Sameland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Sápmi)
Jump to navigation Jump to search
«Lappland» omdirigerer hit. Se også Lappland (andre betydninger).
Sameland strekker seg over hele Nordkalotten.

Sameland,[1][2][3][4] eller Sápmi, (nordsamisk Sápmi, lulesamisk Sámeednam, sørsamisk Saepmie) er den tradisjonelle betegnelsen på samenes nasjon.[trenger referanse] Sápmi ligger i Nord-Europa og omfatter de nordlige deler av Fennoskandia. Regionen strekker seg over fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Innenfor dette samiske kjerneområdet utgjør samene idag en minoritet på 5–10 prosent.[trenger referanse] «Sameland» tilsvarer «Sami eatnam» brukt av Isak Saba i den samiske nasjonalsangen fra rundt 1900.[4]

Det samiske flagget representerer Sápmi.
Reindrift er en tradisjonell næringsvei blant deler av den samiske befolkningen. Bildet er fra reinkalvemerking i Finland.

Samene i Norge, Sverige og Finland har sameting som politiske organ. Samiske organisasjoner fra alle fire land deltar i Samerådet.

Regionen har sitt eget fotballag, Same Spábbáčiekčanlihttu, som spiller i N.F.-Board, vant 2006 VIVA World Cup og var vertskap for 2008 arrangementet.

Landskap og klima[rediger | rediger kilde]

Det meste av Sameland ligger nord for polarsirkelen. I vest finner man fjorder, dype daler, isbreer og fjell - det høyeste er Kebnekaise. På svensk side av Sápmi preges landskapet av store elver. Lengst mot nordøst er det tundra, men uten permafrost.

Klimaet i Sameland er subarktisk, og vegetasjonen er derfor sparsom, bortsett fra i de mer skogrike traktene lengst mot sør. Den fjellrike vestkysten har betydelig mildere vintre og mer nedbør enn de store områdene i øst. Nord for polarsirkelen har Sápmi mørketid i vintersesongen og midnattssol om sommeren. Tradisjonelt deler samer året i åtte sesonger.

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Sameland har rike naturressurser - med et dyreliv av rein, ulv og bjørn i tillegg til et rikt fiske i sjø og elver. Det er også påvist forekomster av verdifulle mineraler: jernmalm på svensk side, gull på finsk side, kobber på norsk side, og nikkel og apatitt på russisk side.

De siste tiårene har man fått en økende erkjennelse internasjonalt og nasjonalt av at tradisjonell samisk bruk av naturressurser kan gi eiendoms- og bruksrettigheter[5].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Balto, Samuel J. (1861-1921) (1980). Med Nansen over Grønlandsisen i 1888: min reise fra Sameland til Grønland. Tromsø: Universitetsforl. ISBN 8200054225. 
  2. ^ Innovasjoner i samisk reiseliv. [Alta]: Finnmarksforskning. 2000. ISBN 8275710812. 
  3. ^ Stordahl, Vigdis (1996). Same i den moderne verden: endring og kontinuitet i et samisk lokalsamfunn. Karasjok: Davvi Girji. ISBN 8273743012. 
  4. ^ a b En Juridisk reise til Sameland. Oslo: Fondet til fremme av forskning på privatrettens område. 1992. ISBN 8272361019. 
  5. ^ Om land og rettigheter til ressurser på Samtingets nettsted, lest 9.1.2014.[død lenke]