Hopp til innhold

Solum kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solum kirke
OmrådeSkien
BispedømmeAgder og Telemark bispedømme
Byggeår1766
EndringerRestaurert i 1957
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektJoen Jacobsen
Restaurert ved Ragnar Nilsen[1]
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Beliggenhet
Kart
Solum kirke
59°10′24″N 9°33′31″Ø
Solum kirke på Commons

Solum kirke er en langkirke fra 1766 i Skien kommune, Telemark fylke, som tidligere tilhørte Solum kommune. Byggverket er i tømmer og har 180 plasser. Den er tegnet av byggmester Joen Jacobsen fra Skien.[2]

Soleimar kirkia, viet til Johannes Døperen, omtales første gang i 1349 og dernest i 1370.[3] På 1720-tallet valgte kong Frederik IV å selge kirkene i Nedre Telemark prosti, og på det tidspunkt var stavkirken i Solum i dårlig forfatning.

Sogneprest Peder Alstrup i Bamble, kjøpte kirken sammen med alle de andre kirkene i Nedre Telemark. Siden gikk den videre til jernverkseier Herman Løvenskiold, som igjen solgte den videre til daværende amtmann i Bratsberg, Fredrik Georg AdelerGjemsø kloster (han var forøvrig en etterkommer av sjøhelten Cort Adeler). Adeler gikk i 1765 gang med å rive den gamle kirken, og engasjerte Joen Jacobsen fra Skien til å reise en ny. Innvielsen foregikk lørdag den 5. juli 1766 og ble foretatt av biskop dr. Fredrik Nannestad.

Den nye kirken

[rediger | rediger kilde]

Kirken ble oppført som en langkirke med smalere kor mot øst, og et tårn med inngang i vest. Kirkeeieren bygget i forlengelse av prestesakristiet et gravkammer til seg selv og sin familie. Medlemmer av hans slekt lå balsamert i kister i gravkammeret, som siden ble ominnredet til dåpssakristi på 1800-tallet. Kistene ble da begravet på kirkegården og kistebeslagene ble overført til Brekke museum i Skien. Tårnet blåste ned på 1830-tallet, og gjennomgikk siden flere stilfaser før det i 1959 igjen fikk tilbake sin opprinnelige form.

I 1824 solgte baronesse Adeler kirken sammen med klostergodset til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen. Kirken ble forært til sognet i 1854 av hans svigerdatter Benedicte Cappelen.

I 1896 ble kirken panelt og malt innvendig, og takmaleriene ble dermed skjult. Maleriet som henger over korbuen samt prekestolen ble samtidig sendt til Brekke Museum. Disse ble siden brakt tilbake til kirken, og i 1959 fremsto kirken etter en lang restaurering mere eller mindre som den opprinnelige.

Det eldste kjente inventar er en firkantet døpefont i sten og romansk stil, samt en kristusfigur fra årene 1220-70. Førstnevnte ble gitt til Universitetets Oldsakssamling, og den andre til Nordiska Muséet i Stockholm.[3] Den nåværende døpefont er laget av en trekubbe, og har nesten form av et timeglass. Dåpsfat og kanne er av tinn.

Prekestolen fra 1674 stammer fra den foregående kirke. Stolen er bygget av flere tresorter, og har avbildninger av evangelistene med attributter. Figuren på himlingen holder et hjerte i hånden, og under den skybemalte prekestolshimlen, svever en forgylt due.

Den nye kirke hadde nakne tømmervegger, med et skymalt tønnehvelv og en kristussol samt en marmorert gesims.

Pulpiturenes slektsvåpen

[rediger | rediger kilde]

På pulpiturene ses også flere berømte slektsvåpen og skjold med initialer fra familien Adeler og inngiftede familier Rosenkrantz, Cicignon og Brügmann. Våpnene er i farger på gallerifronten og stammer fra tiden da kirken ble oppført. Slektsvåpen Løvenskiold og alliansevåpen Deichmann – Rasch (ektemann Rasch og kone Deichmann og uvanlig med konens våpen til heraldisk høyre) er malt på brystningen til kirkestolen på veggen tvers overfor prekestolen, Disse våpnene står for Bartholomæus Herman Løvenskiold, forfatteren av «Bradsbierg Amts Beskrivelse», og for foreldrene til ektefellen Edel Margrethe født Rasch.

Altertavlen

[rediger | rediger kilde]

Omrammingen av altertavlen er trolig også utført av Jacobsen.[4] Den er utført i barokk stil, og har en forgylt ramme. Over selve rammen ses en overbygning med et symbol på treenigheten i form av et triangel, omgitt av englehoder og stråler. På hver side ses en treskulptur. Selve altermaleriet er en kopi av et himmelfartsbilde av hoffmaleren Hendrik Krock. Originalen kan ses i Helligåndskirken i København, og en variant i Sankt Petri Kirke i samme by.

Ved kirken ligger den store, gamle trebygningen Solum prestegård.

Jacob von der Lippe (død 1780) var sogneprest i Solum i 33 år. Mens han var det og bodde på prestegården, ble han gift 3. gang med Wenche Dishington, enke etter skipperen Henrich Ibsen som var oldefar til dikteren Henrik Ibsen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Alf Henry Rasmussen (red.): Våre kirker - norsk kirkeleksikon, side 501, Vanebo forlag 1993, ISBN 82-75-27022-7
  2. ^ Joen Jacobsen fra Norsk biografisk leksikon
  3. ^ a b Solum Kirke, 200 år, 1766-1966, Skien, 1966
  4. ^ Sørmoen Oddbjørn et. al.: Kirker i Norge. 1700-tallet. Skjønnhetens århundre, ARFO, 2001

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • J.L. Quisling: Gjerpen – en Bygdebok – Gaardshistorie I, Kristiania 1921
  • Thoralf Gjone: «Kirke, prester og menighetsliv» i Solum bygds historie. Bind I Bygdehistorie, Skien 1965, side 287 ff
  • Hans Cappelen:«Fordums pomp og prakt. Solum kirke i privat eie til 1850-årene», Varden 24.3.1962 (om våpenskjold på gallerifronten og kirkestolen på veggen)
  • Hans Cappelen: «Talende våpenskjold», Varden 2.7.1966 (om identifisering av våpenet til Brügmann på gallerifronten)
  • Hans Cappelen, «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» Ætt og Annet nr 112, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2020, side 25-27

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]