Strandlinje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sør-fjæra av Stettiner Haff på innlandet sanddyne mellom byen Nowe Warpno og landsbyen Trzebież i Polen.

Strandlinje er skjæringslinjer mellom land og en vannflate i havet eller i innsjøer. På grunn av bølgeslagenes erosjon (abrasjon), i kaldt klima også frostsprengning og iserosjon, kan det dannes innhakk i landoverflaten som markerer strandlinjer. Hvis havet stiger eller synker i forhold til landoverflaten, kan disse innhakkene bevares som merker etter tidligere havnivå.

Norge[rediger | rediger kilde]

Strandflaten langs norskekysten er dannet som erosjon i strandlinjenivå gjennom kvartærtiden, og varierer fra åser 50 moh. til 50 meter under dagens havnivå.

Strandlinjene har betydning også for studiet av den eldste bosetningshistorien i Norge, da nærhet til sjøen ofte har vært en lokaliseringsfaktor for bosetning i Kystnorge. Anders Nummedal ble en pioner innenfor norsk steinalderarkeologi, da han med sitt utgangspunkt som geolog studerte strandlinjer. Nummedal var spesielt interessert i kvartærgeologien i Finnmark, og ved studier av strandlinjene der i årene 1925-32, kom han over seks boplasser tilhørende komsakulturen fra eldre steinalder i Norge.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]