Sosialt arbeid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
En sosialarbeider som jobber i den amerikanske hærens Carl R. Darnall Army Medical Center som psykologisk rådgiver for soldater

Sosialt arbeid er en akademisk disiplin og en profesjon som fokuserer på individer, familier, grupper og samfunn og handler om å forbedre deres sosiale funksjon og velferd.[1] Sosialt arbeid er tverrfaglig og bygger på fagområder som sosiologi, kriminologi, psykologi, statsvitenskap, folkehelse, byutvikling, jus og økonomi. Sosialt arbeid undervises i som akademisk fag ved universiteter og høyskoler i mange land. Sosialt arbeid er et svært bredt fagområde og studier i faget kan kvalifisere for mange ulike typer stillinger innen sosiale tjenester, barnevern, ulike former for psykologisk eller pedagogisk-psykologisk arbeid, kriminalomsorg og andre felt.

Definisjoner av faget[rediger | rediger kilde]

Sosialt arbeid fremmer sosial forandring og problemløsning i menneskelige relasjoner, og støtter det enkelte mennesket i å frigjøre seg og bli i stand til å øke sin trivsel. Ved hjelp av teorier om menneskelig adferd og sosiale systemer, griper sosialt arbeid inn på de områder hvor mennesker og miljø påvirker hverandre. Prinsippene for menneskerettigheter og sosial rettferdighet er fundamentale for sosialt arbeid.[2]

Sosialt arbeid som fagfelt i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er sosialt arbeid en akademisk disiplin ved flere universiteter og høyskoler, og det tilbys utdannelse opp til doktorgradsnivå i faget.

Utdannelse i sosialt arbeid kvalifiserer i Norge tradisjonelt først og fremst for stillinger i privat og offentlig sosial hjelpevirksomhet, bl.a. som sosionom og barnevernspedagog. Sosialarbeider er en bred fellesbetegnelse for personer som arbeider med sosialt arbeid i en eller annen form. Sosialarbeidere trenger imidlertid ikke å ha sin utdannelse innen sosialt arbeid; de kan også ha utdanningsbakgrunn i psykologi eller andre fagfelt.[trenger referanse]

Da faget Social Case-work ble innført i etterkrigstidens Norge, ble det diskusjon om hvordan dette skulle benevnes. I tidens løp ga man opp forsøkene på å lage gode norske uttrykk som ikke var direkte folkespråk, og sosialt arbeid og sosialt gruppearbeid ble navnet.

Annen bruk av begrepet[rediger | rediger kilde]

Uttrykket brukes også i andre sammenhenger, gjerne i tilknytning til idealister og humanitære organisasjoner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]