Tour de France 1914

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tour de France 1914
Detaljer
Dato28. juni-26. juli 1914
Utgave12
Etapper15
Distanse5405 km
StartbyFrankrikes flagg Paris
MålbyFrankrikes flagg Paris
Snitthastighet26.835 km/h
Resultater
VinnerBelgias flagg Philippe Thys
0002. plassFrankrikes flagg Henri Pélissier
0003. plassFrankrikes flagg Jean Alavoine
← 1913000000000000001919 →

Tour de France 1914 var den 12. utgaven av Tour de France og ble avholdt fra 28. juni til 26. juli. Dette var den siste versjonen av Tour de France før 1919, grunnet første verdenskrig. Franz Ferdinand av Østerrike-Este ble drept i Sarajevo samme dag som touren startet. De tre syklistene som vant touren mellom 1907 og 1910 døde under krigen.

Rittet ble vunnet av Philippe Thys som tok sin andre sammenlagtseier på rad. Han vant foran sine lagkamerater Henri Pélissier og Jean Alavoine. Philippe Thys vant første etappe og beholdt ledelsen helt inn til mål i Paris. Henri Pélissier vant tre etapper. De tidligere vinnerne Octave Lapize, Gustave Garrigou og François Faber stilte på startstreken og vant en eller to etapper hver.

Endringer fra 1913[rediger | rediger kilde]

Lite endret seg fra 1913, men for første gang ble rammenummer tatt i bruk. I 1914 stilte de første australske rytterne på startstreken: Don Kirkham og Ivan Munro. Syklistene brukte fløyter for å si at de kom (spesielt i nedoverbakke).

Rittdetaljer[rediger | rediger kilde]

A man on a bicycle.
Philippe Thys, vinner av Tour de France 1914.

De tidligere vinnerne Louis Trousselier, Lucien Petit-Breton, Octave Lapize, François Faber, Odile Defraye og Gustave Garrigou stilte til start sammen med tittelforsvarer og favoritt Philippe Thys. Blant de startende var fire som senere skulle vinne touren: Firmin Lambot, Léon Scieur, Henri Pélissier og Lucien Buysse.

Thys dominerte rittet. Selv om han kun vant den første etappen, endte han blant topp 5 på hver etappe. På den tredje etappen nådde rytterne det første sjekkpunktet en time etter planen fordi de hadde syklet feil rute, og tatt en omvei på 30 km. På den 6. etappen tapte Henri Pélissier over en halv time til Thys.

Været var varmt og på den 8. etappen ønsket ikke rytterne å sykle, og de holdt lav fart. Rittdirektør Henri Desgrange stoppet rittet og arrangerte en sprintkonkurranse i stedet. Tidligere vinner Faber, ble straffet med 90 minutter fordi han mottok drikke fra en motorsykkel. Pélissier, fremdeles på andreplass prøvde å ta inn mest mulig tid, men klarte kun å ta noen minutter. På 13. etappe var han 13 min og 50 sek bak Thys. På den 14. etappen ble Thys' sykkel ødelagt, og han hadde kun tillatelse til å reparere den selv (noe som hadde ødelagt Eugene Christophes tour året før). Thys besluttet å kjøpe et nytt hjul, noe som ikke var lov. Han ble straffet med 30 min, noe som gjorde at Pélissier plutselig kun var 1 min 50 sek bak lederen. Likevel klarte Thys å beholde ledelsen helt inn til Paris.

Etapperesultater[rediger | rediger kilde]

Etapperesultater[1][2]
Etappe Dato Rute Terreng Lengde Vinner Leder
1 28. juni Paris – Le Havre Flat 388 km Belgias flagg Philippe Thys (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
Belgias flagg Jean Rossius (BEL)
2 30. juni Le Havre – Cherbourg Flat 364 km Belgias flagg Jean Rossius (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
Belgias flagg Jean Rossius (BEL)
3 2. juli Cherbourg – Brest Flat 405 km Frankrikes flagg Emile Engel (FRA) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
Belgias flagg Jean Rossius (BEL)
4 4. juli Brest – La Rochelle Flat 470 km Sveits’ flagg Oscar Egg (SUI) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
Belgias flagg Jean Rossius (BEL)
5 6. juli La Rochelle – Bayonne Flat 376 km Sveits’ flagg Oscar Egg (SUI) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
Belgias flagg Jean Rossius (BEL)
6 8. juli Bayonne – Bagnères-de-Luchon Fjelletappe 326 km Belgias flagg Firmin Lambot (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
7 10. juli Bagnères-de-Luchon – Perpignan Fjelletappe 323 km Frankrikes flagg Jean Alavoine (FRA) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
8 12. juli Perpignan – Marseille Flat 370 km Frankrikes flagg Octave Lapize (FRA) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
9 14. juli Marseille – Nice Fjelletappe 338 km Belgias flagg Jean Rossius (BEL) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
10 16. juli Nice – Grenoble Fjelletappe 323 km Frankrikes flagg Henri Pélissier (FRA) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
11 18. juli Grenoble – Genève Fjelletappe 325 km Frankrikes flagg Gustave Garrigou (FRA) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
12 20. juli Genève – Belfort Fjelletappe 325 km Frankrikes flagg Henri Pélissier (FRA) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
13 22. juli Belfort – Longwy Fjelletappe 325 km Luxembourgs flagg François Faber (LUX) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
14 24. juli Longwy – Dunkerque Flat 390 km Luxembourgs flagg François Faber (LUX) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)
15 26. juli Dunkerque – Paris Flat 340 km Frankrikes flagg Henri Pélissier (FRA) Belgias flagg Philippe Thys (BEL)

Resultater sammenlagt[rediger | rediger kilde]

Sammenlagt sluttstilling (1–10)[1]
Plass Rytter Sponsor Tid
1 Belgias flagg Philippe Thys (BEL) Peugeot–Wolber 200h 28' 48"
2 Frankrikes flagg Henri Pélissier (FRA) Peugeot–Wolber +1' 50"
3 Frankrikes flagg Jean Alavoine (FRA) Peugeot–Wolber +36' 53"
4 Belgias flagg Jean Rossius (BEL) Alcyon–Soly +1h 57' 05"
5 Frankrikes flagg Gustave Garrigou (FRA) Peugeot–Wolber +3h 00' 21"
6 Frankrikes flagg Emile Georget (FRA) Peugeot–Wolber +3h 20' 59"
7 Belgias flagg Alfons Spiessens (BEL) J.B. Louvet–Continental +3h 53' 55"
8 Belgias flagg Firmin Lambot (BEL) Peugeot–Wolber +5h 08' 54"
9 Luxembourgs flagg François Faber (LUX) Peugeot–Wolber +6h 15' 53"
10 Belgias flagg Louis Heusghem (BEL) Peugeot–Wolber +7h 49' 02"
Sammenlagt sluttstilling (11–54)
Plass Rytter Sponsor Tid
11 Frankrikes flagg Eugène Christophe (FRA) Peugeot–Wolber +8h 31' 58"
12 Frankrikes flagg Ernest Paul (FRA) Delage–Continental +9h 42' 51"
13 Sveits’ flagg Oscar Egg (SUI) Peugeot–Wolber +10h 00' 40"
14 Belgias flagg Léon Scieur (BEL) Thoman–Joly +10h 02' 30"
15 Belgias flagg Camille Botte (BEL) — +10h 14' 33"
16 Italias flagg Angelo Erba (ITA) Alleluia–Continental +11h 21' 22"
17 Australias flagg Donald Kirkham (AUS) Phebus–Dunlop +11h 53' 39"
18 Belgias flagg Hector Tiberghien (BEL) Delage–Continental +12h 23' 21"
19 Belgias flagg Jacques Coomans (BEL) Thoman–Joly +12h 24' 15"
20 Australias flagg Iddo Munro (AUS) Phebus–Dunlop +12h 34' 57"
21 Frankrikes flagg Charles Charron (FRA) Delage–Continental +12h 59' 23"
22 Belgias flagg Henri Devroye (BEL) Armor–Soly +13h 22' 14"
23 Frankrikes flagg Maurice Brocco (FRA) Gladiator–Dunlop +14h 32' 36"
24 Belgias flagg Julien Tuytten (BEL) — +14h 36' 14"
25 Italias flagg Vincenzo Borgarello (ITA) Clement–Dunlop +15h 18' 21"
26 Belgias flagg Louis Petitjean (BEL) Delage–Continental +15h 38' 44"
27 Frankrikes flagg Jules Nempon (FRA) J.B. Louvet–Continental +16h 32' 55"
28 Belgias flagg René Vandenberghe (BEL) J.B. Louvet–Continental +17h 05' 07"
29 Frankrikes flagg Marcel Baumler (FRA) Peugeot–Wolber +17h 07' 55"
30 Frankrikes flagg Marcel Godivier (FRA) Gladiator–Dunlop +18h 18' 57"
31 Frankrikes flagg Paul Duboc (FRA) Automoto +18h 35' 32"
32 Belgias flagg Pierre Everaerts (BEL) — +19h 21' 04"
33 Italias flagg Ottavio Pratesi (ITA) — +20h 31' 40"
34 Frankrikes flagg Constant Ménager (FRA) Gladiator–Dunlop +20h 58' 45"
35 Frankrikes flagg Charles Cruchon (FRA) Gladiator–Dunlop +21h 04' 56"
36 Frankrikes flagg Jules Deloffre (FRA) — +22h 03' 15"
37 Italias flagg Camillo Bertarelli (ITA) Alleluia–Continental +23h 08' 26"
38 Frankrikes flagg Louis Trousselier (FRA) Automoto +23h 44' 30"
39 Italias flagg Adrien Alpini (ITA) — +26h 11' 22"
40 Frankrikes flagg Gaston Degy (FRA) Automoto +29h 05' 54"
41 Frankrikes flagg Raymond Harquet (FRA) Alleluia–Continental +30h 04' 05"
42 Frankrikes flagg Louis Engel (FRA) Delage–Continental +30h 54' 28"
43 Sveits’ flagg Emile Guyon (SUI) — +30h 55' 10"
44 Italias flagg Mario Spinelli (ITA) — +35h 13' 35"
45 Frankrikes flagg Charles Kippert (FRA) Gladiator–Dunlop +35h 56' 03"
46 Sveits’ flagg Charles Dumont (SUI) — +37h 42' 31"
47 Frankrikes flagg René Cottrel (FRA) — +37h 42' 31"
48 Italias flagg Sante Goi (ITA) — +52h 15' 32"
49 Italias flagg Emilio Cuchetti (ITA) — +59h 20' 16"
50 Frankrikes flagg Gaston Neboux (FRA) — +59h 59' 01"
51 Belgias flagg Henri Allard (BEL) — +67h 46' 24"
52 Frankrikes flagg Henri Alavoine (FRA) — +72h 55' 21"
53 Frankrikes flagg Marcel Rottie (FRA) — +84h 03' 10"
54 Frankrikes flagg Henri Leclerc (FRA) — +99h 04' 45"

Andre konkurranser[rediger | rediger kilde]

Camille Botte, nr 15 sammenlagt, vant «isolés»-kategorien for syklistene uten sponsor eller lag.[3] Avisen l'Auto (hovedsponsor) kåret Firmin Lambot til vinneren av meilleur grimpeur, den uoffisielle klatretrøya.[4]

Etter rittet[rediger | rediger kilde]

En uke etter at rittet var avsluttet erklærte Tyskland krig mot Frankrike. Dette gjorde muligheten for å organisere store sykkelritt de neste fire årene, umulig. Tour de France startet opp igjen i 1919. Innen den tid hadde Lucien Petit-Breton, François Faber og Octave Lapize dødd i krigen. 1914-vinneren Philippe Thys overlevde krigen og vant Tour de France i 1920. Henri Pélissier, mannen som endte på andreplass, vant touren i 1923.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «12ème Tour de France 1914» (fransk). Memoire du cyclisme. Arkivert fra originalen 1. juni 2009. Besøkt 30. mai 2009. 
  2. ^ Arian Zwegers. «Tour de France GC Top Ten». CVCC. Arkivert fra originalen 1. juni 2009. Besøkt 30. mai 2009. 
  3. ^ «l'Historique du Tour - Année 1914» (fransk). Amaury Sport Organisation. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. januar 2010. 
  4. ^ Michiel van Lonkhuyzen. «Tour-Giro-Vuelta». www.tour-giro-vuelta.net. Besøkt 8. januar 2010. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tour_de_France_1914&oldid=23929498»