Spore (dyr)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Spore er en spiss dolkelignende klo som vokser ut andre steder enn ytterst på tærne hos dyr. For eksempel har mange hønsefugler en kileformet spore på innsiden av mellomfoten, som tjener som et angreps og forsvarsvåpen. Nebbdyr (voksne hanner) har en giftspore, gjemt i pelsen på hvert bakben, som arten bruker som et forsvarsvåpen. Også tamhunden kan ha sporer, både på bakbeina og frambeina. Disse kalles gjerne «ulveklør», men de har ikke lenger noen funksjon og blir ofte amputert. De kan imidlertid være en relikvie fra de tiden våre første rovpattedyr klatret rundt i trærne.[1] Avkommet til hoatzinen (en fugl) får funksjonelle vingesporer som de kan klatre i trær med, men senere taper de sporene. Maskevipa taper derimot ikke sporene, som er godt synlige når arten flyr, men disse er neppe særlig funksjonelle og heller ikke dolkelignende. Man finner også en type sporer hos noen slangearter, spesielt store kvelerslanger. Dette er rester etter fortidens ekstremiteter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stanley Coren (2014). Why Do Dogs Have Dewclaws? Dewclaws are evidence of the evolutionary history of dogs. Psychology Today, October 15, 2014. Besøkt 2016-10-02

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.