Hopp til innhold

Styrefremspring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Styreframspring»)
Et gjenget styrefremspring
Et gjengeløst styrefremspring med hull til vaierføring

Et styrefremspring er en sykkelkomponent som kobler sammen styret til gaffelens kronrør. De kan deles i to hovedtyper som krever egne typer forgafler og styrelagre:

  • Gjenget (tradisjonell type): Monteres inni gaffelens kronrør. Kronrøret må være gjenget på utsiden, og kan ikke stikke høyere enn toppen av styrelagersatsen.
  • Gjengeløst (vanlig på nyere sykler): Klemmer rundt kronrørets utside. Kronrøret må være ugjenget, og må stikke høyere enn styrelageret.

Andre navn på styreframspring er styrestem eller stem (fra stem på engelsk, som kan oversettes til stilk, med lignende betydning som ordet stamme).

Gjenget kontra gjengeløst

[rediger | rediger kilde]

Betegnelsene gjenget og gjengeløst refererer til hvorvidt kronrøret på gaffelen er gjenget.

Gjengede typen er eldste varianten, og er mer kostbar å produsere ettersom den krever at produsenten lager gafler med kronrør i ulike lengder tilpasset ulike rammestørrelser. Med gjengeløse fremspring kan alle gafler lages med langt kronrør, som deretter kuttes til rett lengde ved montering. Gjengeløse gafler er ofte også mindre arbeidskrevende å montere.

Gjengede fremspring

[rediger | rediger kilde]
To fremspring av gjenget type: Den til venstre type har kile, mens den til høyre har en kon ekspandermutter[1]

Gjengede fremspring har har i stor grad blitt fortrengt som industristandard på sportssykler, men er fortsatt vanlig på mange brukssykler uavhengig av pris, samt på noen få sportssykler.

Fordeler med gjengede fremspring er:

  • Mulighet til å gjøre finjustering av styrets høyde
  • Kan heves innenfor store intervaller, særlig på modeller med lang stamme
  • Høyden kan endres uten å bytte fremspringet
  • Kan gi et slankere utseende
  • Fremspringet kan tas av uten å påvirke styrelageret

Gjengeløse fremspring

[rediger | rediger kilde]

Gjengeløse fremspring har blitt industristandard på sportssykler, og er et mer modulært design for sykkelprodusentene. Fremspringet brukes for å stramme styrelageret, og for å feste styrelagersatsen har kronrøret typisk isatt en stjernemutter. Deretter strammes klemmene på siden slik at fremspringet klemmer rundt utsiden av kronrøret for å sette styrets sentrering.

Fordeler med gjengeløse fremspring er:

  • Lavere vekt
  • Lettere å bytte (på bekostning av mindre justerbarhet)
  • Sentreringen kan justeres uten å endre styrets høyde
  • Mindre fare for at fremspringet setter seg fast i gaffelen ved dårlig vedlikehold

Materialer

[rediger | rediger kilde]

Fremspring er ofte laget av en aluminiumslegering, men fås også i stål, titan og karbonfiber.[2]

Viktige mål

[rediger | rediger kilde]

Vinkelen og lengden til fremspringet er viktige mål for sykkelens geometri, og påvirker rytterens komfort og sykkelens kjøreegenskaper.

Vinkelen til fremspringet påvirker hvor høyt styret kommer, og ved å bytte fremspring kan den endres som en del av sykkeltilpasning til den enkelte rytter.

Gjengede fremspring har vanligvis en vinkel på 73 grader, hvilket gjør at oversiden nesten blir parallell med bakken når det er montert. Noen har vinkel på for eksempel 90 grader, hvilket gjør at fremspringet vil peke litt oppover.

Nyere gjengeløse fremspring fås i et utvalg vinkler mellom 0 til 40 grader og kan snus opp ned. For eksempel vil et 17 graders fremspring vendt nedover ligne på vinkelen man får med et typisk gjenget fremspring.

Fremspringets lengde bestemmer hvor langt frem styret kommer på sykkelen. De fås vanligvis i lengder på 50-80 mm for terrengsykler, og 80-130 mm for landevegssykler.[3]

Sitter man for utstrakt vil et kortere fremspring hjelpe ved å gi en mer oppreist sittestilling. Motsatt kan et lengre stem gi en mer aerodynamisk sittestilling.

Lengre fremspring gir mer retningsstabil sykkel (mindre følsom for styreinnputt), mens et kort fremspring vil gjøre sykkelen mer kontant og responsiv («vinglete»). Fremspringets lengde er imidlertid ikke det eneste som påvirker svingeegenskapene, og lengden på fremspringet må sees i sammenheng med rammens styrerørsvinkel, gaffelens fremløp og styrets bredde, samt seterørets vinkel og sittestilling/vektfordeling forøvrig. For eksempel vil det typisk være forskjell på hva som oppleves som et langt fremspring på en terrengsykkel og en landevegssykkel.

Kompatabilitet

[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere standarder for styrefremspring.

Kronrørdiameter

[rediger | rediger kilde]

Fremspringet må være kompatibelt med dimensjonene til kronrøret. Kronrør kommer hovedsakelig i to vanlige nominelle størrelser: 25.4 mm og 28.6 mm. Mindre vanlige størrelser er 31.8 mm brukt på noen terrengsykler, tandemsykler og karbonfibergafler, og 38.1 mmm som er brukt på noen utforsykler.

For gjengeløse fremspring må ytterdiameteren til kronrøret passe med åpningen på fremspringet. For gjengede fremspring må derimot innerdiameteren i kronrøret passe med diameteren på styrefremspringet. Gjengede fremspring er vanligvis enten en ytre diameter på 25.4 mm laget for å passe kronrør med en åpning på 28.6 mm, eller 22.2 mm fremspringdiameter for å passe kronrør med 25.4 mm åpning. Noen eldre amerikanske sykler brukte 21.15 mm, og noen eldre franske brukte 25 mm kronrær med 22 mm fremspring.[4]

Styrediameter

[rediger | rediger kilde]

Det lages styrefremspring for sykkelstyrer i en rekke ulike klemmediametre. Tradisjonelle størrelser har vært:

  • 25.4 mm er ISO-standarden for styremontering, og har vært brukt på mange terrengsykler og japanskproduserte landevegssykler
  • 26.0 mm har vært en uoffisiell italiensk standard, og har vært vanlig generelt på landevegssykler

Det finnes også en rekke andre, som 25.8 mm og 26.4 mm. Det kan være vanskelig å se forskjellen på tradisjonelle fremspring for landeveg (26.0 mm) og terreng (25.4 mm), og sykkelprodusenter utelater det ofte fra spesifikasjonene. BMX-sykler har vanligvis en 22.2 mm klemmediameter.

En nyere standard er 31.8 mm «overdimensjonert» klemmediameter som har blitt vanlig både på terreng- og landevegssykler, og har i stor grad harmonisert klemmediameteren på tvers av sykler. Noe tilbehør som for eksempel lykt og speedometer må kanskje ha nye festebraketter for å brukes med overdimensjonerte styrer, men vanlige bremsehendler kan fremdeles brukes ettersom det bare er partiet midt på styret som er overdimensjonert.

Spesielle typer

[rediger | rediger kilde]

Justerbare

[rediger | rediger kilde]

Det finnes noen modeller av både gjengede og ugjendede fremspring med justerbare vinkler, men denne justerbarheten går ofte på bekostning av stivhet.

Gjenget fremspring med elastomer-demping.
Gjenget parallellogram-demper fra Softride

Det har vært produsert fremspring med demping. Softride var et merke som laget modeller med inntil 76 millimeter bevegelse for støtdemping ved hjelp av en parallellogrammekanisme ved hjelp av en polymer-bøssing og en stål-spiralfjær.[5]

Roterbart

[rediger | rediger kilde]

Det har finnes flere eksempler på styrefremspring som gjør at styret kan roteres når sykkelen ikke brukes for å ta mindre lagringsplass i sykkelstativ eller leiligheter, enklere transport gjennom dører og smale korridorer, og som en form for tyverisikring. De har også blitt brukt på sammenleggbare sykler. De fleste roteres til siden slik at styret kommer tilnærmet parallelt med overrøret, med eksempler som Flipphandle,[6] N-Lock Rotating Stem,[7] Revelo THINstem,[7] Satori-ET2,[7] og Speedlifter Stem Twist SDS.[7] De fås med hurtigkobling eller lås med nøkkel. Urbancyclo Quicktwist er et oppstartsselskap som har designet et fremspring som kan roteres slik at styret peker oppover parallelt med styrerøret.[8] Det har tidligere vært flere forsøk på oppstarter, for eksempel Zenstem.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brown, Sheldon. «Sheldon Brown Glossary: Wedge bolt». Sheldon Brown. Besøkt 24. januar 2008. 
  2. ^ «The Pro Vibe Carbon road stem features carbon wrapped 7050 Aluminum construction». Arkivert fra originalen 30. juli 2009. Besøkt 26. januar 2009. 
  3. ^ «Bike stems explained: what's best for your bike?». BikeRadar (på engelsk). 27. februar 2022. Besøkt 21. juni 2023. 
  4. ^ Brown, Sheldon. «Bicycle Glossary (Stem)». 
  5. ^ «SoftRide Stems: SOFTRIDE ALUMINUM SUSPENSION STEM». Arkivert fra originalen 7. april 2007. Besøkt 20. april 2007. 
  6. ^ Sorrel, Charlie. «Flipphandle Stem Turns Handlebars 90-Degrees For Easy Storage». Wired (på engelsk). ISSN 1059-1028. Besøkt 23. juni 2023. 
  7. ^ a b c d https://facebook.com/foldingwheelscom. «Rotating Handlebar Stem Solutions for Folding Bikes - FoldingWheels.com». https://www.foldingwheels.com/ (på engelsk). Besøkt 23. juni 2023.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  8. ^ «This stem rotates in the middle to make your bike more compact». BikeRadar (på engelsk). 23. mai 2018. Besøkt 23. juni 2023. 
  9. ^ «Quick Release Handlebar Stem - mitxela.com». mitxela.com. Besøkt 23. juni 2023.