Abdikasjon

Wiktionary: abdikasjon – ordbokoppføring

Napoléon signerer sin abdikasjon i slottet Fontainebleau 4. april 1814

Abdikasjon (latin: abdicatio «å frasi», fra ab «fra» og dicare «å si») er handlingen hvor en regjerende monark gir avkall på sin verdighet.

Kjente abdikasjoner

I moderne tid er sannsynligvis abdikasjonen til den britiske kongen Edvard VIII den mest omtalte. Han frasa seg retten til tronen for å gifte seg med amerikanske Wallis Simpson.

Andre

• Diokletian, 305
• Karl V av det tysk-romerske rike, 1556
• Napoléon Bonaparte, 1814
• Peter IV av Portugal, 1826
• Thành Thái, vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet, 1907
• Vilhelm II, 1918
• Bao Dai av Vietnam, 1955
• Sabah al-Amhad al-Jabir as-Sabah, emir av Kuwait, 2006
• Beatrix, dronning av Nederland, 2013
• Benedikt XVI, pave og monark i Vatikanstaten, 2013
• Albert II, belgiernes konge, 2013
• Juan Carlos I Spanias konge, 2014

I Norge

Grunnloven regulerer ikke spørsmålet om Kongen har rett til å abdisere, men det er heller ingen ordning for å tvinge en monark til å beholde kongeverdigheten. Prins Christian Frederik abdiserte imidlertid høsten 1814 til fordel for svensk union, og kong Haakon VII nevnte muligheten i 1940. Statsrettslig sett er det dermed antatt at dersom Kongen skulle ønske å abdisere er dette opp til ham selv.

Eksterne lenker

• Om abdikasjon, fra Språkrådet