paris. Henri Pélissier vant tre etapper. De tidligere vinnerne Octave Lapize, Gustave Garrigou og François Faber stilte på startstreken og vant en eller to etapper hver.

Endringer fra 1913

Lite endret seg fra 1913, men for første gang ble rammenummer tatt i bruk. I 1914 stilte de første australske rytterne på startstreken: Don Kirkham og Ivan Munro. Syklistene brukte fløyter for å si at de kom (spesielt i nedoverbakke).

Rittdetaljer

A man on a bicycle. — Philippe Thys, vinner av Tour de France 1914.

De tidligere vinnerne Louis Trousselier, Lucien Petit-Breton, Octave Lapize, François Faber, Odile Defraye og Gustave Garrigou stilte til start sammen med tittelforsvarer og favoritt Philippe Thys. Blant de startende var fire som senere skulle vinne touren: Firmin Lambot, Léon Scieur, Henri Pélissier og Lucien Buysse.

Thys dominerte rittet. Selv om han kun vant den første etappen, endte han blant topp 5 på hver etappe. På den tredje etappen nådde rytterne det første sjekkpunktet en time etter planen fordi de hadde syklet feil rute, og tatt en omvei på 30 km. På den 6. etappen tapte Henri Pélissier over en halv time til Thys.

Været var varmt og på den 8. etappen ønsket ikke rytterne å sykle, og de holdt lav fart. Rittdirektør Henri Desgrange stoppet rittet og arrangerte en sprintkonkurranse i stedet. Tidligere vinner Faber, ble straffet med 90 minutter fordi han mottok drikke fra en motorsykkel. Pélissier, fremdeles på andreplass prøvde å ta inn mest mulig tid, men klarte kun å ta noen minutter. På 13. etappe var han 13 min og 50 sek bak Thys. På den 14. etappen ble Thys' sykkel ødelagt, og han hadde kun tillatelse til å reparere den selv (noe som hadde ødelagt Eugene Christophes tour året før). Thys besluttet å kjøpe et nytt hjul, noe som ikke var lov. Han ble straffet med 30 min, noe som gjorde at Pélissier plutselig kun var 1 min 50 sek bak lederen. Likevel klarte Thys å beholde ledelsen helt inn til Paris.

Etapperesultater

Etapperesultater^[1]^[2]
Etappe	Dato	Rute	Terreng	Lengde	Vinner	Leder
1	28. juni	Paris – Le Havre	Flat	388 km	Philippe Thys (BEL)	Philippe Thys (BEL) Jean Rossius (BEL)
2	30. juni	Le Havre – Cherbourg	Flat	364 km	Jean Rossius (BEL)	Philippe Thys (BEL) Jean Rossius (BEL)
3	2. juli	Cherbourg – Brest	Flat	405 km	Emile Engel (FRA)	Philippe Thys (BEL) Jean Rossius (BEL)
4	4. juli	Brest – La Rochelle	Flat	470 km	Oscar Egg (SUI)	Philippe Thys (BEL) Jean Rossius (BEL)
5	6. juli	La Rochelle – Bayonne	Flat	376 km	Oscar Egg (SUI)	Philippe Thys (BEL) Jean Rossius (BEL)
6	8. juli	Bayonne – Bagnères-de-Luchon	Fjelletappe	326 km	Firmin Lambot (BEL)	Philippe Thys (BEL)
7	10. juli	Bagnères-de-Luchon – Perpignan	Fjelletappe	323 km	Jean Alavoine (FRA)	Philippe Thys (BEL)
8	12. juli	Perpignan – Marseille	Flat	370 km	Octave Lapize (FRA)	Philippe Thys (BEL)
9	14. juli	Marseille – Nice	Fjelletappe	338 km	Jean Rossius (BEL)	Philippe Thys (BEL)
10	16. juli	Nice – Grenoble	Fjelletappe	323 km	Henri Pélissier (FRA)	Philippe Thys (BEL)
11	18. juli	Grenoble – Genève	Fjelletappe	325 km	Gustave Garrigou (FRA)	Philippe Thys (BEL)
12	20. juli	Genève – Belfort	Fjelletappe	325 km	Henri Pélissier (FRA)	Philippe Thys (BEL)
13	22. juli	Belfort – Longwy	Fjelletappe	325 km	François Faber (LUX)	Philippe Thys (BEL)
14	24. juli	Longwy – Dunkerque	Flat	390 km	François Faber (LUX)	Philippe Thys (BEL)
15	26. juli	Dunkerque – Paris	Flat	340 km	Henri Pélissier (FRA)	Philippe Thys (BEL)

Resultater sammenlagt

Sammenlagt sluttstilling (1–10)^[1]
Plass	Rytter	Sponsor	Tid
1	Philippe Thys (BEL)	Peugeot–Wolber	200h 28' 48"
2	Henri Pélissier (FRA)	Peugeot–Wolber	+1' 50"
3	Jean Alavoine (FRA)	Peugeot–Wolber	+36' 53"
4	Jean Rossius (BEL)	Alcyon–Soly	+1h 57' 05"
5	Gustave Garrigou (FRA)	Peugeot–Wolber	+3h 00' 21"
6	Emile Georget (FRA)	Peugeot–Wolber	+3h 20' 59"
7	Alfons Spiessens (BEL)	J.B. Louvet–Continental	+3h 53' 55"
8	Firmin Lambot (BEL)	Peugeot–Wolber	+5h 08' 54"
9	François Faber (LUX)	Peugeot–Wolber	+6h 15' 53"
10	Louis Heusghem (BEL)	Peugeot–Wolber	+7h 49' 02"

Sammenlagt sluttstilling (11–54)
Plass	Rytter	Sponsor	Tid
11	Eugène Christophe (FRA)	Peugeot–Wolber	+8h 31' 58"
12	Ernest Paul (FRA)	Delage–Continental	+9h 42' 51"
13	Oscar Egg (SUI)	Peugeot–Wolber	+10h 00' 40"
14	Léon Scieur (BEL)	Thoman–Joly	+10h 02' 30"
15	Camille Botte (BEL)	—	+10h 14' 33"
16	Angelo Erba (ITA)	Alleluia–Continental	+11h 21' 22"
17	Donald Kirkham (AUS)	Phebus–Dunlop	+11h 53' 39"
18	Hector Tiberghien (BEL)	Delage–Continental	+12h 23' 21"
19	Jacques Coomans (BEL)	Thoman–Joly	+12h 24' 15"
20	Iddo Munro (AUS)	Phebus–Dunlop	+12h 34' 57"
21	Charles Charron (FRA)	Delage–Continental	+12h 59' 23"
22	Henri Devroye (BEL)	Armor–Soly	+13h 22' 14"
23	Maurice Brocco (FRA)	Gladiator–Dunlop	+14h 32' 36"
24	Julien Tuytten (BEL)	—	+14h 36' 14"
25	Vincenzo Borgarello (ITA)	Clement–Dunlop	+15h 18' 21"
26	Louis Petitjean (BEL)	Delage–Continental	+15h 38' 44"
27	Jules Nempon (FRA)	J.B. Louvet–Continental	+16h 32' 55"
28	René Vandenberghe (BEL)	J.B. Louvet–Continental	+17h 05' 07"
29	Marcel Baumler (FRA)	Peugeot–Wolber	+17h 07' 55"
30	Marcel Godivier (FRA)	Gladiator–Dunlop	+18h 18' 57"
31	Paul Duboc (FRA)	Automoto	+18h 35' 32"
32	Pierre Everaerts (BEL)	—	+19h 21' 04"
33	Ottavio Pratesi (ITA)	—	+20h 31' 40"
34	Constant Ménager (FRA)	Gladiator–Dunlop	+20h 58' 45"
35	Charles Cruchon (FRA)	Gladiator–Dunlop	+21h 04' 56"
36	Jules Deloffre (FRA)	—	+22h 03' 15"
37	Camillo Bertarelli (ITA)	Alleluia–Continental	+23h 08' 26"
38	Louis Trousselier (FRA)	Automoto	+23h 44' 30"
39	Adrien Alpini (ITA)	—	+26h 11' 22"
40	Gaston Degy (FRA)	Automoto	+29h 05' 54"
41	Raymond Harquet (FRA)	Alleluia–Continental	+30h 04' 05"
42	Louis Engel (FRA)	Delage–Continental	+30h 54' 28"
43	Emile Guyon (SUI)	—	+30h 55' 10"
44	Mario Spinelli (ITA)	—	+35h 13' 35"
45	Charles Kippert (FRA)	Gladiator–Dunlop	+35h 56' 03"
46	Charles Dumont (SUI)	—	+37h 42' 31"
47	René Cottrel (FRA)	—	+37h 42' 31"
48	Sante Goi (ITA)	—	+52h 15' 32"
49	Emilio Cuchetti (ITA)	—	+59h 20' 16"
50	Gaston Neboux (FRA)	—	+59h 59' 01"
51	Henri Allard (BEL)	—	+67h 46' 24"
52	Henri Alavoine (FRA)	—	+72h 55' 21"
53	Marcel Rottie (FRA)	—	+84h 03' 10"
54	Henri Leclerc (FRA)	—	+99h 04' 45"

Andre konkurranser

Camille Botte, nr 15 sammenlagt, vant «isolés»-kategorien for syklistene uten sponsor eller lag.^[3] Avisen l'Auto (hovedsponsor) kåret Firmin Lambot til vinneren av meilleur grimpeur, den uoffisielle klatretrøya.^[4]

Etter rittet

En uke etter at rittet var avsluttet erklærte Tyskland krig mot Frankrike. Dette gjorde muligheten for å organisere store sykkelritt de neste fire årene, umulig. Tour de France startet opp igjen i 1919. Innen den tid hadde Lucien Petit-Breton, François Faber og Octave Lapize dødd i krigen. 1914-vinneren Philippe Thys overlevde krigen og vant Tour de France i 1920. Henri Pélissier, mannen som endte på andreplass, vant touren i 1923.

Referanser

1 2 «12ème Tour de France 1914» (på fransk). Memoire du cyclisme. Arkivert fra originalen 1. juni 2009. Besøkt 30. mai 2009.
↑ Arian Zwegers. «Tour de France GC Top Ten». CVCC. Arkivert fra originalen 1. juni 2009. Besøkt 30. mai 2009.
↑ «l'Historique du Tour - Année 1914» (på fransk). Amaury Sport Organisation. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. januar 2010.
↑ Michiel van Lonkhuyzen. «Tour-Giro-Vuelta». www.tour-giro-vuelta.net. Besøkt 8. januar 2010.

[mdc1914-1] 1 2 «12ème Tour de France 1914» (på fransk). Memoire du cyclisme. Arkivert fra originalen 1. juni 2009. Besøkt 30. mai 2009.

[topten-2] Arian Zwegers. «Tour de France GC Top Ten». CVCC. Arkivert fra originalen 1. juni 2009. Besøkt 30. mai 2009.

[letourfr-3] «l'Historique du Tour - Année 1914» (på fransk). Amaury Sport Organisation. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. januar 2010.

[4] Michiel van Lonkhuyzen. «Tour-Giro-Vuelta». www.tour-giro-vuelta.net. Besøkt 8. januar 2010.

[1]

[2]

[3]

[4]