Det humanistiske fakultet (UiB)
Det humanistiske fakultet et ett av syv fakultet ved Universitetet i Bergen, og universitetets fakultet for humaniora. Fakultetet har om lag 3700 studenter fordelt på over 60 studier. Det blir gitt undervisning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.
Fakultetet ble etablert i 1948, da Universitetet i Bergen ble formelt konstituert. Da var det allerede en lang tradisjon av arkeologisk, folkloristisk og lingvistisk forskning i regi av Bergen Museum som kan dateres tilbake til slutten av 1800-tallet. Dette tjente som utgangspunkt for det nye fakultetet.[1]
I perioden 2021–2025 ledes fakultetet av dekan Camilla Brautaset, som også er professor i økonomisk historie. Filosofiprofessor Ole Thomassen Hjortland er prodekan for forskning og formidling, og historieprofessor Svein Ivar Angell er visedekan for utdanning og internasjonalisering.
Enheter ved fakultetet[rediger | rediger kilde]
Fakultetet er organisert i fem institutt og to senter:
- Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
- Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studium
- Institutt for fremmedspråk
- Institutt for filosofi og førstesemesterstudium
- Senter for vitenskapsteori
- Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Fakultetet har to Senter for fremragende forskning (SFF):
- SAPIENCE – Centre for Early Sapiens Behaviour (2017–2027). Senteret har som mål å gi økt forståelse av når og hvordan Homo sapiens utviklet seg til moderne mennesker.
- CDN – Senter for digitale fortellinger (2023–2033). Senteret skal utforske hvordan vi som enkeltmennesker og samfunn blir påvirket av at livene våre i økende grad styres av algoritmer.
Bygg[rediger | rediger kilde]
HF-bygget er fakultetets hovedbygning og ligger ved Sydnesplassen på Sydneshaugen ved Universitetsbiblioteket i Bergen og Johanneskirken. HF-bygget ble tegnet av Peter Helland-Hansen og Sverre Lied, og kort etter åpningen i 1967 ble det tildelt Det Nyttige Selskabs pris for god arkitektur.[2] HF-bygget er et svært karakteristisk eksempel på offentlig arkitektur fra 1960-tallet.
Sydneshaugen skole huser auditorier, lesesaler, grupperom og kantine ved fakultetet. Bygget ble tegnet av arkitekt Kaspar Hassel, Bergens første byarkitekt. Skolen stod ferdig i 1921, men universitetet overtok bygningen først i 1950-årene. Sydneshaugen skole er preget av både romansk inspirert pre-modernisme og nygotikk som reflekterer trekk ved Johanneskirken i nabolaget.
Studentengasjement[rediger | rediger kilde]
Det eksisterer studentdemokratiske organ på alle nivå ved HF. Det høyeste organet er Humanistisk studentutvalg (HSU) som er bindeleddet mellom alle studentene ved fakultetet og fakultetsledelsen. I tillegg eksisterer det flere instituttutvalg, og studenter er representert i alle viktige råd og utvalg ved fakultetet.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Da Universitetet i Bergen ble grunnlagt i 1948, hadde det lenge foregått en betydelig forskningsaktivitet i Bergen. Det gjaldt medisinsk forskning knyttet til byens sykehus, og realfaglig og humanistisk forskning i regi av Bergens Museum. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet var det utviklet et arkeologisk fagmiljø, og dette var det eneste humanistiske miljøet ved museet ved unionsoppløsningen. I 1918 ble det etablert vitenskapelig aktivitet på et annet fagområde, en kombinasjon av dialektologi og folkeminne, motivert av interesse for det norske, med en særskilt forpliktelse for det vestnorske innen begge områdene. Disse to fagene, arkeologi og vestnorsk målgransking og folkeminne, dannet grunnlaget for Det historisk-filosofiske fakultet ved det nyopprettede universitetet.[3]
Tidligere dekaner:
- Jørgen Magnus Sejersted (2017–2021)
- Margareth Hagen (2013–2017)
- Gjert Kristoffersen (2009–2013)
- Gunnstein Akselberg (2005–2009)
- Vigdis Songe-Møller (2002–2005)
- Tore Grønlie (1999–2001)
- Leiv Egil Breivik (1993–1998)
- Jostein Børtnes (1991–1992)
- Ingvild Sælid Gilhus (1989–1990)
- Ole-Jørgen Johannessen (1986–1988)
- Magnus Rindal (1983–1985)
- Orm Øverland (1980–1982)
- Anders Hagen (1977–1979)
- Rolf Danielsen (1974–1976)
- Knut Erik Tranøy (1971–1973)
- Hans Aaraas (1968–1970)
- Alf Kaartvedt (1965–1967)
- Knut Mykland (1962–1964)
- Arne-Johan Henrichsen (1959–1961)
- Ludvig Holm-Olsen (1956–1958)
- Johs Bøe (1948–1955)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Universitetet i Bergens historie. B. 1». www.nb.no. Besøkt 5. januar 2023.
- ^ «Det Nyttige Selskabs pris for god arkitektur (oversikt) | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 5. januar 2023.
- ^ «Universitetet i Bergens historie».