Sosiologisk institutt (UiB)
Sosiologisk institutt er et institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Instituttet driver forskning og utdanning i sosiologi på alle nivåer opp til doktorgrad. Det holder til i Rosenbergsgaten 39 i Bergen, i samme kompleks som Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for politikk og forvaltning som det deler administrasjon med. Professor Kristoffer Chelsom Vogt er instituttleder fra 2021. Per 2021 har instituttet 25 årsverk i vitenskapelige stillinger.
Instituttets historie kan føres tilbake til 1966 da Stein Rokkan tiltrådte som professor i faget med særlig plikt til å undervise i politisk sosiologi. Fagmiljøet fikk status som institutt året etter, og ble bygget opp av blant andre Rokkan, Ørjar Øyen og ekteparet Gudmund og Helga Hernes. Instituttet ble sentralt i utviklingen av norsk samfunnsvitenskap fra 1960-årene. Det var fra etableringen tverrfaglig orientert og rommet fagene sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi.[1] Instituttet har gitt navn til den såkalte «Bergensskolen» innen norsk sosiologi, som er en kvantitativt orientert forskningsmetodikk som bygger på matematiske modeller, store datasett og økonomisk tenkemåte.[1] Den statsvitenskapelige disiplinen sammenlignende politikk ble utviklet ved instituttet av Rokkan og hans medarbeidere, som også var pionérer i bruk av databehandling i samfunnsforskning fra 1960-årene og tok initiativ til NSD.[1] Fagmiljøene for statsvitenskap og økonomi ble etterhvert skilt ut i egne institutter, Institutt for økonomi, Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for politikk og forvaltning, mens Senter for kvinne- og kjønnsforskning er en videreføring av det som opprinnelig var et senter ved Sosiologisk institutt.[1] Sosiologisk institutt har tradisjon for empirisk forskning innen temaer som globalisering og globale samfunnsutfordringer (miljø og klima, internasjonal utvikling, konfliktforskning, migrasjon), makt, kjønn, ulikhet, institusjonell endring, livsløp og modernisering.[2]
Historie og forskning
[rediger | rediger kilde]Sosiologi ble etablert som fagområde ved Universitetet i Bergen i 1966 da Stein Rokkan tiltrådte som professor i faget med særlig plikt til å undervise i politisk sosiologi.[3] Året etter fikk fagmiljøet status som eget institutt, Sosiologisk institutt. Fra starten var Sosiologisk institutt et bredt sammensatt og tverrfaglig orientert samfunnsvitenskapelig institutt. Det favnet opprinnelig nesten all samfunnsvitenskap ved UiB.[1] Instituttets første professor Stein Rokkan fikk en sentral rolle i oppbyggingen av samfunnsvitenskapen i Norge i etterkrigstiden.[4][5][6] I 1967 ble Ørjar Øyen UiBs andre professor i sosiologi; etterhvert ble Rokkans fagområde betegnet sammenlignende politikk, mens Øyen fikk hovedansvaret for sosiologien i egentlig forstand. Sammen med Gudmund Hernes grunnla de den kvantitativt og matematisk orienterte «Bergensskolen» i norsk sosiologi. Øyen beskrives som «kompromissløs i sin kvantitative orientering [med] høye krav til empirisk belegg og dokumentasjon».[3]
Knut Dahl Jacobsen ble professor ved instituttet i 1969 med ansvar for fagområdet offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap. Gudmund Hernes ble ansatt ved instituttet i 1969[7] og ble instituttets fjerde professor i 1971, 30 år gammel; i perioden han var knyttet til instituttet på heltid arbeidet Hernes særlig med den første Maktutredningen, som han ledet og der også professor Johan P. Olsen fra instituttet deltok.[8][9] De første økonomene, Tormod Hermansen og Hans-Erik Dahl, ble ansatt i 1970, og Tor Rødseth ble professor i samfunnsøkonomi ved instituttet i 1974 og sentral i oppbyggingen av økonomifaget ved UiB.[10]
Mye av forskningen ved instituttet i 1970-årene var knyttet til den kvantitativt orienterte og for sin tid nyskapende «Bergensskolen» i norsk sosiologi, som vektla bruk av matematiske modeller, store datasett, økonomisk tenkemåte og empirisk belegg.[8][1] Særlig Gudmund Hernes var opptatt av forholdet mellom sosiologi og økonomi.[10] Det nye forskningsområdet sammenlignende politikk, idag en av statsvitenskapens fire kjernedisipliner, ble utviklet ved instituttet i 1960- og 1970-årene.[1][5] Rokkan og de andre forskerne ved instituttet var pionérer i bruk av databehandling i forskning og tok initiativet til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), der Rokkan også var faglig leder.[1][5][11] Blant Rokkans medarbeidere var Stein Kuhnle, som en periode var instituttbestyrer ved Sosiologisk institutt før han i 1982 ble professor i sammenlignende politikk. Else Øyen ble professor ved instituttet i 1975 og bygget opp et forskningsmiljø for internasjonal fattigdomsforskning med fokus på utviklingsland. Helga Hernes var ansatt ved instituttet fra 1970 til 1980 og bygget opp et fagmiljø innen velferdsstatsforskning og kvinneforskning som gjorde instituttet til «en av, om ikke den, viktigste institusjonen for sosiologisk kvinneforskning i Norden».[12][13] Helga Hernes arbeidet også med forskning på internasjonale relasjoner, herunder politisk regulering av multinasjonale selskaper.[14] Sosiologisk institutt ved UiB fikk i 1970-årene et omdømme som en av de ledende og også mest nyskapende sosiologiske forskningsinstitusjonene i Norden; Gunn Elisabeth Birkelund, generalsekretær for Det Norske Videnskaps-Akademi og sosiologiprofessor ved UiO, uttalte at «i 1970-årene var det ett sted det kokte, og det var ved Sosiologisk institutt i Bergen. Hit kom folk fra utlandet, og det var mange hvite flekker på kartet, mye vi ikke visste noe om – og bare å forsyne seg».[15]
I 1971 ble instituttet del av det nyetablerte samfunnsvitenskapelige fakultetet, ved siden av institutter for jus, psykologi, antropologi og geografi. Fagområdene ved Sosiologisk institutt var i tillegg til sosiologi blant annet samfunnsøkonomi, sammenlignende politikk, offentlig administrasjon og informasjonsvitenskap. Andre samfunnsvitenskaper ble i begynnelsen samlet i Sosiologisk institutt fordi sosiologi ble betraktet ved UiB som den samfunnsvitenskapelige grunndisiplinen.[1]
Fra slutten av 1970-årene ble flere fagmiljøer skilt ut i egne institutter, herunder Institutt for økonomi (1977), Institutt for politikk og forvaltning (1980), Institutt for sammenliknende politikk (1980) og Institutt for informasjons- og medievitenskap (1986).[1] Senter for kvinneforskning ble etablert som et senter under Sosiologisk institutt av Helga Hernes i 1978, og er videreført som Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK). Instituttet het fra 1977 til 1980 Institutt for sosiologi og statsvitenskapelige fag, men gikk deretter tilbake til det opprinnelige navnet Sosiologisk institutt. Delingen av instituttet skyldtes at instituttet var blitt så stort og fagene så spesialiserte at Rokkans tanke om et felles stort samfunnsvitenskapelig institutt måtte oppgis.[16][10] Gudmund Hernes var fra 1981 den faglige garanten bak opprettelsen av Fafo, der han ble forskningsleder i 1983 ved siden av sitt professorat ved Sosiologisk institutt.[8] Sosiologisk institutt har også hatt et nært samarbeid med Senter for samfunnsforskning (SEFOS) og det senere Rokkansenteret.
Instituttet har per 2021 tre faggrupper[2]
- Migrasjon, integrasjon og mobilitet
- Velferd, ulikhet og livsløp
- Arbeid, klasse og utdanning
Mange av forskerne er også medlemmer av IMER Bergen, et tverrdisiplinært forskningssenter innen internasjonal migrasjon og etniske relasjoner som er et samarbeid mellom UiB, Chr. Michelsens Institutt og NORCE (tidligere Rokkansenteret). IMER Bergen ble bygget opp av sosiologiprofessor Yngve Lithman fra 1996.[17]
Blant tidligere studenter ved instituttet er Erna Solberg.[18]
Kjente forskere
[rediger | rediger kilde]
- Mette Andersson, professor i sosiologi[19][20]
- Harald Baldersheim, professor i offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap[10]
- Gunn Elisabeth Birkelund, professor II i sosiologi[21]
- Margunn Bjørnholt, professor II i sosiologi[22]
- Julia Brannen, professor II i sosiologi[23]
- Susanne Bygnes, professor i sosiologi[22]
- Tom Colbjørnsen, professor i sosiologi[24]
- Gøsta Esping-Andersen, professor II i sosiologi[25]
- Sigmund Grønmo, professor i sosiologi og tidligere rektor for UiB (2005–2013)[22]
- Tormod Hermansen, universitetslektor i samfunnsøkonomi 1970–1973[10]
- Gudmund Hernes, ansatt ved instituttet fra 1969, professor i sosiologi 1971–1989 (som professor II fra 1984)[26]
- Helga Hernes, førsteamanuensis, etablerte Senter for kvinneforskning ved instituttet i 1978
- Johannes Hjellbrekke, professor i sosiologi[22]
- Lise Widding Isaksen, professor i sosiologi[22]
- Knut Dahl Jacobsen, professor i sosiologi[10]
- Alf-Inge Jansen, amanuensis, siden professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
- Olav Korsnes, professor i sosiologi og instituttleder i to perioder
- Stein Kuhnle, ansatt ved instituttet gjennom 1970-årene, blant annet som instituttleder, siden professor ved Institutt for sammenliknende politikk[27]
- Stein Ugelvik Larsen, instituttbestyrer fra 1977, siden professor ved Institutt for sammenliknende politikk[28]
- Yngve Lithman, professor i sosiologi[22]
- Thomas Lorentzen, professor i sosiologi[22]
- Ann Nilsen, professor i sosiologi[22]
- Atle Møen, professor i sosiologi[22]
- Johan P. Olsen, professor i offentlig administrasjon, deltok i Maktutredningen[9]
- Ole Johnny Olsen, professor i sosiologi[22]
- Stein Rokkan, professor i sosiologi[29]
- Tor Rødseth, professor i samfunnsøkonomi og instituttleder for Sosiologisk institutt[10]
- Asuncion St. Clair, professor i sosiologi og forsker på klimaeendringer og internasjonal utvikling, var medlem av FNs klimapanel[30]
- Jan Skrobanek, professor i sosiologi[22]
- Liv Johanne Syltevik, professor i sosiologi[22]
- Lars Svåsand, universitetslektor ved Sosiologisk institutt, senere professor ved Institutt for sammenliknende politikk[10]
- Sevil Sümer, førsteamanuensis i sosiologi
- Kristin Tornes, professor i sosiologi[31]
- Derek Urwin, dosent i statsvitenskap[10]
- Hildur Ve, professor i sosiologi[32]
- Kristoffer Chelsom Vogt, professor i sosiologi og instituttleder[22]
- Kari Wærness, professor i sosiologi[22]
- Helge Østbye[10]
- Øyvind Østerud, forsker i 1970-årene, senere professor i internasjonale konfliktstudier
- Else Øyen, professor[33]
- Ørjar Øyen, professor i sosiologi og tidligere rektor for UiB (1978–1983)[22]
- Frank Aarebrot, universitetslektor ved Sosiologisk institutt, senere professor ved Institutt for sammenliknende politikk[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j Ørjar Øyen: Sosiologien i Bergen, 1994, ISBN 82-578-0134-8
- ^ a b Sosiologisk institutt. «Forskningsprofil». Universitetet i Bergen. Besøkt 22. juni 2021. «Sosiologisk institutt har lange tradisjoner for empirisk basert forskning om ulike samfunnsmessige problemområder, med spesiell vekt på problemstillinger knyttet til sosial ulikhet.»
- ^ a b «UiBs tidligere rektor Ørjar Øyen fyller 95 år». På Høyden. Besøkt 26. oktober 2022.
- ^ Stein Rokkan var en av verdens fremste valgforskere. Selv stemte han aldri. (Khrono)
- ^ a b c Arild Stubhaug: Stein Rokkan: fra periferi til sentrum, Vigmostad & Bjørke, 2019
- ^ Stein Rokkan (Store norske leksikon)
- ^ «Bergens tidende 1969.01.29». 29. januar 1969.
- ^ a b c Engelstad, Fredrik (25. februar 2020). «Gudmund Hernes». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 22. juni 2021.
- ^ a b «Maktforhold i Norge skal bli komité-utredet». Arbeiderbladet. Oslo. 21. juni 1972. «Utredningen skal utføres av en forskergruppe på tre medlemmer. Professor Gudmund Hernes, Bergen, blir leder for gruppen. (---) Gruppen vil bestå av sosiologen, professer Gudmund Hernes og statsviteren førsteamanuensis dr. philos. Johan P. Olsen, begge Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen, pluss sosialøkonomen, amanuensis Håvard Alstadheim, Universitetet i Oslo.»
- ^ a b c d e f g h i j k Universitetet i Bergens historie. 1996. s. 588–589, 620–621, 686. ISBN 8200227383.
- ^ «Bergens tidende 1975.02.24». 24. februar 1975.
- ^ «Kvinneforskningen styrkes». Bergens Tidende. 12. januar 1977.
- ^ «Minneord». Bergens tidende. 14. august 2014.
- ^ «'De skjulte makthavere' blir grundig kartlagt». Bergens tidende. 1. desember 1973.
- ^ «UiB-rektor: Han var ein raus pioner». Khrono. Besøkt 4. mars 2024.
- ^ Universitetet i Bergen: Institutthistorie
- ^ Vårt Land 18. september 1999 s. 12
- ^ «Solberg på karrieredag: — Ikke gjør som meg». Khrono. Besøkt 5. mars 2024.
- ^ «Ansattkatalog :: UiB». web.archive.org. 3. september 2011. Arkivert fra originalen 3. september 2011. Besøkt 22. juni 2021.
- ^ «Mette Andersson :: UiB». web.archive.org. Universitetet i Bergen (arkivert side). 30. august 2011. Arkivert fra originalen 14. april 2012. Besøkt 22. juni 2021.
- ^ «Sosiologisk institutt : Administrasjon | Vitenskapelig stab (via Wayback Machine)». web.archive.org. 4. oktober 1999. Arkivert fra originalen 4. oktober 1999. Besøkt 22. juni 2021.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Vitenskapelig ansatte ved Sosiologisk institutt». Universitetet i Bergen. Besøkt 22. juni 2021.
- ^ «Sosiologisk institutt». web.archive.org. 17. mai 2008. Arkivert fra originalen 17. mai 2008. Besøkt 22. juni 2021.
- ^ «Bergens tidende 1987.05.25». 25. mai 1987.
- ^ «Nytt fra statsråd». Dagens Næringsliv. 12. august 1989. s. 25.
- ^ «Nytt fra statsråd». Aftenposten. 27. november 1971. s. 9.
- ^ «Bergensavisen 1997.11.22». 22. november 1997.
- ^ «'Sosiologisk' går ut med brede forelesninger? Instituttet feirer tiårsjubileum i år». Bergens Arbeiderblad. 11. mai 1977.
- ^ «Rokkan og Langholm professorer». Bergens Arbeiderblad. 15. juli 1966.
- ^ «Ansattkatalog :: UiB». web.archive.org. 19. desember 2009. Arkivert fra originalen 19. desember 2009. Besøkt 22. juni 2021.
- ^ «Kristin Tornes». Stavanger Aftenblad. 17. januar 1994.
- ^ Minneord om Hildur Ve
- ^ «Else Øyen professor i Bergen». Bergens Tidende. 11. juli 1975.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ørjar Øyen: Sosiologien i Bergen, Sosiologisk institutt, 1994, ISBN 82-578-0134-8