Tørkerom
Et tørkerom er et rom beregnet for tørking av gjenstander. Det kan fungere som en erstatning eller komplement for tørkeskap, tørketrommel og utendørs tørking. Sammenlignet med utendørs tørking gjør et tørkerom at man slipper å følge med på værmeldingen i tilfelle det skulle bli regn.
I industriell drift brukes tørkerom til tørking av ulike materialer for en rekke formål som produksjon av produkter av tre og papir, samt produksjon av matvarer, farmasøytisk og keramisk industri.
I husholdninger brukes tørkerom typisk for nyvaskede klær, vått treningtøy og eventuelt yttertøy, og finnes ofte i tilknytning til et vaskerom eller vaskeri. De kan finnes i tilknytning til garderober, særlig for pendlere i næringsbygg. Et enkelt tørkerom kan ha klessnorer til å henge klær i, eksempelvis med 30-40 cm mellomrom.
Et tørkerom kan være et oppholdsrom og primærrom dersom det for eksempel kombineres med bad, eller et sekundærrom dersom det primært er et teknisk rom eller en garderobe.
Historie[rediger | rediger kilde]
På bonde og herregårder ble det i eldre tider tørket frukt, lin og andre landbruksprodukter over åpen ild. Dette økte risikoen for brann, og det skal derfor ha blitt anlagt egne bygninger for slike formål på bonde- eller herregårder med tilstrekkelig avstand fra andre bygninger.[1]
Mange hytter,[2] barnehager og andre arbeidsplasser hvor det er mye vått tøy har tørkerom.[3] En del borettslag har tørkerom på fellesområder.[4] En del nye små leiligheter er uten tørkerom grunnet plassmangel.[5]
Virkemåter[rediger | rediger kilde]
Tørkemekanismen brukt i tørkerom kan klassifiseres etter:[6]
- Tørkemedium: Varmluft, røykgass, inertgass, overopphetet damp
- Driftstrykk: Atmosfærisk trykk, konstant trykk, pulserende trykk, vakuumtørking, overtrykkstørking
- Varmetransportmetode: Konvensjonell konveksjon (indirekte), kontakttørking (direkte), ultralydtørking,[7] mikrobølgetørking,[7] infrarødtørking,[7][8] ultrafiolettørking,[7][9] dielektrisk tørking eller elektrisk motstand.
- Tørkemediets flytmetode:
- Det som tørkes står i ro eller har sporadiske bevegelser, eksempelvis hengende klestørk
- Kilden til bevegelse er at det som tørkes er i bevegelse (tørketrommel)
- Kilden til bevegelse i det tørkende materialet er hovedsakelig tørkemediet sin kinetiske energi
- Mekanisk transport, altså at det tørkende materialet beveges mekanisk
- Lineær bevegelse (belte, ruller, kjede, skrue, vibrasjon, raketørker)
- Rotasjonsbevegelse (tørketrommel)
- Hyppighet: Periodisk tørking eller kontinuerlig tørking
- Installasjonsmetode: Stabil eller mobil
I tørr luft (jfr Köppens klimaklassifisering) kan ventilasjon brukes for å bytte ut fuktig inneluft med tørr uteluft.[10][11] Dette kan for eksempel være aktuelt på vinterstid i Norge.
Noen tørkerom har varmluftsystem, men disse er energikrevende og medfører store driftskostnader.[12] Den oppvarmede luften sirkuleres da i tørkerommet før den ventileres ut gjennom ventilasjonskanalen. Man kan regne med at energiforbruket for å tørke tøy med oppvarming på denne måten er flere ganger dyrere enn det er å vaske tøy.
Tørkerom kan utstyres med en avfukter som sirkulerer og avfukter luften i rommet, samt gir noe oppvarming i form av spillvarme. Dette kan være mye mer energieffisient enn løsninger basert på oppvarming og ventilasjon.[13] Det kan med fordel være være mye luftbevegelse i rommet.
Spesielle tørkerom[rediger | rediger kilde]
Det finnes egne tørkerom for bestemte typer gjenstander, som for ekempel klær, kunstverk, treverk eller matvarer. I industrien brukes i blant store tørkerom, for eksempel til tørking av trevirke. I industriell sammenheng kan det også nevnes tørrfisk som tørkes utendørs.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jiří Langer, Josef Vařeka (1983). Naše lidové stavby. Praha: Albatros. s. 194–198.
- ^ Bergan, Tekst: Aleksander (10. august 2021). «DNT ble skapt av eliten, for eliten – så endret alt seg». www.klikk.no (norsk). Besøkt 10. august 2023.
- ^ Klepp, Ingun Grimstad (18. september 2019). «tørkeskap». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. august 2023.
- ^ Ola Grytten. «Et boligmarked i forandring: Vestbo» (PDF).
- ^ HusGlede, Frøken (20. august 2020). «Derfor bør du ikke tørke tøyet ditt inne». HusGlede.no. Besøkt 10. august 2023.
- ^ Kalus, Vlastislas: Analýza provozních a ekonomických ukazatelů plynové sušárny zemědělských komodit. Diplomová práce. Mndelova univerzita, Agronomická faktulta, Ústav zemědělské, potravinářské a environmentální techniky. Brno, 2010. 86 stran
- ^ a b c d Trond Waldemar Rosten, Kamal Azrague, Bendik Toldnes. «Primærrensing og aktuelle løsninger for slambehandling i norske settefiskanlegg - Rapport fra arbeidspakke II i "Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg"» (PDF).
- ^ Holtebekk, Trygve (22. januar 2023). «infrarød stråling». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 10. august 2023.
- ^ «Grafisk Design». grafiskdesign.fagbokforlaget.no. Besøkt 10. august 2023.
- ^ Maija Suova (toim.) (1958). Emännän tietokirja I–II, 4. uudistettu laitos. WSOY. s. 607.
- ^ Kuivaushuoneet Arkivert 18. april 2017 hos Wayback Machine., Esteri-sivusto, Jäähdytyskone Oy, viitattu 17.7.2014.
- ^ «Hvorfor alle byggeplasser bør investere i tørkerom». Dantherm Group (norsk nynorsk). 25. april 2023. Besøkt 10. august 2023.
- ^ «AVFUKTER TIL STORE TØRKEROM». www.elektronikkbransjen.no. 11. juli 2023. Besøkt 10. august 2023.