Hopp til innhold

Frederik Georg Adeler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fredrik Georg Adeler»)
Frederik Georg Adeler
Slektsvåpenet fra Cort Adeler, og monogrammet til Frederik Georg Adeler, fra akvarell på Søndre Brekke gård.
Født25. aug. 1736[1]Rediger på Wikidata
Sjælland
Død1. nov. 1810[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Gjerpen
Embete
  • Fylkesmann i Telemark (1764–1771)
  • fylkesmann i Telemark (1773–1781)
  • fylkesmann i Aust-Agder (1781–1788)
  • fylkesmann i Vest-Agder (1771–1773)
  • stiftamtmann i Christiansand stiftamt (1781–1788) Rediger på Wikidata
EktefelleJuliane Ernestine de Cicignon (17621785)
Caroline Rudolphine Schubart (17961798)
FarFrederik Adeler
MorAnna Beate Rosenkrantz
SøskenConrad Wilhelm Adeler
Theodor Adeler
Marie Elisabeth Adeler
Frederikke Louise Adeler
BarnAnton Beatus Adeler
NasjonalitetNorge

Minneplate over Adeler på Solum kirkes kirkegård. Lagt av Telemark landsbruksselskap i 1937.

Frederik Georg Adeler (norsk også Fredrik) (født 25. august 1736 på Gundetved på Sjælland,[2] død 1. november 1810 i Gjerpen[3]) var en dansk-norsk amtmann, kammerherre og godseier, sønn av stiftsamtmann Frederik Adeler (1700–1766) og ektefelle Anna Beate Rosenkrantz, samt oldebarn til admiralen Cort Adeler. Frederik Georg Adeler arvet og bodde på den store godseiendommen Gjemsø kloster med herregård og hovedsete på Klosterøya i Skien.

Adeler ble utnevnt til amtmann i Bratsberg 30. juli 1764, 28 år gammel. Den 20. februar 1771 ble han mot sin vilje forflyttet til Lister og Mandals amt, fordi «hans forkjøpsret til trælast, som eier av Gimsø, kom i strid med hans embede». I 1773 blev han etter søknad igjen ansatt i Bratsberg, men på betingelse av at hans trelasthandel ble besørget av amtmannen i Buskerud. I 1781 ble han igjen flyttet, men nå som befordring til stiftamtmann i Kristiansand. Undersøkelsene i anledning Lofthusreisingen hadde brakt for dagen en del misligheter i hans forhold, nemlig den ulovlige og urimelige friskyss han tiltok seg på sine mange reiser mellom Kristiansand og Gimsøy i rent private anliggender. Han frasa seg embetet i 1787 og flyttet hjem til Gjemsø kloster.

På Gjemsø var han en foregangsmann i jord- og skogdrift, stiftet 1777 «Bradsberg Amts oeconomiske Opmuntringsselskab.» som utdelte medaljer og premier til bønder, og ga 70 mennesker husly en hel vinter etter Skiens store brann i 1777. Han hadde imidlertid ikke god forretningssans og fikk økonomiske problemer. Han solgte derfor i år 1800 Gjemsø klosters jord- og skogeiendommer i Øvre Telemark, sammen med diverse sagbruk, tomter med videre i Solum og Skien, til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (død 1828) i Skien.

Frederik Georg Adeler fikk i 1766 bygd Solum kirke. Han fikk utstyrt kirkens gallerifront med store malte monogramskjold og våpenskjold for Adeler, morens slekt Rosenkrantz, hans første kones slekt Cicignon og hennes morsslekt Brügmann.

Antakelig er det Frederik Georg Adeler som fikk bygd forvalterboligen som kalles Lagaardgården eller «Ladegården», og som i dag er Klostergata 32 på Klosterøya i Skien.[4]

Frederik Georg Adeler var først gift med Juliane Ernestine de Cicignon (1744—1799), datter av Ulrik Frederik de Cicignon (1698-1772) og Nicolaina Antoinette von Brügmann (1717-1759). Grunnet uoverensstemmelser, ble Adeler i 1785 separert fra sin kone. I 1796 giftet han seg på ny med Caroline Rudolphine Schubart (1760—1798) som var enke etter kammerjunker Jacob Løvenskiold, Rafnes.[5]

Adeler forbigikk sitt eneste overlevende barn, Anton Beatus, som hadde svak helse og som i 1818 ble gift med enken Mogensine Bentzen. Frederik Georg Adeler testamenterte i stedet herregården Gjemsø kloster og resten av eiendommene til sin danske brorsønn, amtmann og overpresident i København, lensbaron Frederik Adeler til Adelersborg, mens Anton Beatus fikk en livrente. Anton Beatus ble gift med enken Mogensine Bentzen, de flyttet til Christiania og fikk datteren Antonie C. E. Adeler gift med Christian Frederik Lassen, og disses sønn Cort S. A. Lassen byttet i 1849 slektsnavn til Adeler.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 116[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Adeler, Frederik Georg, Dansk biografisk Lexikon
  3. ^ Schneider side 252
  4. ^ Østvedt, Einar: «Den gamle Ladegården» , Tradisjonsrike bygninger i Skien, Byminner 15, Selskapet for Skien Bys Vel, Skien 1978, side 13.
  5. ^ Østvedt, Einar: Mogensine Bentzens memoarer, Selskapet for Skien bys vel, Skien 1963, og Schneider side 252.