Arne-Johan Henrichsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Arne-Johan Henrichsen (født 31. august 1918 i Kristiania, død 8. mars 2005) var en norsk professor i filologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen (1972–1977).

Henrichsen fullførte examen artium i 1935 og studerte romanske språk ved Sorbonne i perioden 1945–1947. Han ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 1951 og tok doktorgrad (dr.philos.) ved samme universitet i 1956 med avhandlingen Les phrases hypothétiques en ancien occitan. Étude syntaxique. Henrichsen fungerte i denne perioden blant annet som lærer på Fagerborg skole, men ble i 1956 ansatt som professor i fransk filologi ved Universitetet i Bergen. Han var dekan ved Historisk-filosofisk fakultet i perioden 1959 til 1961, og siden rektor for universitetet fra 1972 til 1977.[1]

Han var nestleder for Norges almenvitenskapelige forskningsråd fra 1966 til 1969, og var også fungerende leder i ett år. Henrichsen var medlem av kommunestyret i Åsane fra 1964 til 1965. I 1977 ble han tildelt St. Olavs Orden ridder av 1. klasse for embetsfortjeneste.[2] Henrichsen døde i mars 2005 i en alder av 86 år.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Henrichsen, Arne-Johan». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 234. 
  2. ^ PåHøyden.no – Minneord over Arne-Johan Henrichsen (Av Rektor Kirsti Koch Christensen, Universitetsdirektør Kåre Rommetveit, Dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet, Vigdis Songe-Møller og kolleger ved Romansk institutt. Publisert 11. mars 2005, besøkt 22. januar 2015)
  3. ^ Christensen, Kirsti Koch (14. mars 2005). «Minneord». Bergens Tidende. s. 27. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]