Varmetransport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Varmetransport er overføring av varme gjennom et medium eller et materiale. Varmetransport kan skje på tre måter:

Termisk konduksjon eller varmeledning er varmetransport som skjer ved at varme blir overført fra molekyl til molekyl i materialet. Metaller og andre massive materialer har stor molekyltetthet og leder varme godt, mens luft og andre gasser leder varme dårligere på grunn av sin lave molekyltetthet.

Ved konveksjon skjer varmetransport ved strømning i gasser eller væsker

Varmetransport ved stråling er energioverføring gjennom elektromagnetiske stråler (infrarød stråling, synlig lys, ultrafiolett stråling).

Varmetransport i byggkonstruksjoner[rediger | rediger kilde]

I oppvarmede bygg søker en å holde varmetransporten gjennom ytterkonstruksjonene og dermed varmetapet til omgivelsene så lav som mulig for å spare energi. Dette oppnås ved å velge byggematerialer med lav varmeledningsevne, unngå kuldebruer og fylle tomrom i yttervegger, tak og bjelkelag med varmeisolasjonsmaterialer.

Det er også viktig å unngå at det dannes kondens i isolasjonsmaterialet fordi vann har en langt høgere varmeledningsevne enn luft, og dessuten sørge for at det ikke oppstår luftbevegelser i eller rundt isolasjonsmaterialet, slik at det skjer varmetransport ved konveksjon.

Varmetransport per temperaturdifferanse og flate gjennom en bygningsdel angis ved U-verdien eller varmegjennomgangskoeffisienten. Den tilsvarende verdien for varmeoverføring fra faststoff til væske eller gass (eller motsatt vei) kalles varmeoverføringskoeffisienten.