Helga Hernes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Helga Hernes
Født16. januar 1938 (80 år)
Tyskland
Ektefelle Gudmund Hernes
Barn Stein Hernes
Utdannet ved Mount Holyoke College, Johns Hopkins University
Beskjeftigelse Politiker, professor, diplomat
Parti Arbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Helga Maria Hernes (født Helga Marie Jahncke 16. januar 1938 i Deutsch Krone det daværende Tyskland, nåværende Polen) er en norsk statsviter, Arbeiderparti-politiker og diplomat. Hun var i årene 1969–1978 gift med Gudmund Hernes.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hernes ble sammen med andre tyskere i området fordrevet og endte som flyktning i Bayern på slutten av andre verdenskrig.[1] Sammen med moren, barnepiken og tre mindre søsken flyktet hun syv år gammel fra Deutsche Krone i Vestpreussen. De var underveis i syv måneder og var blant annet innom Østerrike før de endte opp i Tyskland.[2]

Utdanning og vitenskapelig arbeid[rediger | rediger kilde]

Hernes har sin utdannelse fra USA der hun i 1967 tok mastergraden og i 1970 doktorgraden i statsvitenskap ved Johns Hopkins University. Doktoravhandlingen hadde problemstillingen: Skal folkeretten være basert på staters suverenitet eller på universelle ideer? På Johns Hopkins møtte hun Gudmund Hernes og de flyttet sammen til Bergen. Forskningsrådet NAVF opprettet et sekretariat for kjønnsforskning der Hernes ble leder.[2] Fra 1970 til 1980 var Hernes tilknyttet Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og i årene 1974–1975 gjorde hun postdoktorarbeid ved Stanford University. Fra 1980 til 1983 var Hernes forskningsdirektør i Norges forskningsråd. I to perioder, 1983–1988 og 1989–1990, innehadde hun stillingen som forskningsdirektør ved Institutt for samfunnsforskning. I årene 1993 til 1996 var Hernes leder for forskningsprogrammet CICERO ved Universitetet i Oslo. Fra 1993 til 1998 var hun professor II ved Institutt for statsvitenskap samme sted. Fra 2004 til 2005 var hun seniorforsker ved NOVA i Oslo og fra 2006 er hun seniorrådgiver for Institutt for fredsforskning, PRIO.[3]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Hernes har i sin faglige virksomhet først konsentrert seg om spørsmål knyttet til velferdsstatsforskning og kvinneforskning. Senere har hennes oppmerksomhet vært rettet mot internasjonale forhold og multinasjonale selskaper.

Hernes har også hatt en politisk og diplomatisk karriere. Hun ble i Bergen leder for universitetets likestillingskomite og foreslo kjønnskvotering.[2] Hun har to ganger vært statssekretær for Arbeiderpartiet i Utenriksdepartementet, første gang 1988–1989, andre gang fra 1990–1993. Deretter startet hun sin diplomatiske karriere, først som spesialrådgiver for fredsbevarende operasjoner og fredsbygging i Utenriksdepartementet, etterfulgt av perioder som Norges ambassadør til Østerrike og Slovakia (1998–2003), samt Sveits og Vatikanet (2002–2004). Hun var leder for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste 2006–2011.[3]

Hernes siteres ofte for sin typologi over argumenter for kvinners politiske deltakelse, som av mange statsvitere og sosiologer regnes som et viktig bidrag[4]:

  • Rettferdighetsargument. Kvinner har krav på å få være med
  • Ressursargument. Kvinners erfaringsgrunnlag, som er forskjellig fra menns, utgjør en ressurs for samfunnet
  • Interesseargument. kvinner og menn har ofte forskjellige og ofte motstridende interesser

Statsfeminismen[rediger | rediger kilde]

I portrettboken Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor fra 2013 omtales hun som «statsfeminismens mor».[5] Boka er skrevet av en av Hernes' kollegaer på PRIO, Inger Skjelsbæk. Både Helga Hernes og Inger Skjelsbæk er medlemmer av arbeidsfellesskapet Gender Team på PRIO. Hernes omtaler statsfeminismen som ideen om en «kvinnevennlig stat» - en stat som gir kvinner og menn lik adgang til statens beslutningsorganer og dens tjenester. Med boken Staten – kvinner ingen adgang? som handlet om den sterke underrepresentasjonen av kvinner i beslutningstagende organer, signaliserte Hernes at det var nødvendig med konkrete tiltak for å skape kjønnsbalanse. «Kjønnskvotering er for øvrig et virkemiddel jeg tar æren for», sa Hernes i et intervju med Kilden kjønnsforskning i 2015.[trenger referanse]

Kjønn, fred og sikkerhet på PRIO[rediger | rediger kilde]

Sammen med forskerne Torunn Tryggestad og Inger Skjelsbæk opprettet Hernes i …. forskergruppen … ved PRIO.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble Helga Hernes æresdoktor ved Universitetet i Tromsø og i 2003 ved Stockholms universitet. Hernes ble i 2002 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK radio P2, 13. januar 2017, kl 9.30
  2. ^ a b c Staten, de ble oss. Morgenbladet, 19. januar 2015, s. 16
  3. ^ a b (PRIO), Peace Pesearch Institute Oslo. «Helga Hernes». www.prio.org (engelsk). Besøkt 4. mars 2018. 
  4. ^ NOU 2008: 6 Kjønn og lønn
  5. ^ «Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor | Inger Skjelsbæk | 9788203354212 - Haugenbok.no». Haugenbok.no. Besøkt 8. mars 2018. 
  6. ^ Norges statskalender, 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]