Hopp til innhold

Rosa Luxemburg

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rosa Luxemburg
FødtRozalia Luxenburg, Rozalia Luksenburg
5. mars 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Zamość (Kongress-Polen)[5][6][7][8]
Død15. jan. 1919[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (47 år)
Berlin (Weimarrepublikken)[9][6][7][8]
BeskjeftigelsePolitiker, filosof, revolusjonær, samfunnsøkonom, journalist, redaktør, politisk teoretiker, plantesamlar, diplomutdanning, kommentator, redaktør, dosent Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i statsvitenskap
Utdannet vedUniversitetet i Zürich[6]
EktefelleGustav Lübeck (1889–1903)
Julian Marchlewski (1893–ukjent)[8]
Partner(e)Leo Jogiches
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1898–1915)
Kommunistische Partei Deutschlands (1919–)
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1917–1918)
Spartakusforbundet (1915–1918)
Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen (1893–1918)
NasjonalitetTyskland[7][8]
Det russiske keiserdømmet
Signatur
Rosa Luxemburgs signatur
Rosa Luxemburg på Commons
Rosa Luxemburg (1895)
Statue av Rosa Luxemburg

Rosa Luxemburg[a] (født Rozalia Luksenburg; 1871–1919) var en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør. Som politiker var hun medlem av SPD og USDP, men hun er mer kjent for å ha vært med på å grunnlegge Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen, Spartakusforbundet og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).

Forut for første verdenskrig engasjerte hun seg i de store anti-krigs demonstrasjonene i kjølvannet av julikrisen, og i 1914 var hun blant motstanderne av SPDs samtykke til krigsobligasjoner. Sammen med Karl Liebknecht var hun den første redaktøren av avisen Die Rote Fahne, og under novemberrevolusjonen var hun en av hjernene bak spartakistopprøret.

Den 15. januar 1919 ble Luxemburg og Liebknecht drept av høyreekstreme medlemmer av Garde-Kavallerie-Schützen-Division, som var forløperen til de paramilitære frikorpsene. Liket av Luxemburg ble dumpet i Landwehrkanalen i Berlin. Mange forhold omkring drapene ble ikke oppklart før etter andre verdenskrig. I det lange løp ble dette en politisk påkjenning, som forverret splittelsen mellom SPD og KPD, og som gjorde KPD mer avhengige av Komintern. Hun ble begravet sammen med Karl Liebkneicht på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin den 13. juni 1919. Titusener av mennesker fulgte begravelsen. Gravstedet ble senere en valfartssted for tyske kommunister og venstresosialister.

I DDR ble Luxemburg og Liebknecht utropt til folkehelter, ettersom KPD var forgjengeren til det statsbærende partiet SED. Ifølge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter dyrking av Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht å spille en stor rolle blant tyske venstreekstremister.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Hun ble født den 5. mars 1871 inn i en jødisk familie, som datter av Edward Eliasz («Elisza») Luxenburg (1830–1900)[10] og hans kone Line, født Löwenstein. Familien hadde adressen Staszica 37 i den polske byen Zamość,[11][12] som den gangen var en del av Lublinguvernatet i Kongress-Polen. I dag er denne byen en del av landkommunen (gmina) Gmina Zamość, som befinner seg i Zamość fylke i Lublin voivodskap i det sørøstlige Polen.

Fødselsdatoen er usikker, men fødselsattesten nevner 25. desember 1870. Som svar på et bursdagsbrev som nevner denne datoen, skrev hun i 1907 at fødselsattesten ble utstedet senere og at datoen var blitt «korrigert». Hun hevdet at hun faktisk «ikke var så gammel». Hennes familie og hun selv feiret alltid bursdagen den 5. mars. Under immatrikuleringen ved det naturvitenskapelige fakultet ved universitetet i Zürich oppga hun 1871 som fødselsår.[13] Av denne grunn oppgir nyere biografier den 5. mars 1871 som fødselsdato.[11][12][14][15][16][17] Familienavnet Luxenburg var i farens levetid blitt endret til Luxemburg i offisielle dokumenter. Dette var en skrivefeil, men hun beholdt likevel dette etternavnet. Hennes fornavn Rozalia forkortet hun konsekvent til Rosa (på polsk: Róża).[18]

Luxemburg studerte blant annet filosofi og samfunnsøkonomi ved Universitetet i Zürich. I mai 1897 tok hun doktorgrad der med sin avhandling Polens industrielle utvikling (Die industrielle Entwicklung Polens). Hennes forfatterskap omfattet litteratur som var basert på marxistisk tenkning. Det eneste av hennes verker om økonomi som ble publisert i løpet av hennes levetid, var Akkumuleringen av kapital: Et bidrag til en økonomisk forståelse av imperialisme (1913). De seks første bindene av hennes samlede verker ble utgitt fra 1970 til 1975. De to siste ble utgitt i henholdsvis 2014 og 2017.[trenger referanse]

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Mot det polske sosialistpartiets nasjonalisme grunnla hun i 1893 sammen med Leo Jogiches tidsskriftet Sprawa Robotnicza («arbeidersak»). Luxemburg mente at Polens uavhengighet kun var mulig gjennom en revolusjon i Tyskland, Østerrike og Russland. Hun mente også at det viktige var kampen mot kapitalismen i seg selv, ikke kampen for et uavhengig Polen og slett ikke for et sjåvinistisk og reaksjonært sådant.[trenger referanse]

I 1898 fikk hun gjennom sitt ekteskap tysk statsborgerskap og engasjerte seg i venstrefløyen i SPD, hvor hun skarpt avgrenset seg fra Eduard Bernsteins revisjonismeteori. Hun så en revolusjon uten voldsbruk og borgerkrig («med alle dens redsler»), som en «latterlig småborgerlig illusjon». Parlamentarismen, hevdet hun, overvurderte reformarbeid og samarbeid mellom klasser. Marxister som håpet at forskjellige samfunnsklasser kunne gå sammen og diskutere, for så å gå til stemmeurnen, «har glemt sosialismens ABC», skrev hun: Sosialismen kunne ikke innføres gjennom folkeavstemninger fordi «de herskende klasser» ville stanse eller påvirke disse.[19]

Sammen med blant andre Clara Zetkin og Karl Liebknecht grunnla hun Spartakusforbundet i 1915. De engasjerte seg mot første verdenskrig (og brøt dermed SPDs borgfred med den tyske regjeringen), som de mente var en imperialistisk krig som ikke arbeiderklassen hadde noen interesse i, og talte bl.a. for militærnektelse, noe som førte til at Luxemburg ble fengslet i perioder under krigen. Hun skrev i denne tiden en rekke artikler, blant annet Die Russische Revolution, hvor hun viser til de byråkratiske farene ved et bolsjevikisk partidiktatur i Russland. Likevel fortsatte hun arbeidet for et Proletariatets diktatur etter Karl Marx' forbilde (i hans skrift Borgerkrigen i Frankrike om oppstanden i Paris 1871, den såkalte «Pariskommunen»).

Attentatet

[rediger | rediger kilde]

Hun ble, etter at begge var blitt arrestert, skutt sammen med Liebknecht den 15. januar 1919 av høyreorienterte frikorps-soldater under det mislykkede spartakistopprøret i Berlin. Etter arrestasjonen ble begge slått halvt bevisstløse med geværkolber ved Eden hotell. Liebknecht ble kjørt vekk fra hotellet i bil, slept ut ved Tiergarten-parken og skutt der. Liket hans ble etterlatt på en førstehjelpsstasjon som «ukjent mann».

Frikorpssoldatene opererte på ordre fra den sosialdemokratiske innenriksminister Gustav Noske. Dagen før mordene ble et dikt, som i tvetydige vendinger oppfordret til å myrde Luxemburg og Liebknecht, offentliggjort i den sosialdemokratiske hovedavis Vorwärts. Luxemburg gav seg etter arrestasjonen tid til å sy fast sømmen på skjørtet, som hadde raknet under arrestasjonen. Hun satte seg til å lese i Faust. Da hun ble ledet ut fra hotellet rundt kl 23:40, ventet soldaten Otto Runge utenfor bygningen, og slik han hadde gjort med Liebknecht, slo han geværkolben mot venstre side av hodet hennes med slik kraft at hun ramlet på gaten. En mann sprang frem og slo den bevisstløse kvinnen i ansiktet.[20] Hun ble så slengt inn i en bil, skutt gjennom hodet av løytnant Kurt Vogel og dumpet i Landwehrkanal. Hun ble først funnet 31. mai.[21]

I dag ønsker man å oppkalle Liechtenstein-broen, som hun ble kastet fra, etter henne.[22] Soldaten som slo inn hodet på henne, Runge,[23] fikk, som den eneste, et par måneders fengsel. Løytnant Vogel, som skjøt henne, ble idømt to år og fire måneders fengselsstraff for «misbruk av tjenestemyndighet og fjerning av et lik». Wilhelm Canaris, senere sjef for Abwehr, var medlem av krigsretten som dømte i saken. 17. mai 1919 tok han seg turen til Moabit-fengselet i Berlin, der Vogel sonet. Canaris var forkledd som «løytnant Lindemann» med en forfalsket overføringsordre til et annet fengsel. Han tok med løytnant Vogel, slik at dommeren altså hjalp den dømte til å rømme fra sin straff. Canaris ble aldri straffet for dette. Tvert om forfremmet riksvernminister Gustav Noske ham til kommunikasjonsmann.[24] Vogel fikk hjelp til å flykte videre til Nederland, der han fikk amnesti. Kaptein Waldemar Pabst som førte kommandoen under drapene, gikk helt fri, enda han hadde skrytt av det.[25] Han døde i sin seng i 1970.[26]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Fra begravelsen av Rosa Luxemburg 13. juni 1919 i Berlin
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Luxemburg ble begravet sammen med Karl Liebkneicht på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin 13. juni 1919. Gravstedet ble senere en valfartssted for tyske kommunister og sosialister. Ifølge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter dyrking av Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht å spille en stor rolle blant tyskere som er politisk langt ute på venstresiden.[27]

Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[28]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ tysk; IFA: De-Rosa Luxemburg.ogg [ˈʁoːza ˈlʊksəmbʊʁk] hjelp•info

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rosa-Luxemburg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118575503, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 028444, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, oppført som Rosalia Luxemburg, Find a Grave-ID 8113053, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d verkets språk tysk, library.fes.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118575503, besøkt 21. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Geni.com 2020
  11. ^ a b Geni.com 2020
  12. ^ a b Encyclopedia of Marxism
  13. ^ Universität Zurich 2020
  14. ^ Britannica 2020
  15. ^ Bronner 2004, s. 13
  16. ^ Hirsch 1969, s. 7
  17. ^ John Peter Nettl: Rosa Luxemburg. 1965, S. 62, Fn. 11; Annelies Laschitza: Rosa Luxemburg, 1996, S. 13.
  18. ^ Hirsch 1969, s. 8
  19. ^ «Romantisering av en revolusjonær fanatiker». www.vl.no (på norsk). Arkivert fra originalen 26. september 2021. Besøkt 28. mai 2019. 
  20. ^ «Rosa Luxemburg | Dieter Wunderlich: Buchtipps und mehr» (på tysk). Besøkt 26. oktober 2022. 
  21. ^ Frölich, Paul (1972). Rosa Luxemburg: Ideas in Action (på engelsk). Pluto Press. ISBN 978-0-902818-19-4. 
  22. ^ dpa (8. januar 2004). «Brücke soll symbolisch nach Rosa Luxemburg benannt werden». DIE WELT (på tysk). Besøkt 26. oktober 2022. 
  23. ^ «First World War.com - Feature Articles - The Bloodhounds of Berlin». www.firstworldwar.com. Besøkt 26. oktober 2022. 
  24. ^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 284), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8
  25. ^ Google Bøker
  26. ^ Geert Mak: Europa (s. 204-5), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4
  27. ^ Gedenken an Rosa Luxemburg und Karl Liebknecht – ein Traditionselement des deutschen Linksextremismus Arkivert 18. mai 2011 hos Wayback Machine., BfV-Themenreihe, Bundesamt für Verfassungsschutz, 2008
  28. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rosa_Luxemburg&oldid=24449893»