Sexkjøpsloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Straffeloven § 202 a)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sexkjøpsloven
Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.)
Sexkjøpsloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
MyndighetJustis- og beredskapsdept.
Vedtatt12. desember 2008
I kraft1. januar 2009
Nettsidelovdata.no

Sexkjøpsloven er en norsk lov som gjorde det straffbart å betale for sex, gjennom en endring av straffeloven ikraft 1. januar 2009.[1] Hele straffeloven ble fornyet i 2015, og forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester ble videreført som § 316 i den nye straffeloven.[2]

Straffeforfølging og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Omtrent 1 300 kvinner solgte seksuelle tjenester i Norge i 2008.[3] Omfanget etter at sexkjøpsloven var innført er usikkert[4] og gikk både opp og ned enkelte år.[5] Antall anmeldelser for brudd på sexkjøpsloven varierer en del fra år til år, med 509 anmeldte saker i perioden 2013–2017.[6]

Historie og etiske vurderinger[rediger | rediger kilde]

Salg av sex er dokumentert av Herodotus både i antikkens Athen og i Egypt.[7] Prostitusjon er også nevnt i Bibelen. Hvordan prostitusjon var betraktet moralsk varierer historisk og geografisk. Prostitusjon i Athen var et registrert og skattelagt yrke, [8] Bibelen nevner det flere ganger uten moralsk fordømmelse. Kjøp og salg av sex blir generelt sett ansett som en privatsak mellom involverte individer i liberalistisk moralfilosofi, men det kan argumenteres for at prostitusjon bryter med Kantiansk filosifisk tradisjon, der behanding av mennesker som objekter til å nå et mål blir ansett som umoralsk.[9] Augustin og Thomas Aquinas mente at prostitusjon var en onde, men burde være tillatt for å hindre enda større forfall i samfunnet.[10] Også moderne feministisk moralfilosofi preges av aktiv diskusjon med argumenter både for moralsk fordømmelse og for liberalistisk toleranse.

Politisk prosess[rediger | rediger kilde]

Sexkjøpsloven ble innført i 2008 under Jens Stoltenbergs andre regjering. Loven er politisk omstridt: Høyre, Frp og Venstre lovet å oppheve bestemmelsen før Stortingsvalget 2013, dersom de fikk flertall på Stortinget.[11][12] De har etter stortingsvalget i 2017 tilsammen 80 av 169 representanter på Stortinget. I desember 2013 såvel som i juli 2014 presset Venstre på for å få den fjernet.[13] I regjeringserklæringen til Erna Solbergs regjering står det at bestemmelsen skal evalueres, og at det skal legges frem en stortingsmelding. Regjeringens viktigste støtteparti, KrF, er imidlertid tilhenger av å beholde bestemmelsen, og var en av pådriverne for dens etablering.[14]

Analyseselskapet Vista Analyse evaluerte sexkjøpsloven i 2014 etter oppdrag fra Jens Stoltenbergs andre regjering.[15] Rapporten konkluderte med at forbudet bidro til lavere etterspørsel etter seksuelle tjenester, og at prostituerte opplevde større utrygghet, redusert forhandlingsmakt og større risiko.[16] Pro-Senteret har også meldt om at sexkjøpsloven hadde negative konsekvenser for mange prostituerte. Estimater på endringer av omfanget av prostitusjonetter at loven var innført er usikre.[17] Om etterspørsel etter seksuelle tjenester faktisk ble lavere etter at loven var innført er omdiskutert: Vista Analyse baserte sin konklusjon om nedgang på statistikk fra Pro-Senteret, og Pro-Senteret selv var uenig i at slik konklusjon kunne trekkes basert på deres tall.[18]

Lovendringen[rediger | rediger kilde]

Sexkjøpsloven ble vedtatt 12. desember 2008, med offisiell tittel lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.).[19] Den trådte i kraft 1. januar 2009.[20] Den endret straffeloven av 1902 ved å tilføye en ny paragraf 202 a, som fastsatte en strafferammebøter og fengsel inntil seks måneder – i visse tilfeller fengsel inntil ett år – for å skaffe seksuell omgang ved å yte eller avtale vederlag. Loven er kontroversiell i Norge. Paragrafens ordlyd var:

SitatMed bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som
a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag,
b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang.
Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år.
Sitat

Da lov om straff trådte i kraft i 2015 ble det, som en utilsiktet konsekvens, ikke lenger straffbart å forsøke å kjøpe sex.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ [2]
  3. ^ «Antall prostituerte i Oslo doblet på ti år». VG (norsk). Besøkt 9. april 2018. 
  4. ^ «Færre selger sex på gaten skyldes ikke sexkjøpsloven». Aftenposten. Besøkt 9. april 2018. 
  5. ^ «Økende prostitusjon tross sexkjøpforbud». Aftenposten. Besøkt 9. april 2018. 
  6. ^ NRK. «Færre tas for sexkjøp i Norge». NRK. Besøkt 9. april 2018. 
  7. ^ James Bronson Reynold (1914). «Sex Morals and the Law in Ancient Egypt and Babylon». Journal of Criminal Law and Criminology. 5 (1): 20–31. 
  8. ^ «Prostitution in Ancient Athens». Ancient History Encyclopedia. Besøkt 11. april 2018. 
  9. ^ Yolanda Estes (juni 2001). «Moral Reflections on Prostitution». Essays in Philosophy. 2 (2). 
  10. ^ «Some of the views of Augustine and Thomas Aquinas might surprise you | Rotundus.com». www.rotundus.com (engelsk). Besøkt 11. april 2018. 
  11. ^ Høyre, Frp og Venstre vil fjerne sexkjøploven - mener den er umulig å håndheve, TV2, 16. mars 2013
  12. ^ Karen Tjernshaugen: Sikker på at Stortinget fjerner sexkjøploven, Aftenposten, 7. januar 2014
  13. ^ Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes: Venstre presser på for å gjøre sexkjøp lovlig igjen, Aftenposten, 9. desember 2013
  14. ^ NTB: KrF vil slåss for å beholde forbud mot sexkjøp, Aftenposten, 3. januar 2014
  15. ^ beredskapsdepartementet, Justis- og (11. august 2014). «Sexkjøpsloven er evaluert». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. mars 2018. 
  16. ^ Vista Analyse. «Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester» (PDF). Statsministerens kontor. 
  17. ^ «Evalueringen av sexkjøpsloven får ekspert-kritikk» (norsk). 16. august 2014. Besøkt 3. april 2018. 
  18. ^ NRK. «Strid om antall prostituerte». NRK. Besøkt 9. april 2018. 
  19. ^ «Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.) - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 9. april 2018. 
  20. ^ «Ikraftsetting av lov 12. desember 2008 nr. 104 om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven (kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.) - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 9. april 2018. 
  21. ^ [3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]