Ruse (by)

For fiskeredskapet ruse, se teine

Ruse
Dohodno Zdanie
Land		Bulgaria
Oblast		Ruse
Kommune		Ruse
Ligger ved		Donau
Postnummer		7000
Retningsnummer		082
Areal		127,12 km²
Befolkning		140 537 (2024)
Bef.tetthet		1 105,51 innb./km²
Høyde o.h.		45 meter
Nettside		www.ruse-bg.eu/
Ruse 43°50′40″N 25°57′14″Ø
Ruse på Commons

Ruse (også Rousse eller Russe; bulgarsk Русе) er en by langs Donau i Ruse oblast, nordøst i Bulgaria. Byen er med sine ca. 166 056 innbyggere den største bulgarske byen langs elven og den femte største i landet.

Sentrum av Ruse er oppført på 1800- og 1900-tallet i nybarokk- og nyrokokkostil. Vennskapsbroen Giurgiu-Ruse krysser elven øst for sentrum og er den eneste broen over Donau mellom Bulgaria og Romania inntil Calafat-Vidinbroen blir ferdig.

Etymologi

Det antas at byen har fått sitt navn fra det tidligere maktsentrumet i området, nemlig Tsjerven som på bulgarsk betyr «rød». Et synonym med tsjerven er rous og dette adjektivet går igjen i flere slaviske språk. Ordet er i slekt med det franske rouge og det latinske rusos. Tyrkerne brukte en diminutivsform, Rustsjuk (Rusçuk).

Geografi

Ruse ligger langs Donaus høyre bredd ved utløpet av Rusenski Lom. På motsatt side av elven ligger den rumenske byen Giurgiu. Ruse ligger 320 km fra hovedstaden Sofia og 200 km fra den bulgarske kysten av Svartehavet.

I elven finnes ved Ruse to undervannsterrasser og på land tre terrasser. Terrassene på land går fra henholdsvis 15 til 22 meter, 30 til 66 meter og 54 til 65 meter. Gjennomsnittshøyden er 45,5 moh. Byen ligger innenfor en ellipse på 11 kilometer langs elven og strekker seg fra munningen av Rusenski Lom og Srabtsjetohøyden (bulgarsk: Сръбчето) (159 moh) i sørvest til den tidligere Matey-øya (Матей) som nå tilhører fastlandet, i nordøst. I løpet av det tyvende århundret har byens vestlige del gjennomgått store endringer, bl.a. ved at utløpet av Rusenski Lom er flyttet mot vest og ved at elvebredden og skipsleden er flyttet lengre nord.

Historie

Antikken og den tidlige middelalderen

Romersk inskripsjon fra Sexaginta Prista-festningen

De tidligste sporene etter bosetting i området stammer fra 2000 til 3000 år f.Kr., da pottemakerkunst, fiskeri, landbruk og jakt utviklet seg. Utgravninger har avslørt flere funn som tyder på at stedet ble angrepet av nabostammer og at det dessuten ble utsatt for naturkatastrofer. Gamle helligdommer er funnet i nærheten av byen, bl.a. en figur av en svanger kvinne, en fruktbarhetsgudinne.

De trakiske bosettingene ble senere overtatt av et romersk militær- og sjøfartssenter under Vespasian (69-70 etter Kristus) som del av et forsvarssystem langs den nordlige grensen av Moesia. Byen ble kalt Sexaginta Prista eller «byen med de seksti skipene» (fra latin sexaginta – «60» og gresk: pristis – en spesiell type marinefartøy, avledet av de 60 kaiplassene i nærheten. Festningen lå på hovedveien mellom Singidunum (dagens Beograd) og donaudeltaet og ble ødelagt i det sjette århundret av avarer og slavere. Den ungarske historikeren Felix Philipp Kanitz var den første til å identifisere Sexaginta Prista som Ruse, men også Škorpil-brødrene påviste senere forbindelsen ved å studere inskripsjoner, mynter, inngraveringer og dagliglivets gjenstander. En inskripsjon fra Diokletians herredømme beviser at byen ble gjenoppbygget som praesidium (en større festning) etter at den ble ødelagt av goterne i 250 etter Kristus.

Byen eksisterte frem til 400-tallet. Seinere oppstod bosetningen og festningen Tsjerven (bulgarsk: Червен, engelsk: Cherven) ved Rusenski Lom sør for dagens Ruse, og denne eksisterte frem til osmanene overtok området.

Det andre bulgarske kongeriket og Det osmanske riket

Ruse langs Donau i 1824

I det 13. og 14. århundret, under det andre bulgarske riket utviklet det seg ved de gamle romerske ruinene, en forskanset bosetting kalt Rusi. Bosettingen gikk også under navnet Golyamo Yorgovo (bulgarsk: Голямо Йоргово) og er første gang nevnt i 1380. Senere styrket byen sin posisjon som et viktig senter for handelen med landene på motsatt side av Donau, inntil den ble erobret av osmanene i 1388.

Under det osmanske styret ble byen ødelagt som svar på et mislykket frigjøringsforsøk i 1595 av en forent valakisk-bulgarsk hærstyrke, under ledelse av Mikael den Modige. Etter gjenoppbyggingen i årene som fulgte, ble Ruse oversatt med Rusçuk (tyrkisk for lille Ruse), og innen det 18. århundret hadde byen igjen en stor festning. Senere utviklet byen seg til den viktigste av de osmanske byene langs Donau og ble administrasjonssted for Tuna Vilayet (Donauprovinsen) som strakk seg fra Varna og Tulcea til Sofia og Niš. Ruse var residens for Mitchat Pascha.

Avisen ”Dunav” ble etablert som den første trykte avis i Bulgaria og på bulgarsk. Noen bulgarske skoler ble også grunnlagt. Gatene ble omdøpt og nummerert for første gang i Bulgaria. Postkontor, sykehus og gamlehjem ble opprettet. Tre imperier møttes her for å drive handel: Østerrike-Ungarn, Russland og det britiske imperiet opprettet konsulater i Rustsjuk. Bosettingen vokste og utviklet seg til en moderne by. Landbruksinstituttet Obraztsov Chiflik ble etablert i 1865, på stedet hvor den engelske konsulen hadde sin gård, og det ble det første moderne gårdsbruket i hele Det osmanske riket på den tiden.

Ruse utviklet seg til en senter for den bulgarske nasjonale oppstanden og hadde hovedkvarteret for den bulgarske revolusjonære sentralkomiteen.

Skipstrafikken på Donau bidro til byens utvikling og det gjorde også den første jernbanelinjen i landet, som gikk fra Ruse til Varna og som ble åpnet 7. november 1866. Varna ble den første endestasjonen for Orientekspressen.

Det frie Bulgaria

Etter at den var befridd fra Det osmanske riket 20. februar 1878, var Ruse et av landets økonomiske sentra og hovedsete for bulgarsk skipsfart. Ruse hadde over 26 000 innbyggere og var den største byen i fyrstedømmet Bulgaria. Stor utbygging i denne perioden forandret byens arkitektoniske uttrykk til et typisk sentraleuropeisk uttrykk. Nasjonale nyetableringer fant også sted i Ruse, herunder den første privatbanken (Girdap), et forsikringsselskap, handelskammer, bygging av skip i metall og værstasjon.

Etter knjaz Alexander Battenbergs abdikasjon i 1886 og som en reaksjon på styret til statsminister Stefan Stambolov, gjorde en gruppe prorussiske offiserer oppstand i Ruse. Oppstanden ble slått ned med hard hånd og 13 av lederne ble raskt dømt til døden og henrettet i nærheten av byen. Hendelsen førte til en allmenn fordømmelse. Årtier senere, i 1934, samlet lokale innbyggere sammen til et fond og bygde et monument på retterstedet. Monumentet ble ødelagt i 1940 og gjenoppført i 1966 omtrent på det samme stedet.

Den andre verdenskrigen og kommunismen

Mellom den første og den andre verdenskrigen og etter at Sør-Dobrudsja var tapt til Romania, avtok betydningen av byen for den nasjonale økonomien. Befolkningens størrelse ble også mindre og Ruse var ikke lenger landets nest største by, men ble raskt forbigått av Sofia og Varna. En rekke store selskaper forlot byen og samtlige utenlandske konsulater ble stengt, med unntak for det russiske som fremdeles er i virksomhet.

Gjenforeningen av Sør-Dobrudsja til Bulgaria i september 1940 var gunstig for gjenreisningen av byens ledende rolle. Den ble senter i provinsen og den økonomiske aktiviteten økte igjen. Oppføringen av broen mellom Ruse og Giurgiu i 1954 og den raske industrialiseringen ga ytterligere næring til utviklingen. Ruse ekspanderte igjen og ble et nav for økonomisk virksomhet, transport, kultur og utdanning. Entreprenørvirksomhet, kjemisk og lettere industri ekspanderte og byen ble universitetssentrum. Under folketellingen i 1985 hadde byen en befolkning på mer enn 186 000.

Kommunismens fall og det demokratiske Bulgaria

Tidlig på 1980-tallet gikk Ruse inn i en mørk fase i sin historie. Verachimfabrikken var oppført i Giurgiu og bidro til luftforurensning mellom 1980 og 1987, med stor innvirkning på byens virksomhet. Befolkningens størrelse ble redusert og 15 000 personer flyttet ut mellom 1985 og 1992. Den rumenske virksomhetens forurensning opphørte i 1987, for øvrig under sterkt press fra miljøvernorganisasjoner mot de kommunistiske ledelsen i så vel Bulgaria som Romania. Organisasjoner som for eksempel Ekoglasnost, utførte demonstrasjoner over hele landet og bidro sterkt til en dreining mot et demokratisk styresett.

I løpet av 1990 fikk Ruse føle virkningen av den økonomiske krisen i Bulgaria. De fleste store selskapene opplevde nedgang og arbeidsløsheten økte, noe som igjen førte til bølger av emigrasjon. Etter 2000 har byen stadig gjenvunnet sin tidligere ledende rolle.

I dag er Ruse en stor bulgarsk by med en befolkning på mer enn 170 000 og et av de viktigste sentrene for kultur og økonomisk virksomhet i den nordre delen av landet. Landets tiltredelse i EU har gitt håp om gunstig utvikling lokalt gjennom nye investeringer og muligheter for å drive internasjonal økonomisk virksomhet.

Kultur

Teater- og musikkliv

Ruse har et eget teater og et eget operahus. Ruse offentlige opera ble stiftet i 1949 og etterfulgte dermed et operaselskap fra 1914. Ruse filharmoniske orkester ble dannet i 1948.

Museum

I byen finnes bl.a. Ruse regionale historiske museum, et naturvitenskapelig museum, Kaliopahuset (museum for urban livsstil), det nasjonale transportmuseet og et kunstgalleri.

Byggverk

Ruse sentrum er karakteristisk med sine mange bygårder og offentlige bygninger i nybarokk-og nyrokoko-stil. Byen ble gjerne kalt lille Wien. Tilnavnet var uttrykk for at påvirkningen i byggestil kom fra den tidligere hovedstaden i Østerrike-Ungarn. Reguleringsplanen for Ruse fra 1893 bestemte bl.a. at «Alle fasader i Ruses hovedgater skal være rikt dekorert».

• 
  Battenbergpalasset, idag historisk museum
• 
  Frihetsmonumentet
• 
  Den katolske bispegården
• 
  Hovedkvarter for DSK-banken

Viktige nasjonale bygg er blant andre Dohodno Zdanie som inneholder folketeateret Sava Ognjanov, kunstgalleriet, biblioteket, musikkskolen, domstolsbygningen og den katolske kirken. Ovenfor rådhuset står Frihetsmonumentet (av den italienske skulptøren Arnoldo Zocchi).

Ved bredden av Donau ligger et 22 etasjer høyt hotell, og fra det har en god utsikt over byen, elven Donau, havna og Romania på andre siden av elven. Like ved hotellet står et monument over hærføreren Stefan Karadzja.

Det største monumentet i Ruse er «Pantheon for gjenfødte helter», der 30 berømte frihetshelter ligger gravlagt. Ved den nye jernbanestasjonen ligger et festningstårn fra den osmanske tiden.

Omgivelser

Klippekirken i Basarbovo er den eneste klippekirken i Bulgaria som er i drift

Nord for Ruse, om lag seks kilometer fra sentrum av byen, ligger den såkalte «Vennskapsbroen», som med en lengde på 2,8 kilometer er den lengste stålbrua i Europa. Den har to etasjer, en for biler og en for jernbane. Brua ble bygget i 1954 og restaurert i 2003.

Elleve kilometer mot øst ligger skogsparken Lipnik med hotell og idrettsanlegg.

I sørøstlig retning, langs elven Rusenski Lom ligger betydelige severdigheter. Basarbovski kloster ved landsbyen Basarbovo er det eneste klippekloster i bruk i Bulgaria. Naturparken Rusenski Lom omfatter bl.a. kulturminnesmerkene klippekirkene i Ivanovo, som står på UNESCOs verdensarvliste og middelalderbyen og festningen Tsjerven.

Økonomi og infrastruktur

Ruse er en industriby (jordbruksprodukter, maskinbygging, konstruksjon av elvebåter med mer). I omgivelsene rundt byen blir det produsert sukkerbiter og vindruer.

Samferdsel og kommunikasjon

Ruse har den største havnen ved Donau i Bulgaria. Videre er byen et viktig knutepunkt for vei- og jernbanenettet i den nordlige delen av landet. Byens jernbanestasjon ble oppført i 1867, ved åpningen av landets første jernbanestrekning som gikk fra Ruse til Varna. Linjen ble trafikkert av bl.a. Orientekspressen. Jernbanenettet fra byen strekker seg nå til Sofia, Varna og București. Ruse har to jernbanestasjoner for passasjertransport: Central og Razpredelitelna, og ytterligere to for fraktekspedisjon. I byen finnes det intercity busslinjer som knytter Ruse til byer over hele landet og til de øvrige europeiske land. Busslinjene opereres fra to stasjoner: sør og øst.

For den lokale passasjertrafikken er det opprettet 30 buss og trolleybusslinjer. I tillegg kommer busslinjer til forstedene.

En tidligere militær flyplass 15 kilometer sørøst for Ruse, ved landsbyen Shtraklevo har rullebane tilstrekkelig for de største sivile fly. Flyplassen er for tiden stengt (2009), men den bulgarske regjeringen arbeider for å få den åpnet for sivil trafikk.

Vennskapsbroen over til Giurgiu er inntil fullføringen av Calafat-Vidinbroen den eneste broen over Donau mellom Bulgaria og Romania.

Ruse har også et 210 meter høyt TV-tårn med utsiktsplattform.

Utdanning

Ruse har en høyskole for maskinkonstruksjon og jordbruk.

Vennskapsbyer

• Volgograd, Russland
• Bratislava, Slovakia
• Saint-Ouen, Frankrike
• Giurgiu, Romania
• Peristeri, Hellas
• Huainan, Folkerepublikken Kina
• Lisboa, Portugal
• Bijeljina, Bosnia og Hercegovina

Kjente personer fra Ruse

• Tonka Obretenova (baba Tonka) bulgarsk revolusjonær
• Albert Aftalion, fransk økonom og konjunkturteoretiker
• Elias Canetti, forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur 1981
• Stefan Tsanev, forfatter
• Veselin Topalov, bulgarsk sjakkmester
• Tanju Kirjakov, olympisk mester i pistol og luftpistol
• Venelina Veneva, internasjonal friidrettsutøver (høyde)

Kilder

• «(en) Guide Bulgaria». Besøkt 16. november 2009. 
• «(en) History of Rousse». Arkivert fra originalen 13. april 2010. Besøkt 16. november 2009. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Rousse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Rousse – galleri av bilder, video eller lyd på Commons