Tana bru (konstruksjon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tana bru
Dark blue line.png
TypeSkråkabelbro
Åpnet15. september 2020
StrekningStamvei E6.svg Stamvei E75.svg
Lengde260 m
Største spenn234 m
KrysserTana
Geo. koor.70°11′53,70″N 28°11′57,98″Ø

Tana bru
70°11′54″N 28°11′58″Ø

Tana bru er en skråkabelbru fra 2020 som krysser elva Tana i Troms og Finnmark, like ved tettstedet med samme navn. Brua er 260 meter lang og har et hovedspenn på 234 meter. Brua er en del av E6 og avløste den gamle hengebrua fra 1948.

Gamle Tana bru var 220 meter lang og lå like nord for den nye. Den hadde kjøretøysbegrensninger på høyde og vekt, og med åpningen nybrua ble disse begrensingene eliminert. Gamlebrua hadde en seilingshøyde på åtte meter, og i alt tre spenn.[1] Maks tillatt kjøretøyhøyde på brua var 4,00 meter.[2] Brua har også gitt navn til tettstedet Tana bru like vest. Med åpningen av nye Tana bru, ble det bestemt at brua fra 1948 skulle bli revet. Dette ble avgjort etter en diskusjon om gamlebrua skulle bevares som et kulturhistorisk minne over gjenreisningen av Finnmark etter andre verdenskrig.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første brua over Tanaelva ble bygget i 1939. Den lå i Sieiddá og besto av trebukker. På grunn av isen måtte brua tas ned om høsten, men ble satt opp igjen neste sommer. Om vinteren kjørte man på isen. I 1939 vedtok Stortinget at «Nord-Norgeveien» skulle bli sammenhengende fra Nord-Trøndelag til Kirkenes. Det ble bevilget penger til bru over Tanaelva, og byggingen startet i 1940. Tyskerne bidro til ferdiggjøring av en permanent bru ved årsskiftet 1943–1944, men i 1944 ble den sprengt av tyske soldater.[4] Den var ved åpningen Norges lengste hengebru over elv.[5]

Straks etter krigen gikk norske myndigheter inn for å bygge opp infrastrukturen i Finnmark, og det ble bevilget penger til bygging av ny bru. Gjenreising av Tana bru var et ledd i gjenreising av Finnmark etter nedbrenningen i 1944.[5] Med utgangspunkt i tegningene fra den første, innviet man i 1948 en tro kopi av den opprinnelige brua. Deler av brua ble bygget ved hjelp av materialer fra den gamle.

Gamle Tana bru (1948–2020)
Tanaelva River Bridge Tana.jpg
Brua slik den så ut fra sørøst.
TypeHengebru
Åpnet1948
Lengde220 m
Fri høyde8 m
Største spenn194 m
KrysserTana
Kjørehøyde4,00 m
Kjørebanebredde5,00 m
Trafikk2420 (i 2019, siste hele driftsår)[6]
Geo. koor.70°11′57″N 28°11′58″Ø

Tana bru
70°11′54″N 28°11′58″Ø

Nye Tana bru er en skråkabelbru og er bygget like sør for den gamle. Den krysser også elva Tana, og er en del av europavei 6 og europavei 75. Byggingen av nye Tana bru begynte 11. januar 2017, og den åpnet for trafikk 15. september 2020.[7][8]

Nybrua gjorde slutt på restriksjonene på maksimalt tillatt aksellast og høyde på brua fra 1948. Den nye brua har gang- og sykkelfelt, og kostet rundt 570 millioner kroner.[5]

Brua fra 1948 ble bestemt å skulle rives, men i september 2020 ønsket flere lokale å ta vare på den gamle.[5][9] Senere samme høst besluttet veimyndighetene at gamlebrua skal rives, men kabelforankringene på østsiden av elva blir bevart som et kulturhistorisk minne.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johan Brun: Våre bruer. Damm 2003. ISBN 82-496-0760-0
  2. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  3. ^ a b «Nå er skjebnen til gamle Tana bru avgjort». www.ifinnmark.no (norsk). 2. oktober 2020. Besøkt 5. oktober 2020. 
  4. ^ «Den første brua over Tanaelva. 1939.». digitaltmuseum.no. Besøkt 15. september 2020. 
  5. ^ a b c d Larsen, Hanne (8. september 2020). «Strid om gamle Tana bru skal rives eller vernes». NRK. Besøkt 9. september 2020. 
  6. ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@995982,7842094,14/hva:~(~(id~540))/valgt:92546479:540
  7. ^ «E6 Tana bru». Statens vegvesen. Besøkt 15. september 2020. 
  8. ^ «Kristina Hansen med på åpningen av nye Tana bru - Radio Nordkapp». www.radionordkapp.no (norsk). Besøkt 15. september 2020. 
  9. ^ Larsen, Hanne (8. september 2020). «Strid om gamle Tana bru skal rives eller vernes». NRK. Besøkt 15. september 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]