Inertgass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Inertgass er en dekkgass som brukes når man ønsker at en spesiell kjemisk reaksjon ikke skal skje.

Brannslokking[rediger | rediger kilde]

Gass som ikke vil reagere med stoffene som brenner og tar opp plassen for oksygen i lufta er brukt for eksempel i Halon-anlegg for brannslokking. En tank med brennbare væsker kan fylles med inertgass når væsken tømmes ut, for å redusere eksplosjonsfare. Eksos fra en motor kan også brukes som slik inertgass.

Det vil være fare ved å gå inn i slike tanker uten egen lufttilførsel, fordi surstoffmangelen fort gjør at personen mister bevisstheten.

Sveising[rediger | rediger kilde]

Oksygen i lufta kan bli omdannet til ozon ved sveising. Dette kan hindres ved å fjerne luft ved at sveisingen skjer i gass som tilføres ved gassdekket buesveising. Gassen brukes i forbindelse med LMIG-sveising (L-Metall inert gas)MIG-sveising (Metal inert gas), TIG-sveising (Tungsten inert gas), rørtrådsveising, plasmasveising og lettmetallsveising.

Inert vil si ikke aktiv, det betyr at gassen ikke reagerer med sveisebadet på noen som helst måte, i motsetning til en aktiv gass. Hensikten med en ikke-aktiv sveisegass vil være å beskytte sveisefugen mot atmosfærisk forurensing. Med andre ord, mot å inngå forbindelser med oksygen og nitrogen i luften.

Eksempler på en inertgass kan være argon, helium, eller blandinger som Ar+C02, Ar+02 og He+Ar. Ved å blande gasser oppnår man forskjellige sveiseegenskaper og endrer inntregningsprofilen på sveisen. «Secure» og "mison" er handelsnavn på en gassblanding av Argon (Ar), kulldioksid (CO2) og NO.