Rosa Luxemburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rosa Luxemburg, opprinnelig Rozalia Luksenburg (født 5. mars 1871 i Zamość i Kongresspolen, død 15. januar 1919 i Berlin) var en polsk-tysk revolusjonær politiker, som var med på å grunnlegge Spartakusforbundet.

Rosa Luxemburg
Statue av Rosa Luxemburg

Hun ble født som datter av Eliasz Luksenburg og hans kone Line, født Löwenstein. Foreldrene var jøder. Mot det polske sosialistpartiets nasjonalisme grunnla hun 1893 sammen med Leo Jogiches tidsskriftet Sprawa Robotnicza (arbeidersak). Luxemburg mente at Polens uavhengighet kun var mulig gjennom en revolusjon i Tyskland, Østerrike og Russland. Hun mente også at det viktige var kampen mot kapitalismen i seg selv, ikke kampen for et uavhengig Polen, og slett ikke for et sjåvinistisk og reaksjonært sådant.

I 1898 fikk hun gjennom sitt ekteskap tysk statsborgerskap, og engasjerte seg i venstrefløyen i SPD, hvor hun skarpt avgrenset seg fra Eduard Bernsteins revisjonismeteori. Sammen med blant andre Clara Zetkin og Karl Liebknecht grunnla hun Spartakusforbundet i 1915. De engasjerte seg mot første verdenskrig (og brøt dermed SPDs borgfred med den tyske regjeringen), som de mente var en imperialistisk krig som ikke arbeiderklassen hadde noen interesse i, og talte bl.a. for militærnektelse, noe som førte til at Luxemburg ble fengslet i perioder under krigen. Hun skrev i denne tiden en rekke artikler, bl.a. Die Russische Revolution, hvor hun viser til de byråkratiske farene ved et bolsjevikisk partidiktatur i Russland. Likevel fortsatte hun arbeidet for et Proletariatets diktatur etter Karl Marx' forbilde (i hans skrift Borgerkrigen i Frankrike om oppstanden i Paris 1871, den såkalte «Pariskommunen»).

Hun ble, etter at begge var blitt arrestert, skutt sammen med Liebknecht den 15. januar 1919 av høyreorienterte frikorps-soldater under det mislykkede spartakistopprøret i Berlin. Etter arrestasjonen ble begge slått halvt bevisstløse med geværkolber ved Eden hotell. Liebknecht ble kjørt vekk fra hotellet i bil, slept ut ved Tiergarten-parken og skutt der. Liket hans ble etterlatt på en førstehjelpsstasjon som «ukjent mann».

Frikorpssoldatene opererte på ordre fra den sosialdemokratiske innenriksminister Gustav Noske. Dagen før mordene ble et dikt, som i tvetydige vendinger oppfordret til å myrde Luxemburg og Liebknecht, offentliggjort i den sosialdemokratiske hovedavis Vorwärts. Luxemburg gav seg etter arrestasjonen tid til å sy fast sømmen på skjørtet, som hadde raknet under arrestasjonen. Hun satte seg til å lese i Faust. Da hun ble ledet ut fra hotellet rundt kl 23:40, ventet soldaten Otto Runge utenfor bygningen, og slik han hadde gjort med Liebknecht, slo han geværkolben mot venstre side av hodet hennes med slik kraft at hun ramlet på gaten. En mann sprang frem og slo den bevisstløse kvinnen i ansiktet.[1] Hun ble så slengt inn i en bil, skutt gjennom hodet av løytnant Kurt Vogel, og dumpet i Landwehrkanal. Hun ble først funnet 31.mai.[2] I dag ønsker man å oppkalle Liechtenstein-broen, som hun ble kastet fra, etter henne.[3] Soldaten som slo inn hodet på henne, Runge,[4] fikk som den eneste et par måneders fengsel. Løytnant Vogel, som skjøt henne, ble idømt to år og fire måneders fengselsstraff for «misbruk av tjenestemyndighet og fjerning av et lik». Wilhelm Canaris, senere sjef for Abwehr, var medlem av krigsretten som dømte i saken. 17.mai 1919 tok han seg turen til Moabit-fengselet i Berlin, der Vogel sonet. Canaris var forkledd som «løytnant Lindemann» med en forfalsket overføringsordre til et annet fengsel. Han tok med løytnant Vogel, slik at dommeren altså hjalp den dømte til å rømme fra sin straff. Canaris ble aldri straffet for dette, tvert om forfremmet riksvernminister Gustav Noske ham til kommunikasjonsmann.[5] Vogel fikk hjelp til å flykte videre til Nederland, der han fikk amnesti. Kaptein Waldemar Pabst som førte kommandoen under drapene, gikk helt fri, enda han hadde skrytt av dem.[6] Han døde i sin seng i 1970.[7]

Fra begravelsen av Rosa Luxemburg 13. juni 1919 i Berlin

Hun ble begravet sammen med Karl Liebkneicht på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin 13. juni 1919. Gravstedet ble senere en valfartssted for tyske kommunister og sosialister. I følge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter dyrking av Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht å spille en stor rolle blant tyske venstreekstremister.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hjemmeside til Dieter Wunderlich
  2. ^ Google Bøker
  3. ^ Welt Online
  4. ^ Firstworldwar
  5. ^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 284), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8
  6. ^ Google Bøker
  7. ^ Geert Mak: Europa (s. 204-5), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4
  8. ^ Gedenken an Rosa Luxemburg und Karl Liebknecht – ein Traditionselement des deutschen Linksextremismus, BfV-Themenreihe, Bundesamt für Verfassungsschutz, 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: category:Rosa Luxemburg – bilder, video eller lyd