Trafikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trafikk kan bli langsom i rushtiden, som her i Melbourne.

Trafikk på veger består av fotgjengere, vogner drevet av hester eller andre dyr, kjøretøyer, trikker og andre transportmidler, enten alene eller sammen, med den hensikt å benytte seg av vegnettet for å reise fra et punkt til et annet. Ordet trafikk har sin opprinnelse til norsk gjennom tysk og fransk fra det italienske ordet traffico som betyr «handel, ferdsel».[1]

Trafikk er formelt organisert i mange jurisdiksjoner med markerte kjørebaner, forbindelsespunkter, veikryss, trafikkmaskiner, trafikksignaler, trafikkskilt, trafikkontroll, og annet. Trafikk er som regel klassifisert ved type: tungtrafikk; persontrafikk, motorsykler og sykler, og fotgjengere. Ulike trafikklasser kan dele fartshastighet og veirett, eller kan være atskilt (som sykkelbaner fra kjørebaner). En del har komplekse lover og regler mens andre hviler i større grad på sunn fornuft og vilje til samarbeid. Trafikklover er de lover som regulerer trafikken og kjøretøyer, mens trafikkregler er informasjon og informative regler som ofte er utviklet over tid for å forenkle og lette flyten i trafikken og unngå konflikter mellom trafikanter.

Vanligvis menes trafikk fysisk transport av mennesker, varer og annet i et gatesystem. Biltrafikk er utelukkende transport av motorbaserte kjøretøyer på veg. I tillegg finnes sjøtrafikk og flytrafikk. Annen bruk av begrepet trafikk enn det som fysisk transportere er eksempelvis kommunikasjon over Internett, eksempelvis datatrafikk. På grunn av varierende trafikk (rushtider, høytider), ulykker og andre feil, vil alle disse trafikksystemene kunne bli overbelastet og skape store køer. Fagene operasjonsanalyse og køteori brukes for å dimensjonere trafikksystemer slik at kødannelsen blir akseptabel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bokmålsordboka: Trafikk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]