Tyveri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Tyveri betegner uberettiget å tilegne seg en annens ting for å skaffe seg selv en fordel på den måten. I den norske straffelovens §321 sies dette slik:

For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den.

Også verdier som strøm og datasignaler regnes som «gjenstand».

Tyverier utgjør nesten en tredjedel av den registrerte kriminaliteten i Norge (2015). [1] Andre former for vinningskriminalitet er f.eks. ran, underslag, og bedrageri. Den som tar i mot en stjålet gjenstand (f.eks. ved å kjøpe den av tyven) begår med dette heleri. I norsk straffetradisjon straffes dette likt med tyveriet («Heleren er like god som stjeleren.»).

Naskeri er et tyveri som er mindre straffverdig fordi det dreier seg om små verdier og forholdene ellers også tilsier det (f.eks. en enkeltstående impulshandling). Begrepet «naskeri» brukes ikke lenger i norsk strafferett, men straffeloven kaller det nå «mindre tyveri» i straffelovens §323

På den annen side kan et tyveri betegnes som «grovt» når gjelder større verdier eller det er andre skjerpende forhold rundt tyveriet. Det kan det f.eks. være når det har skjedd ved å ta seg inn i en privat bolig eller at det har et profesjonelt preg, eller at det er andre forhold som gjør det særlig samfunnsskadelig, jfr. straffelovens §322.

Strafferammen for mindre, tyveri, tyveri og grovt tyveri er hhv. bot, to års fengsel og 6 års fengsel.