August Bebel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
August Bebel
August Bebel 2.jpg
Født 22. feb. 1840
Q3621
Død 13. aug. 1913
Passugg
Begravet Friedhof Sihlfeld
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Statsborger i Tyskland

August Ferdinand Bebel (født 22. februar 1840 i Deutz nær Köln i Tyskland, død 13. august 1913 i Passugg i Sveits) var en tysk sosialdemokratisk politiker og en av grunnleggerne av SPD.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

August Bebel kom fra et fattig soldathjem, bosatt i en kasematte i festningen Deutz foran Köln. Faren var underoffiseren Johann Gottlob Bebel som stammet fra Ostrowo i provinsen Posen, og moren var Wilhelmine Johanna Bebel (født Simon). Fattigdom, tuberkulose og sult tok livet av hele hans familie, og som eneste gjenlevende ble han henvist til fattigpleien og fattigskoler innen han som syttenåring ble satt i lære hos en dreiermester.[1]

Han la deretter ut på en vandring, som lærlinger gjerne jorde, for å søke arbeidsmuligheter som etterhverkt kunne føre til fastere engasjement. Den førte ham førs til Sørvest-Tyskland, til Freiburg im Breisgau. Sener ekom han til Regensburg, München og Salzburg. Allerede i Freiburg var han trådt inn i det stedlige Kolpingsverk, en katolsk lærlingeforening som var åpen for protestanters medlemsskap. Også i Salzburg tok han del i foreningsvirksomhet, tiltrukket av avisene som la fremme, og av videreutdannelsesmulighetene han der kunne få informasjon om.[2]

Etter sine lærlings- og vandringsår bosatte han seg 1860 i Leipzig som dreier, og sluttet seg snart til arbeiderbevegelsen. I 1867 ble han ordfører i det av de liberaler grunnlagte Verband deutscher Arbeiterverbände. Under Wilhelm Liebknechts innflytelse førte han sitt forbund over til den sosialistiske leir, som bekjempet hele det bestående system.

Partigrunnleggelse, politisk lederskap[rediger | rediger kilde]

Bebel grunnla Sächsische Volkspartei i 1867 sammen med Wilhelm Liebknecht. I 1868 antok Verband deutscher Arbeiterverbände Den første internasjonales prinsipper, og i 1869 ble det omdannet av Bebel og Liebknecht til Die Socialdemokratische Arbeiterpartei. Partiet gikk sammen med ADAV, Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein, i 1875 og ble til SADP, Sozialistische Arbeiterpartei Deutschland, som tok det nåværende navnet Sozialdemokratische Partei Deutschlands i 1890.

I 1872 ble Bebel dømt i en politisk rettssak, den såkalte Leipziger Hochverratsprozess, og dømt til to års festningsarrest (ærefull arrest), som han tilbragte på Burg Königstein. Bebel ble senere SPDs første formann og medlem av den tyske Riksdagen.

Etter å bodd i Berlin-Schöneberg i mange år, hvor en plakett er satt opp ved Hauptstraße 97, døde han 18. mars 1913 mens han besøkte en kuranstalt i Sveits, og ble begravet i Zürich.

Blant hans skrifter kan fremheves de to partiprogrammene Unsere Ziele (1871) og Die Frau in der Vergangenheit, Gegenwart und Zukunft (1883, senere under tittel Die Frau und der Socialismus), vidwre Charles Fourier (1888), Die Sonntagsarbeit (1888) og Die Lage der Arbeiter in den Bäckereien (1890). Hans Aus meinem Leben (tre bind, 1909-10) har stor betydning for det tyske sosialdemokratiske partiets historieforståelse.

Boken Die Frau und der Sozialismus var blant de verker som ble rammet av nasjonalsosialistenes bokbrenning i 1933.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Proletären, nr 34/2013, s. 15.
  2. ^ Seebacher-Brandt: Bebel, s. 37 f.; Bebel: Aus meinem Leben, s. 35.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:August Bebel – bilder, video eller lyd